Fra Småbyen 30.03.2006
Robert Zimmermannsen
Høyveien 61
1668 Småbyen
Prosesskriv
Til
Asker
og Bærum Tingrett
Sak nr. : 05-123464TVI-AHER/1
Saksøker: Robert Zimmermannsen
Høyveien 61
1668 Småbyen
Saksøkt: Nora Helmersen
Dukkehjemsveien 34c
1667 Småbyen
Prosessfullmektig: Adv. Siri Barfod
Pb 84
1371 Asker
§§§
Saken gjelder: Barnefordeling, endringssak
§§§
Vedr. habilitet, kvalitetssikring og
kompetanse mv.
Det vises til Asker og Bærum tingretts brev av 22.03.06, advokat Barfods prosesskriv av 20.03.06 og 21.03.06, og sakens dokumenter for øvrig.
Innhold:
1. Habilitet
2. Kvalitetssikring
og kompetanse
3. Krav til
prosessfullmektiger
4. Kommentarer til
prosesskriv fra advokat Siri Barfod av 20.03.06
5. Vitner
6. Meddommere og
bevisførsel
7. Administrering av
korrespondanse
8. Påstander
1. Habilitet
I prosesskriv av 20.03.06 la saksøker ned påstand om at psykolog Knut Rønbeck måtte anses inhabil og fratre iflg dstl § 108 og tvml § 242. Det ble lagt ned påstand om at fratredelsen måtte avsies ved kjennelse, jf tvml § 242, fjerde ledd. Dette legitime krav er ikke etterkommet, og svekker ytterligere tiltro til at sorenskriver Anne Austbø er i stand til å administrere nærværende sak på en forskriftsmessig måte.
Det ble i samme prosesskriv lagt ned påstand om at sorenskriver Anne Austbø måtte vike sete etter en rekke påpekninger av svikt i hennes prosessledelse. Saksøker finner det ikke nødvendig å gjenta alle påpekningene her, og viser til de første tre delene av prosesskriv av 20.03.06. Saksøker finner det så påfallende at sorenskriver Anne Austbø er så slett orientert om Barnelovens bestemmelser og forutsetninger for bruk av tiltak etter Bl § 61, at saksøker nå i tillegg til de allerede anførte momenter, er tilbøyelig til å hevde at sorenskriver Anne Austbøs manglende kjennskap til lov og rett representerer en trussel mot rettssikkerheten.
At hun tviholder på sin posisjon og ikke ser at hun er uegnet til å fortsette prosessledelsen, forteller også sitt. At sorenskriver Anne Austbø ikke forstår seg på barneloven og barnelovens dynamikk og tvistetemaer, er ille nok. At hun dertil ikke vet forskjell på Tvistemålsloven og Domstolsloven, jf hennes brev av 22.03.06 hvor hun feilaktig viser til tvml §§ 116 og 117, når det opplagt må dreie seg om dstl §§ 116 og 117, vitner om en dommer som ikke kan sitt fag. Hvorvidt dette er inkompetanse eller slurv er uinteressant. Sorenskriver Anne Austbø demonstrerer at hun ikke anser korrekt henvisning til lovhjemmel som tiltrekkelig viktig for sitt arbeide i kommunikasjonen til partene, at hun ikke kvalitetssikrer sitt arbeide, og man kan mistenke at hun ikke anser nærværende sak som viktig nok. For saksøker er dette uakseptabelt og underbygger ytterligere hans mistillit til sorenskriver Anne Austbøs dømmekraft og upartiskhet.
2. Kvalitetssikring
og kompetanse
Som man forstår stiller saksøker spørsmål ved sorenskriver Anne Austbøs kompetanse som dommer og jurist – generelt og spesielt. Formell juristutdannelse synes ikke å være noen garanti for at man kan ivareta rettssikkerheten, med forsvarlig og relevant saksopplysning. Som eksempel på hvordan sorenskriver Anne Austbø enten misforstår eller demonstrerer en nærmest foraktfull innstilling til begreper som er meget vanlige ellers i arbeidslivet, vil saksøker nevne hvordan hun forholder seg til ”kvalitetssikring”. Saksøker har i flere prosesskriv etterlyst domstolens kvalitetssikringstiltak av sakkyndigarbeide.
