Nerdrum den 15.10.07

 

Forum for Menn og Omsorg:

 

www.krisesenter.org

 

 

Høringsuttalelse til Justis- og politidepartementets Høringsnotat av 27.06.07 om:

 

Forslag til endringer i saksbehandlingsregler om besøksforbud

 

http://www.regjeringen.no/upload/JD/Vedlegg/Høringsnotat%20besøksforbud.pdf

 

 

 

Forum for Menn og Omsorg (heretter FMO) er et nettverksinitiativ som vesentlig befatter seg med fedres muligheter for å følge opp sine barn etter skilsmisse/samlivsbrudd. Vi følger mange rettslige prosesser på nært hold, og er vel kjent med tilfeller hvor det fra mødre eller også systemhold fremsettes påstander om angivelige straffbare forhold som i sin konsekvens bidrar til å vanskeliggjøre forholdet mellom far og barn, samt øke konfliktnivået i saken.

 

FMO har hatt kontakt med relativt mange fedre som har vært utsatt for forsøk på besøksforbud etter strprl § 222a. I de aller fleste sakene er besøksforbud blitt opphevet i forhørsretten, noe vi spesielt i de tilfellene vi har hatt anledning til å følge på nært hold, oppfatter som en klar rettssikkerhetsgaranti. Disse fedrene har måttet kjempe ekstra hardt for å bli renvansket for usaklige beskyldninger og dessuten pådratt seg økonomiske utgifter til advokathjelp.

 

En obligatorisk rettslig overprøving av påtalemyndighetens beslutning må fortsatt være hovedregelen. Vi er kjent med Justis- og politidepartementets (JD) Høringsnotat av 15.10.01 om besøksforbud i felles hjem m.m. og registrerer at JD ikke gir seg med tanke på å svekke rettssikkerheten til mistenkeliggjorte menn/fedre. Sammenlignet med høringen i 2001/2002 er nærværende notat meget spinkelt og uten referanser til undersøkelser om rettstistanden eller praksis ved de forskjellige påtaleenhetene.

 

Et flertall av høringsinstansene i 2001/02 gikk vesentlig imot å oppheve obligatorisk rettslig overprøving, og enkelte ville sogar at også ”negative” beslutninger (hvor besøksforbud ikke ble ilagt) ble bragt inn for retten. FMO støtter sistnevnte syn da man dermed ville få en ryddigere oversikt over rettstilstanden. Nærværende høringsnotat mangler vesentlig informasjon om hvordan dagens ordning blir praktisert. Forslaget er strengt tatt ikke begrunnet med annet enn interne innspill, men uten adresse.

 

Hvor kommer dette fra? Den statsfeministiske lobbyen som har funnet ut at for mange mistenkeliggjorte fedre får medhold i retten under henvisnig til at samværsretten ikke skal reguleres av strprl § 222a slik aggressive mødre prøver seg på? Er forslaget et forsøk på å skjule at krav om besøksforbud misbrukes av kvinner/mødre for å ramme menn/fedres muligheter for å følge opp sine barn?

 

JD presenterer kun ett tall, en opplysning fra Domstolsadministrasjonen om at det i 2006 ble registrert 2467 saker om besøks- eller kontaktforbud i norske tingretter. Det mangler elementær differensiert statistikk over disse sakene: Hvor mange sammenlignet med tidligere år; hvor mange ”negative” beslutninger på påtalemyndighetsnivå vs ”positive”. Det mangler også tall på hvor mange beslutninger som blir opphevet vs stadfestet. Videre mangler det tall på hvor mange rettsavgjørelser som blir kjæret videre i rettssystemet og av hvem – påtalemyndighet eller påstått overgriper – og behandling og utfall av disse kjæremålene.

 

Høyesteretts kjæremålsutvalg avsier jevnlig kjennelser om besøksforbud, f.eks 21.06.07 hvor Lagmannsrettens avgjørelse om ileggelse av besøksforbud oppheves grunnet ”uriktig faktum” som saksbehandlingsfeil. Rettspraksis utvikler seg dynamisk får man anta, men høringsnotatet sier intet om ”gjeldende rett” etter forrige lovendring (pr 10.01.03) i forhold til lovforarbeidene (ot.prp. 109 (2001-02), f.eks om muligheter for begrensninger i besøksforbud av hensyn til gjennomførbarhet av samvær. Problemstillingen omkring samvær er klassisk, men typisk nok ikke berørt av JDs statsfeminister.

 

JD presenterer ingen kvalitative synspunkter på hvilke sakstyper som omfattes av krav om besøksforbud. Er det en videreføring av notatet fra 2001 hvor kamp mot kvinnevold og unyanserte familievoldsoppfatninger fortsatt dominerer uten en et eneste kvalifisert empirisk belegg? FMO finner det påfallende at JD velter hele dokumentasjonsbyrden over på høringsinstansene når det gjelder tall og erfaringer, tidsforbruk og andre ”effektivitetshensyn” JD later til å være opptatt av. FMO tar selvsagt høyde for at det finnes legitime grunner for å ville ilegge besøksforbud hvor det er tale om reelle farer, men finner grunn til bekymring når det gjelder bevis- og dokumentasjonkrav, eller ”sannsynlighetsovervekt” <sic>.

 

Vårt syn på notatet av 15.10.01 er kommentert i dette brevet:

www.krisesenter.org/pdf/besoksforbud_justisdepartementet_15.07.02.pdf

FMO retter oppmerksomheten mot misforholdet mellom kjønnenes rettsbeskyttelse og mellom straffesak og besøksforbudssak. Det er i realiteten ingen beviskrav i besøksforbudssaker og mannen har ikke rett til offentlig oppnevnt forsvarer med mindre han samtidig er siktet. Dette er en opplagt systemfeil som dessverre nok er intendert for å gi kvinner/mødre særbehandling. Sammenblandingen mellom hensyn til barnets selvstendige behov for kontakt med far og mødres eventuelle behov for beskyttelse er ikke utredet av JD.

 

Nærværende høringsnotat er utilfredsstillende med tanke på konsekvensene av opphevelse av obligatorisk rettslig overprøving. De alternative rettssikkerhetsgarantier JD mener å ha utredet kan ikke aksepteres da de som forbud er rettet mot i varierende grad er klar over sine rettigheter. FMO anbefaler JD å utrede hele besøksforbudsinstituttet på nytt, og imøteser en grundigere utredning hvor også forskning på empirisk tallmateriale fremkommer i klartekst. Ingen av de angivelige grunnene for å forandre loven på dette punkt er dokumentert, verken effektivitetshensyn eller andelen av stadfestelser.

 

FMO imøteser også fokus på misbruk av besøksforbud i sakskomplekser hvor sivilsaks- og straffesakselementer tangerer hverandre vedrørende Barnefordeling. Falske overgrepspåstander i kombinasjon med samværssabotasje ligger i bunnen av mange krav om besøksforbud. Heldigvis har vi sett en del eksempler på at retten ikke uten videre godtar forsøk på samværssabo ved hjelp av besøksforbud. Våre erfaringer er kun anekdotisk evidente, men tilsier at man fra JD ser mer nyansert på behandling av besøksforbudsreglene.

 

Ole Texmo, Forum for Menn og Omsorg. Redaksjonen avsluttet 15.10.07 kl 21.30