X-byen den 22.11.2006
Videre kjæremål
Til
Høyesterett
Over
Hålogaland lagmannsretts kjennelser
avsagt
17.08.06
og
04.09.06
i sak nr 06-114683KST-HALO
Kjærende part: (tiltaltes navn), (tiltaltes adresse)
Prosessfullmektig: Avventes
Kjæremotpart: Påtalemyndigheten: Østfinnmark politidistrikt, pb 64, 9811Vadsø
Prosessfullmektig: Anne Cathrine Præsteng
§@&%§?!¤§
Saken gjelder: Påstått overtredelse av strl § 326, nr 2
Kjæremålet gjelder: Fritt forsvarervalg/ opphevelse av bostedsforbehold;
Domstolens habilitet/overføring til annen rettskrets
§@&%§?!¤§
Innhold:
1. Innledning
2. Bakgrunn
2.1 Rettssikkerhet og
tillit
2.2 Helse og
livssituasjon
3. Kjæremålets
gjenstander
3.1 Sammenheng
3.2 Høyesteretts
kompetanse
3.3 Feil
saksbehandling
3.3.1 Begrunnelseskrav
3.3.2 Fritt
forsvarervalg/ opphevelse av bostedsforbehold
3.3.3 Domstolens
habilitet/overføring til annen rettskrets
4. Avslutning
5. Påstander
6. Referanser
6.1 Vedlegg
1. Innledning
Hålogaland lagmannsrett avsa 17.08.06 (vedlegg 1) og 04.09.06 (vedlegg 2) respektive, kjennelser i sak nr 06-114683KST-HALO. Begge kjennelsene ble ”forkynt” for tiltalte/kjærende part onsdag 8. november 2006 ved at en sivilkledd politimann leverte kjennelsene sammen med to andre rettsavgjørelser i samme sakskompleks på døren til tiltaltes bolig i Asker ca kl 19.00.
Det fulgte ikke med noen form for dokumentasjon for forkynnelsen. Tiltalte har etterspurt sådan hos Asker og Bærum politi (vedlegg 3), men foreløpig ikke fått bekreftelse/svar. Med tanke på beregning av frist for kjæremål har tiltalte regnet 14 dager fra onsdag 08.11.06.
Nærværende kjæremål regnes med dette for rettidig fremmet.
Av praktiske grunner har tiltalte forent kjæremål over begge avgjørelsene til ett felles kjæremål. Det vil fremgå av kjæremålet hvilke gjenstander det kjæres over med henvisning til de to kjennelsene som er nummerert (1) og (2). For forståelsen av helheten av saken vil tiltalte anføre noen synspunkter som gjelder begge – med forbehold for at kjæremålsgjenstandene både må holdes fra hverandre og sees i sammenheng - med relevans for behandlingen av det forente kjæremålet.
2. Bakgrunn
Kjærende part er tiltalt for angivelig å ha forulempet en offentlig tjenestemann i tjenesten. Bevisgjenstandene i selve saken vil formodentlig bli holdt skjult for innsyn så lenge saken varer, dvs så lenge det offentlige anklagesystem prioriterer å opprettholde sin tiltalebeslutning.
2.1 Rettssikkerhet og
tillit
Nærværende kjæremål handler i likhet med tidligere kjæremål og prosesskriv i saken om forhold som på forskjellig vis vil sikre eller svekke tiltaltes rettssikkerhet, gitt at dette er et aktuelt tvistetema i saken. Tiltaltes opplevelse av en tvers gjennom absurd rettslig prosess - av å ha gått fra en tilværelse som oppegående arbeidstaker til en syketrygdtrengende klient av et tvers gjennom råttent velferdssystem hvor man forsøker å knekke de gjenstridige med ulovlig tilbakeholdelse av rettmessige utbetalinger, er ikke gjenstand for nærværende kjæremål, men danner et bakteppe for i hvilken grad kjærende part kan føle seg trygg på at han får mulighet til å forsvare seg mot en i utgangspunktet falsk anmeldelse.