Selve listen over sakkyndige, som sorenskriver Anne Austbø viser til, er grei nok som navne- og adresseliste betraktet, for så vidt som den er distribuert til saksøker etter anmodning. Men det har aldri vært tale om noen ”kvalitetssikring” av denne listen, slik sorenskriver Anne Austbø uttrykker seg. At sorenskriver Anne Austbø ikke evner å forstå forskjellen på listen over sakkyndige som formidler nøkterne opplyninger om navn og adresser på den ene siden, og de tiltak som domstolen eventuelt har innarbeidet for å sjekke om mandat, oppdrag mv blir fulgt opp og etterprøvet på den annen side, vitner om en inkompetanse på et område som er sentralt i mange arbeidslivssammenhenger.
Saksøker etterlyser fortsatt redegjørelse for kvalitetssikring av sakkyndige, både konkret og begrepsmessig. Når det gjelder kompetansebegrepet, vil saksøker anføre at den formelle kompetansen som følger av bestått juridikum med godkjent bemyndigelse og autorisasjon, ikke later til å være tilstrekkelig for å få en sak forsvarlig opplyst og administrert. Den reelle kompetansen bør kunne dokumenteres, slik domstolen avkrever de ikke-juridisk utdannede.
3. Krav til
prosessfullmektiger
3.1. Saksøkers
prosessfullmektig
Navnet er Justin Case, adresse Prosessveien 13, 1669 Paragrafsund. Justin Case har forfattet alle saksøkers brev og prosesskriv/kjæremål med unntak av Stevningen som saksøker har skrevet selv. Justin Case har ca 10 års erfaring med barnefordelings saker og har forfattet et hundretalls artikler, kronikker og debattinnlegg, hvorav en god del er publisert i aviser og tidsskrifter.
Han har skrevet en rekke høringsuttalelser til barnelovspørsmål, samt merknader og kommentarer til aktuelle og relevante spørsmål som er gjenstand for lovgivning og offentlig debatt, for eksempel i forbindelse med siste barnelovrevisjon i Odelstinget primo mars 2006. Justin Case er knyttet til nettverket Forum for Menn og Omsorg (FMO) som i siste lovrevisjonsrunde ble sitert flere ganger i Familiekomiteens innstilling til Odelstinget (innst. O. nr 35 (2005-2006))
Justin Case har arbeidet en god del med sakkyndigproblematikk, og fulgt utviklingen siden han leverte Sakkyndigutvalget (NOU 1995:23) en større mengde dokumentasjon med bakgrunn i egen sak. Justin Case sin reelle kompetanse på aktuelle spørsmål, både oversiktsmessig og på enkeltområder er godt dokumentert gjennom ulike skriv han har forfattet. Nedenfor følger med referanse til nettpublikasjoner et lite utvalg av artikler som diskuterer barnelovens innretninger – lovlogikk, begreper og strukturnivåer - med enkelte innslag av casebeskrivelser og -drøftelser.
Linkene kan nåes på Internet. Asker og Bærum tingrett kan merke seg artikkelen ”Samværet som forsvant” som også inneholder (jf linkvedlegg 1-7) temaer omkring kvalitetssikring av sakkyndige og for øvrig solid dokumenterer forfatterens evne til å skille mellom materielle og prosessuelle vilkårsbestemmelser, hvilket tør være vesentlig for å kunne opptre som prosessfullmektig.
