Fra Småbyen den 24.04.2006

Robert Zimmermannsen

Høyveien 61

1668 Småbyen

Prosesskriv

Til

Asker og Bærum Tingrett

Sak nr. : 05-123464TVI-AHER/1

Saksøker: Robert Zimmermannsen

Høyveien 61

1668 Småbyen

Saksøkt: Nora Helmersen

Dukkehjemsveien 34c

1667 Småbyen

Prosessfullmektig: Adv. Siri Barfod

Pb 84

1371 Asker

§§§

Saken gjelder: Barnefordeling, endringssak

§§§

Vedr. rettergangsbot, sakens gjenstander og opplysning mv.

Det vises til Asker og Bærum tingretts brev av 04.04.06, advokat Siri Barfod sine prosesskriv av 20.03.06, 21.03.06, og senest 11.04.06, og sakens dokumenter for øvrig.

Innhold:

1. Innledende bemerkninger

2. Saksforberedende møte

3. Vitner og bevisførsel

4. Utprøving av samvær

5. Sakens opplysning

6. Hva er barnets beste?

7. Prosessfullmektig

8. Meddommere, kvalitetssikring og rettssikkerhet

9. Rettergangsbot

10. Avsluttende bemerkninger

11. Påstander

1. Innledende bemerkninger

Saksøker vil så raskt som mulig dokumentere det nylig oppståtte arbeidsforholdet som forårsaket at rettsmøtet berammet til 04.04.06 måtte utsettes. Saksøker antar spørsmålet om oppnevnelse av sakkyndig ikke lenger er aktuelt. Hva gjelder spørsmålet om sorenskriver Anne Austbøs habilitet vil det fra saksøkers side bli utarbeidet et videre kjæremål til Høyesterett med utdyping av de momenter som tidligere er anført, og som Borgarting lagmannsrett har valgt å se bort fra.

I den forbindelse vil saksøker i brevs form avkreve sorenskriver Anne Austbø svar på visse spørsmål som tidligere ikke er besvart mht dokumenter og dokumentnummer, samt enkelte andre spørsmål om sorenskriver Anne Austbø sin rolle. Under enhver omstendighet er det vel lite trolig at sorenskriver Anne Austbø vil ha befatning med nærværende sak, men for ordens skyld bør det avklares hvilke standarder norske dommere i barnefordelingssaker bør beherske både mht materielle og prosessuelle sider, og hva det rettssøkende publikum kan forvente seg av elementær redelighet og minimumskunnskap om en barnefordelingssaks gjenstander.

Advokat Siri Barfod har kommentert internett-publisering av deler av nærværende sakskompleks. Saksøker bemerker kort innledningsvis at det kun er tale om prosesskriv og et videre kjæremål, at disse er anonymisert, og at artiklene har almen interesse og dermed fortjener å bli kjent for et større publikum. (se del 8.1 om rettssikkerhet)

Hva gjelder advokat Siri Barfod sine bekymringer om at saksøkers prosessfullmektig ikke har god nok kjennskap til rettssystemet, vil slike bekymringer, evt presentert som argumenter mot at Justin Case skal få opptre som saksøkers prosessfullmektig, kun ha sin berettigelse om advokat Siri Barfod kan konkretisere sine bekymringer. Advokat Siri Barfod og for så vidt også retten har tidligere blitt oppfordret til å påpeke evt mangler og svikt i saksøkers prosessfullmektigs realkompetanse, med henvisning til dokumenterte prosesskriv, bl.a mht skillet mellom materielle og prosessuelle spørsmål. Saksøker kan ikke se å ha mottatt noen slike konkretiseringer og avventer mer substansielle innvendinger fra advokat Siri Barfod.

2. Saksforberedende møte

Saksøker ønsker saken opplyst på forsvarlig vis, men har hittil ikke kunnet stole fullt på rettens måte å administrere saken på. Det er for så vidt ingen overraskelse at retten ikke er bekvem med saksøkers påvisninger av ulike feil fra rettens side og det sørgelige faktum at saken ikke er blitt behandlet slik forutsetningene i Barnelovens tilsier.

2.1 Tvistegjenstander og tvistetema(er)

Når retten i brev av 04.04.06 reiser spørsmål om hensiktsmessigheten av et saksforberedende møte med henvisning til at samvær ikke er tvistetema, undrer saksøker seg på når denne oppfatning har kommet til erkjennelse. Hvis samværsrett ikke er/aldri har vært tvistetema i saken, undrer saksøker seg over hvorfor ikke retten har opplyst om dette tidligere. Rettens syn står i motsetning til den kjensgjerning at saksøkte i sitt tilsvar til stevningen har lagt ned påstand om ”samvær i det omfang retten bestemmer” for saksøker, samt erfaringen fra sak nr 00-01147 A/01 – en tidligere sak med de samme parter – hvor det ikke ble nedlagt formell påstand fra saksøkers side subsidiært, men hvor det ble avholdt rettsmøte og avsagt kjennelse/inngått midlertidig avtale om samvær

I stevningen er ikke nedlagt formell påstand om samvær for saksøker som interimsordning eller som subsidiær påstand, men dette forhold forhindrer ikke saksøker i å kunne endre nedlagte påstander under sakens gang. Hvis saksøker har misforstått, må retten korrigere, samt redegjøre for sin veiledningsplikt overfor saksøker som selvprosederende. Saksøker oppfatter daglig omsorg/bosted og samvær som tvistegjenstander, mens f.eks betingelser for samarbeid, konflikt og tilretteleggelse av mest mulig samlet foreldrekontakt, herunder mulig foreldrefiendtliggjøring, som tvistetemaer. Saksøker undrer seg på om tvistetemaene etter rettens forgodtbefinnende begrenser seg til hva som skal behandles i et saksforberedende møte eller om det også etter rettens oppfatning gjelder for hovedforhandling mht hvilke spørsmål som kan prøves rettslig.

