Uetterrettelige påstander om vold

Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

Venstresidens feminister skal ha seg frabedt at andre opptrer som talerør for misbrukte og voldsutsatte. Solidaritet med kvinner og barn er ikke for hvem som helst. I sin Paradoks-kronikk 23.05.09 ”Siv Jensens svik” vil Hannah Helseth diskreditere Frp-lederens engasjement for kvinnesaken. Samværsrett mellom far og barn har Helseth liten eller ingen respekt for. Siv Jensen kan ta seg av kvinnesaken, så tar jeg for meg de mest opplagte feilforutsetningene i Helseths utlegning av barnelovens bokstav og praksis.

Henvisning til Kristin Skjørtens studie og forståelsen av hvordan behandlingen av påstander om vold fungerer i barnefordelingssaker, er feilfundert og misvisende. Skjørtens studie (2005) tok for seg 129 lagmannsrettsavgjørelser fra årene 1998-2000. Skjørten skrev pr juni 2002 et notat til Barnedepartementet med voldspåstander som tema, referert til i fornoteform i Familiemeldingen (stort.meld. nr 29, 2002-03). Inntrykk av at vold ikke taes på alvor har befestet seg. På feilaktig grunnlag. Skjørtens studieobjekt var verken samvær eller forekomst og effekt av voldspåstander, men fordeling av bosted som tvistegjenstand i 129 saker. Disse ankesakene er ikke uten videre representative for den totale mengde av saker i samme tidsrom.

At påstander om vold og overgrep mot kvinner og barn underkommuniseres i retten, misoppfattes som at man beskytter overgriper, mens det like gjerne kan være mødres tvilsomme strategier som beskyttes. Hannah Helseth bør sjekke barnelovens forarbeider. Beviskrav for påstander om vold er i realiteten undergravd, jf Arbeidsgruppens rapport (2004). Falske påstander brukes strategisk for å skape en konflikt som i sin tur kan påberopes og legges til grunn – uten krav til regress i årsaks- og argumentasjonkjeden. Helseth skriver: ”Frp står på fars side og det gjør dommere også”. Hvor Frp står er ikke mitt anliggende, men jeg har fulgt norsk barnelovutvikling og rettspraksis på meget nært hold i 15 år og kan ikke spore trekk som tyder på at fedre blir favorisert, verken enkeltvis eller som gruppe. Mødre som føler sin hittil suverene posisjon som eneomsorgsforelder truet, gies muligheter til å nøytralisere kompetente fedre. Samværsretten er mer utsatt enn noensinne. Uetterrettelige påstander om vold er effektive så det suser. Barn som angivelige vitner til vold er den siste hiten. Uten metodisk kvalifisering for utredning av påstanders oppkomstbetingelser og utviklingshistorie.