En barnefars møte med ”psykologisk kompetanse” (1997): http://www.krisesenter.org/~texmo/DOCS/enbarnefarsmotemedpsykologiskkompetanse.htm
Barneombudet, ”likeverdig foreldreskap” og ”barnets beste” (1999): http://www.krisesenter.org/~texmo/DOCS/barneombudetlikeverdigforeldreskap.htm
Makt og omsorg (2001): http://www.krisesenter.org/~texmo/DOCS/maktogomsorg.htm
Samværet som forsvant (2001): http://www.rettsnorge.no/a-arkiv/Samv%E6ret050501.htm
Juss, språk og makt (2002): http://www.krisesenter.org/~texmo/DOCS/jusssprakogmakt.htm
Kan vi stole på
fagfolk? (2003):
http://www.krisesenter.org/~texmo/DOCS/kanvistolepafagfolk.htm
Høringsuttalelse (FMO) til Arbeidsgruppens rapport om tiltak for å beskytte barn (2004): http://www.krisesenter.org/~texmo/DOCS/horingsuttalelse_agr.htm
Psykolog Knut Rønbeck, sakkyndigheten og rettssikkerheten (2005): http://www.krisesenter.org/~texmo/DOCS/psykologknutronbecksakkogrettsshet.htm
Høringsuttalelse (FMO) til BFD-notat om bl.a legaldefinisjonen på samvær (2005): http://www.krisesenter.org/~texmo/DOCS/horingsuttalelse_bfd_110205.htm
Beretningen om en varslet suksess (2005): http://www.krisesenter.org/~texmo/DOCS/beretningen_om_en_varslet_suksess.htm
Når forskning
misbrukes (2006): http://www.krisesenter.org/~texmo/DOCS/naar_forskning_misbrukes.htm
Merknader til Stortingets familiekomite fra FMO (2006): http://www.krisesenter.org/~texmo/DOCS/fmo_merknader_otprp_11.htm
Hvis Asker og Bærum tingrett finner at ovenstående dokumentasjon på reell kompetanse ikke er god nok, krever saksøker at Asker og Bærum tingrett konkretiserer hva man mener ikke holder mål, med referanse til påviselig svikt eller også mangler.
3.2. Saksøktes
prosessfullmektig
Hva angår motpartens prosessfullmektig, advokat Siri Barfod,
ser saksøker gjerne at hun oppviser eventuelle referanser til faglig innsats på
barnelovens område. Advokat Siri Barfod er tidligere av saksøker oppfordret til
å gi forsikring om sin evne til å kunne opptre mindre konfliktskapende enn i
tidligere saker med de samme parter, men har vært tilbakeholdende på dette
punkt. Saksøker ser gjerne at retten holder et våkent øye med advokat Siri Barfods
sakførsel da man ikke kan ta for gitt at hennes formelle kompetanse gir henne
automatisk innsikt i menneskelige og fag-etiske problemstillinger.
4. Kommentarer til
prosesskriv fra advokat Siri Barfod av 20.03.06
Saksøker antar at nært forestående rettsmøte vil være bedre egnet til å avklare partenes oppfatninger og faktapåberopelse enn skriftlig korrespondanse. Saksøker vil dog henlede oppmerksomheten på motpartens prosesskriv av 20.03.06 side 3 under Konfliktnivå hvor det hevdes at samværsavtalen som ble inngått ved forlik – kalt Barneavtale – av 22.10.03, og som er gjenstand for endring i nærværende sak, forutsatte hjelp av psykolog ved barneverntjenesten. Som retten selv kan sjekke er dette ikke riktig, jf avtalens pkt 2, og saksøker stiller spørsmål ved om motparten her uttrykker seg bevisst usant.
Det var motparten som brakte inn barnevernet, og det kan objektivt sett ikke herske tvil om at denne strategi ikke har ført til at samvær mellom far og barn har kunnet finne sted. Rent faktisk har det ikke blitt gjennomført et eneste samvær i henhold til avtalen. Motpartens tendens til å stille betingelser som ikke er hjemlet i avtale synes klar. At motparten dog hevder at det er saksøker som ikke har fulgt opp, kommer ikke som noen overraskelse.
