Uklart om delt omsorg

Av Ole Texmo, Forum for Menn og Omsorg

Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellom presenterte 18.01.07 et nytt barnelovutvalg med mandat som legger klare føringer på ønskeligheten av å innføre delt omsorg. Men hittil i barnelovhistorien har vi aldri sett eksempler på hvordan dette kan løses rent lovteknisk fra myndigheter eller fagfolk. Fravær av offentlig debatt hvor flere enn Barneombudet og et par andre negativt instilte psykologer får uttale seg, har ført til at det fremdeles hersker stor uklarhet om hvordan regler om delt omsorg skal praktiseres. Langt mindre hvordan de skal utvikles slik at det gir mening å snakke om regel, unntak og vilkår. For ikke å nevne forholdet mellom makt og omsorg; rett og plikt. Kan vi stole på fagolkenes evne og vilje til å rydde opp i begrepsforvirringen de selv har skapt?

Juristene har vært lite interessert i å uttale seg. Professor dr. juris. Asbjørn Strandbakken, formann i det nye barnelovutvalget utfordres herved til å komme på banen. Men før mai 2008 da utvalget skal levere sin utredning. I likhet med resten av medlemmene i det nye utvalget står han ikke bokført med referanser til relevant faglitteraur om barnelov og barnefordeling. Man kan derfor undre seg over om utvalget er kompetente til å gripe an spørsmålet om å gjøre delt omsorg til hovedregel, slik mandatet forutsetter. Hvordan skal man avvikle dagens regelverk med begreper som bosted og samvær? Skal vi måtte vente i flere år før dagens lovforbud mot å dømme delt omsorg mot en av partenes vilje blir opphevet? Norge er på dette punkt et u-land sammenlignet med andre siviliserte land i den vestlige verden.

Forvirringen om hva delt omsorg betyr, viser seg i Dagsavisen 27.01.07 hvor barneombud Reidar Hjermann og psykologkollega Berger Hareide fra Bufdir viser fagfolkenes uvilje. Men vet disse hvordan et logisk og fornuftig innrettet lovverk kan legge til rette for en praksis som ikke trenger betyr at alle og enhver risikerer å få en upassende delt omsorgsordning tredd ned over hodene sine? Fagfolkene svikter, og særlig psykologer som i utgangspunktet ikke anser begge foreldre som likeverdige. Hjermann og Hareide må gjerne snakke om samarbeid, men uten at vilkårene for meningsbærende språkbruk er avklart, f.eks om det er likeverdet eller ulikeverdet som skal legges til grunn, har de ikke bidratt med annet enn oppgulp av den barnepsykologiske vranglæren som baserer seg på eneforeldertekningen.

Delt omsorg må avklares språklig og begrepsmessig, ikke minst juridisk. Delt omsorg må bestemmes som norm, regel og prinsipp, også med tanke på forholdet mellom ulike sivilstandsregimer. Barneperspektivet kan ikke være det eneste all den tid det er foreldrene som målbærer barnas interesser. Den gamle rettssetningen om at enhver sak skal avgjøres utfra en konkret helhetsvurdering må revitaliseres og bringes opp på et refleksjonsnivå hvor juristene kan forklare psykologene og de som ellers måtte ha behov for det, hvordan regler anvendes med tanke på å yte det enkelte tilfelle rettferdighet. Hvis juristene som er utdannet for å praktisere lov og rett ikke evner en slik pedagogisk oppgave; hvis de mangler begreper om dømmekraftens bevegelser; om forholdet mellom det kjente og det ukjente, det enkelte og det almene, må oppgaven med å utrede lover overlates andre.