Voldtekt av rettsstaten

 
Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

 
En oppsiktsvekkende uttalelse fra politiinspektør Hanne Kristine Rohde ble formidlet 010.09.10, først på NRK radio, deretter gjentatt og utvidet i nyhetsinnslag på NRK2 fjernsyn samme dag. Tema var og er voldtektssaker og den høye prosenten av frifinnelser og henleggelser. Rohde sa følgende: ”At en voldtektssak ender med frifinnelse eller henleggelse betyr ikke at kvinnen ikke er blitt trodd”. Underteksten er ikke til å ta feil av: strenge beviskrav medfører at voldtektsmenn slipper unna: den uhjemlede hovedregelen sier at kvinner alltid snakker sant om påståtte overgrep,.

Kvinner lyver aldri om voldtekt. For å understreke budskapet tilføyde Rohde for sikkerhets skyld: At en sak blir henlagt betyr ikke at man tror på mannen. Anledningen for uttalelsen var en konferanse arrangert av Kirkens Nødhjelp og Norske Kvinners Sanitetsforening. Et nytt omfangsestimat ble lansert: til sammen 26 000 voldtekter og voldtektsforsøk hvert år. Hvordan taller er beregnet fremkommer ikke i nyhetsoppslaget. Men det vises til en doktoravhandling. Det skapes inntrykk av store mørketall, med henvisning til en doktorgrad virker det hele troverdig. Tilsynelatende

Nyhetsoppslaget har ingen konkrete etterprøvbare referanser. Den som vil sjekke om tall og forståelse stemmer, må gjøre jobben selv. Under enhver omstendighet er det drøyt av en politijurist å flagge et syn om at frifinnelser reellt sett er uriktige, tilsvarende for henleggelser. Det fins mange kategorier av henleggelser, to typer kodet ”intet straffbart forhold anses bevist” og ”åpenbart grunnløse påstander” respektive er meget vanlige. Offisielle statistikker fra ulike nivåer i straffesakskjeden viser at relativt mange anmeldelser blir henlagt etter etterforskning.

Dette inntrykket ønsker ikke Rohde å nyansere. At hun drar i tvil frifinnelser, er et grovt overtramp i forhold til menneskerettigheter Norge offisielt har anerkjent og forpliktet seg til å respektere. Men Norge er dømt flere ganger for brudd på ”Uskyldspresumpsjonen” (EMK art 6.2) som sier at man er å anse som uskyldig inntil det motsatte er bevist. Er det pinligheten rundt bruddene Norge har gjort seg skyldig i Hanne Kristine Rohde ønsker å motvirke ved å retorisk overprøve frifinnelser? For voldtektssaker er frifinnelsesprosenten vesentlig høyere enn for andre straffesaker.

Årsaken er neppe kun de strenge beviskravene Rohde kan mistenkes for å ville undergrave. Mange påstander er rett og slett falske: strategisk motivert usanne. Dette vet politiet. Riksadvokaten har signalisert at påtalemakten må heve terskelen for å fremme voldtektssaker for retten. Han kan med fordel ta politiinspektør Rohde spesielt i skole slik hun velger å uttale seg. Doktoravhandlingen NRK kobler til det nye tallestimatet på 26 000 er begått av medisineren Helle Nesvold ved voldtektsmottaket, Oslo kommunale legevakt. Hennes studie om saksflyten gir ikke empirisk belegg for omfangstall. Har NRK glemt kildekritikken?