Voldtekt av forstanden


Av Ole Texmo, Forum for Menn og Omsorg (FMO)

VG kjørte sin serie ”Kvinner drept av sine menn” fra mandag 12. november 2007 med bilder av de drepte og gripende historier fra deres pårørende. Justisminister Knut Storberget lanserte sin bok ”Bjørnen sover” om vold i familien samme uke. Flere riksdekkende medier hev seg på bølgen. Tre kronikker i VG 14.11, 16.11 og 23.11.07 fulgte raskt opp VGs serie, men uten forsøk på nyansering av det hovedinntrykk av norske menn som markedsføres.

”Menn som dreper”

Stemningen bør nå ha roet seg slik at det bør være mulig å nå frem med noen motforestillinger til det inntrykket som forsøkes skapt bl.a gjennom utsagn fra psykiatriprofessor Gustav Wiig i VG 14.11.07: ”norske æresdrap er vanlig, hevder den anerkjente voldsforskeren”. Hvor tjent media og samfunn er med å anerkjenne fagfolk som uttrykker seg slik psykiater Wiig gjør, kan vi la ligge. Mer interessant er det å se hvilke konkrete synspunkter som underbygger VGs budskap som høyt prioritert og profilert satsning med medial effekt. Krisesenterleder Wenche Karlsen tipper og tror vel meget i sin kronikk ”Menn som dreper” 14.11.07, men er konkret nok til å foreslå lavere terskel for å få voldsalarm og besøksforbud. Som om der eksisterte noen bevis- og dokumentasjonskrav utover kvinners selverklæringer i slike tilfeller.

”Likestillingens bedrag”

Tove Smaadahl og Kjersti Botnedal, også de fra krisesenterbevegelsen, påstår i kronikken ”Likestillingens bedrag” 23.11.07 at det er ideen om et likestilt samfunn som skjuler menns vold mot kvinner bak kjønnsnøytrale termer. Som om familievold, partnervold og familietragedier er synonymt med annet enn menns (påståtte) vold mot kvinner og barn. Nettverks- og lobbyfeministene har i lang tid sørget for å undergrave metode og empiri slik at det nå er omtrent umulig å forholde seg nøkternt til (påstått) forekomst av vold og overgrep i samfunnet, enten de rammer kvinner og barn eller menn. Likestillingens bedrag ligger nok på et helt annet plan, og det er unektelig en smule parodisk at feministene Smaadahl og Botnedal skylder på feminismens egen gjøkunge.

Jussen som problem

Lar vi kvinner fra krisesentrene sette dagsorden, går det over styr. Men dessverre går det ikke bedre når menn som justisminister Knut Storberget (”Offerets stilling”) og politiinspektør Curt A. Lier (”Politiets makt og avmakt”) 16.11.07 forsøker å rede ut jussens muligheter. Å bruke lov og rett til å forstå og regulere menneskelige situasjoner hvor emosjoner tar overhånd har lenge vært dødfødt. Det har jussens egne profesjoner og institusjoner sørget for. En grunn er justisvesenets manglende evne og vilje til å knesette prinsipper om bevis- og dokumentasjonskrav som kan skille mellom sanne og falske påstander om vold og overgrep. En annen er mangel på begreper om dømmekraft til å skille det enkelte fra det almene; det kjente fra det ukjente. Hysteri og mørketallsmagi basert på forestillinger om store skjulte omfang av vold har gode vilkår i politi og domstol. Redelighetskrav må vike. Domstolene produserer justismordene som hovedsaklig handler om overgrep mot kvinner og barn. I mange av de saker som er gjenopptatt og resultert i frifinnelse ble det aldri begått overgrep.