2.2 Helse og
livssituasjon
I kjæremål til Hålagaland lagmannsrett av 13.03.06 som gjaldt retten til å få oppnevnt forsvarer på det offentliges bekostning, anførte tiltalte en rekke forhold som enkeltvis og samlet burde tilsi at de særlige grunner etter strprl § 100 kunne anses som kvalifisert. Tiltalte fikk riktignok medhold i kjæremålet, dog uten at retten tok eksplisitt stilling til anførslene under de enkelte punkter og samlet. Men tiltalte har tiltross for at vilkår(ene) av retten ble ansett som oppfylt, ikke opplevd noen forståelse for sin situasjon. Tiltaltes helse er nå så svekket at han ikke ser for seg at han kan møte i retten mange mil unna – med en forsvarer han aldri har møtt og hatt anledning til å konferere med på forsvarlig vis
3. Kjæremålets
gjenstander
3.1 Sammenheng
I Hålogaland lagmannsretts kjennelse av av 17.08.06 (vedlegg 1) ble det avgjort habilitetsinnsigelse mot dommerne i Hålogaland lagmannsrett, og det ble tatt stilling til tiltaltes begjæring om overføring av saken til en annen rettskrets.
I kjennelsen er sitert fra tiltaltes kjæremål av 01.08.06 hvor spørsmålet om opphevelse av bostedsforbeholdet står sentralt, også i forhold til vurdering av dommernes habilitet, et spørsmål tiltalte ikke selv i utgangspunktet bragte på banen, men som Hålogaland lagmannsrett selv oppfattet som fremsatt av tiltalte, jf brev av 06.09.06, 4.avsnitt (vedlegg 4).
Det er således Hålogaland lagmannsrett selv som har bragt uorden i behandlingen av de ulike tvistegjenstander, og dermed forårsaket tiltaltes tvil om dommerne i Hålogaland lagmannsrett er å betrakte som gilde – kollegialt.
I Hålogaland lagmannsretts kjennelse av 04.09.06 (vedlegg 2) forkastes tiltaltes krav om opphevelse av bostedsforbeholdet med tanke på å kunne velge sin forsvarer på fritt grunnlag.
En overføring av saken til en rettskrets som geografisk befinner seg nærmere tiltaltes eget bosted, enten man anser habilitetssprøsmålet som avgjørende eller andre rettssikkerhetsmessige og velferdsmessige hensyn vektes tungt nok, vil som man forstår også kunne løse spørsmålet om fritt forsvarervalg.
Hittil har retten satt seg på bakbeina, og dermed bidratt til å undergrave tilliten til rettens selvstendighet. Hålogaland lagmannsrett har utvilsomt selv gjennom sin saksbehandling bidratt til å gjøre habilitetsspørsmålet aktuelt.
Hvis Høyesterett gir tiltalte medhold i kravet om overføring av saken til domstol i overkommelig nærhet for tiltalte - hans etter hvert dårligere helse og vanskelige livssituasjon tatt i betraktning – vil spørsmålene om habillitet bli underordnet.
Tiltalte på sin side kan da velge forsvarer fra den nye rettskretsen, og spørsmål om bostedsforbehold kan i likhet med habilietsspørsmålet administreres vekk, uten at det går på bekostning av behandling og opplysning av sakens andre gjenstander, rettssikkerheten mv.
For nærværende kjæremåls vedkommende, vil tiltalte ta for seg saksbehandlingsfeilene for de repsektive kjæremålsgjenstandene i den rekkefølge gjenstandene dukket opp under sakens gang. Dette for å gi kjæremålsinstansen et bedre grunnlag for å forstå hvordan de prosessuelle forholdene partene strides om virker inn på de materielle og sakens opplsyning, herunder rettens mulighet for å fatte grundige og veiledende avgjørelser.
3.2 Høyesteretts
kompetanse
Dette er et videre kjæremål til Høyesterett, og unntak fra kompetansebegrensningen er å finne i strprl § 388. Tiltalte anser vilkårene som oppfylt med referanse til § 388, første ledd nr 2.
Kjæremålet vil således konsentrere seg om saksbehandlingsfeil og slike prosessuelle forhold som setter premisser for vurdering av materielle forhold.
