Undersøkelser viser

 

Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

 

 

Førsteamanuensis Inge Kvaran går i Adresseavisens kronikk ”Delt bosted til barns beste?” 14.04.08 mot delt bosted, med henvisninger til flere undersøkelser. Kildekritikk viser at Kvarans påberopelser ikke holder  - verken akademisk eller argumentativt.

 

 

Kvaran viser til ”Moxnes m.fl 1996-2000” som belegg for å hevde at hovedomsorg til mor viderefører etablert skjevfordeling akseptert av fedre. Referansen til en serie undersøkelser med ulike problemstillinger er ikke nødvendigvis korrekt med hensyn til spørsmålet om for eller imot delt omsorg; alle relevante fordelings- og forhandlingspraksiser er heller ikke nødvendigvis reflektert i ”Moxnes m. fl.”. For å si noe gyldig må det presiseres hva undersøkelsesobjekter og funn gir grunnlag for. Kvarans påstand er at fedre får så mye omsorg for barna som innsatsen før samlivsbrudd tilsier.

 

 

I valg av referanser overser Kvaran funnene fra en senere studie av Moxnes (2001) i en publikasjon (Skilsmissens mange ansikter, Moxnes, Kvaran, m.fl (red)) Kvaran selv forventes å kjenne til. I Moxnes (2001) blir foreldrene i utvalget spurt om fordeling av omsorgen for barna under samlivet. 85 % av de spurte fedrene svarer at begge har hatt like mye omsorg; tilsvarende tall for mødre er 49 %. Uavhengig av mulig objektiv registrerbar fasit, ser vi at ca halvparten av mødrene mener fedrene har hatt like mye omsorg for barna. Slike funn undergraver Kvarans sentrale premiss fullstendig.

 

 

I påberopelsen av studien ”Delt bosted for barn” (Skjørten m.fl 2007) som belegg for at delt omsorg er konfliktskapende og skadelig for barn, med referanse til foreldre som hadde inngått avtale ”gjennom rettsforhandlinger”, videreføres flere slutningsfeil. Premisset om at forlik avspeiler at partene anser delt omsorg som det minst belastende tross alt underslås. Man ser også bort fra barns egne rettferdighetsoppfatninger som ikke diskriminerer mellom foreldrene. Begge varianter av ”barnets beste”.

 

 

Kvarans studie av 12 utsatte barn – uten kontrollgrupper for normaltilfeller under delte eller eneforelderregimer - gir ikke belegg for å uttale seg om delt omsorg overhode. Lovhjemlet adgang betyr ikke påtvunget delt omsorg. Kvarans utsatte barn kan slippe delt omsorg uansett lovgivning.. Fedre som har delt på omsorgen før brudd – minst halvparten som vi har sett – har legitime krav førsteamanuensen nå bør ta inn over seg og sitt fag. Likeledes respekten for barns selvstendige rettferdighetsfølelser.