Denne form for projisering av ansvar for konflikten og legitimering av samværssabotasje er like gjennomskuelig som den er klassisk. Avgjørende for rettens forståelse er hvilke betingelser for gjennomføring av samvær som er blitt praktisert, og i hvilken grad slike betingelser er hjemlet i avtale – eksplisitt formulert og ikke forbundet med for stort tolknings rom som gir bostedsmyndighetsforelderen mulighet til å sette premissene helt og holdent. Dette er sakens kjerne.
Motparten viser til barneverntjenestens saksbehandling av saksøkers anmodning om å få oppnevnt en PAS-ekspert som kan utrede hvorvidt det foreligger et foreldrefiendtliggjøringssyndrom. Denne saksbehandlingen har saksøker krevd innsyn i, men forgjeves. Hvis motparten derimot sitter på denne dokumentasjonen, og ser det formålstjenlig å legge frem saksbehandlingen i retten, har saksøker selvsagt intet i mot endelig å få innsyn i saksbehandlingen, om enn i et annet forum enn opprinnelig tenkt.
5. Vitner
Saksøker ser gjerne at motparten fører barnevern tjenesten som vitne slik at representanter for barnevernet som har hatt befatning med samværskonflikten under ed kan fortelle hva de har gjort for å hjelpe partene til å få gjennomført samvær.
Motparten motsetter seg at det føres vitner i forestående rettsmøte, noe som ikke kommer overraskende. Saksøker opprettholder sine vitner og sitt syn på hvordan saken kan opplyses ved hjelp av de oppførte vitner.
6. Meddommere og
bevisføring
Asker og Bærum tingrett gir ingen begrunnelse for at retten ikke ønsker at meddommere skal være med fra starten, og heller ikke hvorfor det ikke skal tillates bevisføring. Dette virker ikke troverdig når det er tale om en rettssak. Saksøker må kunne få fremlegge sin sak ved hjelp av beviser, for eksempel vitner og annen dokumentasjon, ellers blir selve saken uten innhold. Saksøker oppfordrer den nye dommeren som skal administrere fortsettelsen av saken til å se på disse spørsmål med friske øyne.
Når sorenskriver Anne Austbø er ute av saken, må nødvendigvis hennes inhabilitet omfatte de beslutninger hun har tatt underveis og som har medvirket til å forsinke saken og dens opplysning. Skal der ventes med vitner og annen bevisførsel til hovedforhandling får man ytterligere forsinkelser og rettssikkerheten svekkes. Meddommerne må selvsagt følge med på saken så tidlig som mulig skal de ha mulighet til å forstå sakens konfliktdimensjoner. Å innkalle meddommere først til hovedforhandling er ikke logisk hensett til deres mulighet til å kunne dømme på best mulig grunnlag og med best mulig innsikt i saken.
7. Administrering
av korrespondanse
Saksøker kan ikke se å ha fått svar på sine spørsmål om rettens kvalitetssikringsrutiner når det gjelder administrering av korrespondanse. Saksøker fikk ikke brev av 06.02.06 før i samlet forsendelse mottatt 01.03.06. Sorenskriver Anne Austbøs utsagn om at hun har sendt dette brevet tidligere er formodentlig usant. Hvis derimot Asker og Bærum tingrett kan oppvise slikt kvalitetssikringssystem som saksøker etterlyser, og denne oversikten over ut- og innkommet korrespondanse viser at brev virkelig ble sendt den 06.02.06, skal saksøker gi seg på dette punkt. Det hører også med til historien at Asker og Bærum tingrett hevdet Tilsvaret til Stevningen i sin tid ble sendt til saksøker på to forskjellige adresser og at begge kom i retur til retten. Saksøker er tilbøyelig til å betvile sannhetsgehalten også i dette utsagn.
8. Påstander
Saksøker opprettholder sine tidligere nedlagte påstander
§§§
Med forbehold om ytterligere anførsler og evt endring av nedlagte påstander.
Nærværende prosesskriv i 4 – fire – likelydende eksemplarer,
hvorav to er sendt motparten direkte
§§§
Småbyen 30.03.06
Robert Zimmermannsen