3.3 Feil
saksbehandling
3.3.1
Begrunnelseskrav
For samtlige kjæremålsgjenstander vil tiltalte anføre at lagmannsretten ikke har begrunnet sine avgjørelser på tilfredsstillende vis. Man har ikke gjengitt anførsler på representativt vis slik at forholdet mellom premisser og konklusjon blir tydeliggjort med tanke på drøftelse av bakgrunnen for tiltaltes nedlagte påstander. Ei heller har man foretatt noen selvstendig avveining av ulike momenter og motstridende synspunkter slik at det blir klart hvilke forutsetninger avgjørelsene bygger på.
3.3.2 Fritt forsvarervalg/ opphevelse av
bostedsforbehold
Tiltalte har brukt mye tid på å forsøke å få innsyn i sentrale dokumenter i saken. For å få innsyn måtte tiltalte være representert ved advokat, et krav som ble etter hvert ble etterkommet ved Hålogaland lagmannsretts kjennelse av 05.04.06 (vedlegg 5) på bakgrunn av tiltaltes kjæremål av 13.03.06 (vedlegg 6).
Samtidig ble det gitt signaler om at rett til forsvarer på det offentliges bekostning ville begrense seg til valg av advokat innenfor Øst-Finnmark rettskrets, noe altså tiltalte har forsøkt å få omgjort. Dette er å betrakte som et sentralt tema i saken og har delvis å gjøre med den manglende tillit tiltalte har til systemets handlemåte i nærværende sak.
Det er en påviselig ubalanse i styrkeforholdet mellom partene. Når det gjelder informasjon om rettsavgjørelser formidles disse gjennom den ene parten (påtalemyndigheten) som således kan trenere tiltaltes mulighet til å få kjennskap til avgjørelsenes innhold – med betydning for oppfyllelse av frister som formkrav. Det hører med til historien at Hålogaland lagmannsretts kjennelse av 05.04.06 (vedlegg 5) først ble ”forkynt” for tiltalte 08.11.06 - sammen med 3 andre avgjørelser som også var tilbakeholdt av påtalemyndigheten av ukjente grunner – altså 7 – syv – måneder atter at avgjørelsen ble tatt.
Bl.a på denne bakgrunn setter tiltalte spørsmål ved sine muligheter til å få en rettferdig rettergang. Å få mulighet til selv å velge sin forsvarer må anses som en grunnleggende menneskerett. Når saker og ting administereres som i nærværende sak, blir denne retten ytterligere aktualisert – skal tiltalte ha noensomhelst mulighet til å få fremmet sine synspunkter til forsvar mot hva han blir anklaget for.
Tiltalte finner grunn til å mistenke forholdene i Øst-Finnmark for å være for små og gjennomsiktige, med for mange potensielle og reelle personforbindelser, til at han kan stole på at advokat Stein Rønning eller en annen av de lokale advokatene på rettens liste har nok integritet til å tørre å gå imot politi og påtalemakt i en sak som i stor grad dreier seg om troverdigheten til direktøren for en virksomhet som må betraktes som en betydelig vekstnæring i distriktet, navnlig Arbeids- og velferdsetatens Innkrevingssentral (NAVI).
For å sikre seg mot mulige skjulte systemhensyn og habilitetsproblemer ved for tette bånd mellom aktørene, bør derfor tiltalte få oppnevnt den forsvarer han selv ønsker utenfor denne rettskretsen ved at bostedsforbehold oppheves. Dette løses best ved at Høyesterett sørger for å overføre saken til en annen rettskrets i nærheten av tiltaltes bosted, slik at spørsmålet om fritt forsvarvalg samtidig kan få en logisk og fornuftig regulering.
Så langt har det vært tale om systemets tilrettelegging, i det følgende vil det bli redegjort for tiltalte situasjon, helse- og velferdsmessig, som en direkte følge av siste års begivenheter omkring sakens ulike sider, samt NAVs håndtering av sykepenger.
Tiltalte er nå i ferd med å bli fullstendig kjørt i senk av systemet og kan ventelig ikke regne med å få gitt en fullverdig og representativ fremstilling når saken eventuelt kommer så langt som til hovedforhanling.