Tallenes grunnlag

I VGs serie refereres det til 72 kvinnedrap begått av menn fordelt på 7 år. For ordens skyld: Det er ikke mitt poeng å bagatellisere dette tallet, heller ikke lidelsene til de etterlatte. I VG 14.11.07 siteres Gustav Wiig med fete typer: ”etnisk norske menn begår æresdrap”. I andre medier som Dagsavisen kommenterer Trine Andreassen i ”Da han drepte henne” 17.11.07: ”Norske menn banker kvinnene sine uføre og døde”. Hørt den før? Da Amnesty timet sin kampanje opp mot TV-aksjonen for to år siden het det at hver fjerde norske kvinne ble ”raped or beaten to death”. Alternativ til Vold (ATV) har ved gründer Per Isdal og nettverksfeminist Jørgen Lorentzen formidlet utsagn som ”100 000 menn mishandler sine koner og samboere”. Når lobbyvirksomheten er vel etablert i media og forvaltning, er volden blitt daglig og grov. I VG 16.11.07 leser vi i en Faktaboks at ATV Oslo blir kontaktet av 300 menn årlig.

Tallenes tale og utlegning

Da Knut Storberget lanserte sin bok samme uke VG kjørte sin serie for fullt, fikk ATV og deres virksomhet viktig markedsføring. Vi kunne lese på VG nett (15.11.07) tall hentet fra boken, men ingen konkrete referanser. Tallene som ble lagt frem på lanseringen viser at 98 510 kvinner er ”utsatt for grov vold i samlivet, (…) undersøkelsen basert på svarene fra 4618 personer”. Vi får ikke vite noe om utvalgsrepresentativitet, smale eller vide definisjoner, eller andre metodiske forbehold. Skillet mellom episodisk partnervold sett utfra et livsløpsperspektiv og patriarkalsk terrorisme definert som grov kvinnemishandling nyanseres ikke med tanke på omfang. Tallene virker kjente. Det viser seg etter en smule kildekritikk at det er de samme tallene Amnesty påberopte seg i 2005, da forskerne som stod bak NIBR-undersøkelsen (rapport 2005:3), måtte ut i media og dementere måten tallene ble brukt på (Dagbladet  26.10.05 ”Tallenes tale” og 15.11.05 ”Misbruk av forskning”).

Hanne Harlems dictum

98 510 mishandlede kvinner passer ikke så verst med de 100 000 ATVs aldri har måttet ta seg bryet med å beregne metodisk eller empirisk. Voldsforskerne må på banen for å nyansere slik de måtte i 2005, om ikke annet så for sin akademiske integritet. Vilkårene for å gjøre karriere på antatt store omfang av vold og overgrep er for tiden gunstige, gitt at man ikke maser for mye om metodekrav. At justisministre ikke er like nøye med empirisk grunnlag og definisjonsmessig legitimering har vi sett eksempler på før. 06.03.01 kom Hanne Harlem med følgende utsagn i en VG-kronikk: ”Nå kan mannen dømmes for voldtekt selv om han ikke har brukt vold eller trusler om vold. Det kan være nok at han for eksempel har truet med å sette ut rykter om kvinnen, eller truet med skilsmisse”. Ikke så merkelig at mørketallene vokser.

Knut Storbergets revolusjon

Justisminister Storberget er på hugget for tiden, vil avskaffe vold mot kvinner, og bedyrer at ”vi har ikke gjort nok”. Han vil snu opp ned på rettsprosessen, innføre fulle rettigheter for ”ofrene” – lenge før rettskraftig dom foreligger og uskyldspresumpsjonen fremdeles må være gyldig. På nyåret kommer handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Tidligere justisminister Harlems utvidete voldtektsdefinisjon er absurd langt utover sin rettskildekritikkløshet. I dagens norske samfunnsklima har omfangsestimater basert på uetterrettelige subjektive og inkommensurable voldsdefinisjoner gått av henglene for lengst. Tar vi ikke til vettet nå, må vi slite med minst en ny vekstnæring: Overgrepsindustrien. Og gjenopptakelseskommisjonen for justismord må ha mer ressurser. Storberget har gjort nok. Forstanden trenger krisepsykiatri.