Det siste som har skjedd er at NAV – som på sett og vis er ”part i saken” gjennom direktør Wilfred Bangs partsstatus som fornærmet på bakgrunn av tiltaltes opprinnelige politianmeldelse av Wilfred Bang og flere andre toppfolk i NAV (tidligere Rikstrygdeverket) som administerer barnebidrag – holder urettmessig tilbake sykepenger tiltalte har rett til.
Tiltalte har måttet bytte fastlege, fylle ut enda flere skjemaer som strengt tatt var unødvendige hadde systemets aktøer gjort jobben sin, og har problemer nok som det er med å få ordnet opp i byråkratiske forhold systemet selv har laget uorden i.
For kjæremålets vedkommende er dette forhold som kan sies å ligge noe på siden, men med tanke på tiltaltes helse og velferd er denne mye svakere enn da argumentet ble fremført overfor Hålogaland lagmannsrett i kjæremålet av 13.03.06 (vedlegg 6). Argumentet derimot, er ironisk nok blitt styrket.
Tiltalte vil på ovenstående grunnlag hevdeat med hensyn til vilkår hjemlet i salærforskriftens § 9, jf uttrykksmåtene ”sakens art, omfang, viktighet for klienten og vanskelighetsgrad”, at alle disse forhold tilsier – enkeltvis og samlet – at både med hensyn til rettsikkerhet og tiltaltes helse og velferd, bør bostedsforbeholdet oppheves.
Saken er betydelig vanskeliggjort, mer enn viktig nok for klienten, omfanget utvidet, og sakens prinsippielle karakter med tanke på styrkeforholdet mellom partene, jf ”equality of arms” og retten til ”fair trial”, peker alle i samme retning.
Hva betreffer rettens bemerkning på side 3 om at støtteskriv med frist 25.08.06, jf ”utdjupande merknader”, ikke var innkommet, er dette en feilforutsetning for kjennelsen, da prosesskriv datert 25.08.06 ble sendt innen fristens utløp til rette instans for kjæremål til lagmannsretten - tingretten.
I prosesskrivet (vedlegg 7) er det gjort relativt grundig rede for Tiltaltes behov for fri forsvarer (Menneskerettighet; Sakens art; Omfang; Viktighet for tiltalte; Vanskelighetsgrad; Tiltaltes økonomi og helsetistand, samt konkrete talloppstillinger med hensyn til Merutgifter ved Øst-Finnmark tingrett sammenelignet med Oslo.
At Hålogaland lagmannsett i sin kjennelse datert 04.09.06 har forbigått disse synspunktene finner tiltalte besynderlig. Tiltalte kan dessverre ikke se bort fra at prosesskrivet er underslått som saksrelevant for at retten skulle slippe å drøfte tiltaltes anførsler.
Oppsummeringsvis anfører tiltalte som saksbehandlingsfeil ved Hålogaland lagmannsretts kjennelse at man på ingen måte har vist hvordan de ulike momenter er vektet, og følgelig at retten dermed har forsømt å vise hvordan den har kommet frem til sin konklusjon.
3.3.3 Domstolens habilitet/overføring til annen
rettskrets
Spørsmålet om lagdommernes habilitet ble opprinnelig ikke reist av tiltalte, men av lagdommer Trude Haugli i brev av 06.09.06 (vedlegg 4). På dette stadiet i prosessen fant tiltalte det merkelig at spørsmålet ble reist – av retten.
I ettertid har han skjønt hvor ”presset” domstolen kan tenkes å føle seg, med tanke på hvordan tiltaltes begrensede muligheter må tilrettelegges for å unngå at saken blir forsvarlig opplyst – i hele sin bredde og dybde.
Får tiltalte sitt forsvarerønske oppfylt, kan spørsmålet om habilitet og overføring til annen rettskrets tones ned en smule, men det gjenstår allikevel stor nok mistillit fra tiltaltes side, hensett til hvordan Halogaland lagmannsrett har sjonglert ulike gjenstander, bla hvordan man har tatt opp spørsmål og distribuert ulike kjennelser om spørsmål som griper delvis inn i hverandre.
Mistilliten henger tilstrekkelig nok igjen til at tiltalte for å være trygg på at ahn får en rettferdig rettergang ser seg tjent med at Hålogaland lagmannsretts dommere anses inhabile kollegialt, da den forventede kollegialitet og systemtro nok er i drøyeste laget på de kanter – slik saken har utviklet seg.
Lagmannsrettens henvisning til dstl §§ 117 annet ledd annet punktum og 119 første ledd er ikke underbygd argumentativt. Påberopelsen av § 119 er dessuten feil mht hva denne hjemler. Reglene er ikke ubetingede, jf uttrykksmåten ”kan”. Retten gir ingen begrunnelse for hvorfor man ikke finner grunn til å forelegge spørsmålet en overordnet domsinstans.
Måten Hålogaland lamannsrett har stelt seg, er egnet til å svekke tilliten til uhildethet, og dstl § 108 er derfor relevant. Lagmannsrettens bemerkning om dette er ikke veiledende for hvilken forståelse man legger til grunn, og tiltalte kan derfor ikke følge seg trygg på at dommerne i Hålogaland lagmannsrett er på det rene med forholdet mellom juss og fakta og forholdet mellom sakens prosessuelle og materielle sider.
Med tanke på hvordan ulike bevisgjenstander skal vurderes når den tid kommer lover utivklingen hittil ikke særlig godt for rettssikkerheten. At tiltalte fikk medhold i sitt kjæremål av 13.03.06, jf kjennelse av 05.04.06 skulle bare mangle, og er ikke noe argument for at Hålogaland er uhildet.
Det er ikke riktig som det hevdes at retten behandler hver sak for seg, tvert imot blander man sammen tvistegjenstander og distribuerer ulike gjenstander på ulikt vis – ikke usannsynlig for å skape mer forvirring enn nødvendig er. Påpekninger av slike forhold er inneholdt i flere av de kjæremål tiltalte har fremmet for ulike instanser, noe retten hittil har valgt å underslå som saksrelevant.
Overføring til annen domstol synes derfor nødvendig, også utfra en samlet vurdering av hvordan fritt forsvarervalg bedre kan ivaretaes ved at bostedsforbeholdet samtidig oppheves. Disse gjenstandene må selvsagt betraktes hver for seg, men kan også sees i sammenheng.
At tiltalte har kalt Hålogaland lagmannsrett ”part i saken” med tanke på behandling av flere av kjæremålsgjenstandene kan ikke være avgjørende med referanse til at Hålogaland lagmannsrett formelt sett er å betrakte som en uavhengig rettsinstans hva habilitetsspørsmålet angår.
Men når tiltalte ved flere anledninger har påpekt hvordan retten ikke ser ut til å beherske en nøytral og saklig saksbehandling av ulike tvistegjenstander, er det i realiteten reist så vidt mye berettiget tvil at det drar i retning av å overføre saken til en annen domstol – i utgangspunktet nært tiltaltes bosted, også utfra velferdsmessige hensyn – selv om den formelle ”habiliteten” ennå under tvil anses som tilstrekkelig ivaretatt.
Oppsummeringsvis anføes det fra tiltaltes side som saksbehandlingsfeil at Hålogaland lagmannsrett i sin kjennelse av 17.08.06 ikke har gjort rede for hvordan slutningen om å anse dommerne hablie er trukket. Heller ikke i forhold til spørsmålet om begjæring av overføring til annen domstol, slik retten innledningsvis på side 2 i kjennelsen gir inntrykk av.
4. Avslutning
Saken har blit en stor belastning for tiltalte, og tiltalte ser heller ikke bort fra at saken er blitt en belastning for det offentlige, all den tid man har prioritert som man har gjort. For å unngå at saken blir en enda større belasting for begge parter, og at systemets prestisjehensyn tar overhånd, kan det nå være på tide å skjære gjennom – også med tanke på at saken før eller senere mest hensiktsmessig bør avvikles.
5. Påstander
Tiltalte nedlegger følgende ærbødige påstander:
Prinsipalt:
Subsidiært:
6. Referanser
6.1 Vedlegg:
§@&%§?!¤§
Nærværende kjæremål i 5 – fem - likelydende eksemplarer
§@&%§?!¤§
X-byen den 22. november 2006
(tiltaltes navn)