2.2 Råderett og prøvelsesrett

For å unngå evt misforståelser – også for retten innad - må avklares eksplisitt fra rettens side om partenes råderett over tvistegjenstandene, herunder om det er tillatt med endring av nedlagte påstander under sakens gang. Saksøker er kjent med at barnefordelingstvister er såkalt indispositive saker, og etterlyser en redegjørelse fra rettens side mht rettens kompetanse/myndighet til å kunne bestemme uavhengig av partenes nedlagte påstander. Som selvprosederende skal saksøker slippe å risikere å føle seg lurt av retten fordi rettens veilednings- og opplysningsplikt overfor partene ikke er oppfylt.

Retten må gi partene en klarere forståelse av hvordan den tenker å benytte seg av lovhjemlede tiltak etter Bl § 61, i særlig grad § 61, første ledd nr 1 og 7, sistnevnte om muligheten for å kunne inngå foreløpige avtaler til utprøving av samvær/kontaktformer. Skal rettsapparatet gi partene mulighet til å få prøvd de spørsmål som opptar partene og som (delvis) fremgår av nedlagte påstander, må samtidig retten være eksplisitt mht prøvelsesretten slik at partene vet hva de har å forholde seg til. Retten må ikke komme i etterkant av saken å hevde at visse spørsmål ikke kan behandles, samtidig som man projiserer ansvaret for sakens utsettelse på partene, og den tapende part i særdeleshet.

3. Vitner og bevisførsel

Vitnet Williamsen er tidligere frafalt, noe retten bør ha merket seg. Saksøkte har motsatt seg vitnet Farmor Zimmermannsen, barnets farmor, men ikke gitt god nok argumentasjon for hvorfor farmor ikke bør vitne. Skal nære familiemedlemmer avskjæres som vitner på prinsipielt grunnlag, vil barnefordelingssakers opplysning bli rammet på uheldig vis. Farmor er en viktig person både for barnet og for å få gjenopprettet kontakten mellom far og barn.

Hva gjelder vitnet Jenningsen kan ikke saksøker finne seg i at dette vitnet blir forsøkt avskjært. Skal retten ha noensomhelst mulighet til å lære av denne type saker må nettopp vitner som Jenningsen kunne føres. Retten bør her være på det rene med at Jenningsen har fått medhold i egen prosess, og at retten (Gulating lagmannsrett og Høyesterett) nødvendigvis må ha hatt en viss forståelse for dette vitnets synspunkter. Vitnet Jenningsen kan opplyse retten om flere vesentlig sider av saker som disse, både om dynamikken i sakene, betydning av tiden som går, og ikke minst hvordan barnet i sentrum for foreldrekonflikten reagerer under ulike regimer.

Saksøker stiller seg undrende til hvordan en sak skal kunne opplyses om der ikke skal kunne føres vitner og bevis, slik Asker og Bærum tingrett kan mistenkes for å ville legge opp til. Hva blir igjen av materialiteten i en sak hvis det heller ikke skal være partsforklaringer og gjensidig utspørring av partene? Hva er det retten mon frykter skal komme frem? At vilkårene for barneavtalen (les: forlik) som ble inngått 22.10.03 ikke holdt mål, og at saksøkers endringssøksmål er berettiget?

Vitnet dr. Relling må føres som sakkyndig vitne og lønnes etter rettens satser for slike. Dr. Relling er spesialist i psykiatri og overlege. Han arbeider til daglig med senskader og har kvalifisert kunnskap om virkninger av bl.a tilfeller hvor det ikke har vært kontakt mellom foreldre og barn over lang tid. Retten kommer uansett ikke utenom PAS-relaterte problemstillinger som vurdering av mulige påvirkningskilder og lojalitetskonflikters årsaker og virkninger, og kan like gjerne være imøtekommende overfor saksøkers bevis- og vitneførsel på dette punkt først som sist.

Saksøker sender vedlagt som bevisfremleggelse utskrift av presentasjon (ppt/digitalisert) som dr. Relling har brukt i kurssammenheng (Vedlegg 1). Dr Relling er tiltenkt rolle som både samværsvitne (eller ”tilsyn” om man vil) og sakkyndig vitne for retten, jf del 4. På denne måten gies retten anledning mht å sørge for rammene for sakens opplysning

4. Utprøving av samvær

Både farmor Zimmermannsen og dr Relling er tiltenkt roller som tilstedeværende ved oppstart av samvær/gjenopprettelse av kontakt mellom far og barn. Sammen vil disse to (farmor Zimmermannsen er nå pensjonert, men har solid bakgrunn som lærer) legge til rette for trygge rammer ved gjenopptakelse av kontakt mellom far og barn. Ideelt sett bør saksøkte kunne samarbeide med saksøker om rammene for oppstarten av kontakt. Ettersom saksøkte ikke har lagt ned påstand om at saksøker ikke skal ha samvær, antar saksøker at saksøkte ikke stiller seg helt avvisende til kontakt mellom far og barn. Saksøker anser det som forståelig at saksøkte vil ha en viss innflytelse på oppstarten, og er åpen for innspill.

Barnelovens nye bestemmelse hjemler muligheter for å utprøve samværsformer under sakens gang, jf Bl § 61 første ledd nr 7. Saksøkers strategi skulle således være tilstrekkelig lovhjemlet. Saksøker foreslår at samvær kommer i gang så snart som overhodet mulig, og har følgende forslag til tidsskjema:

1.samvær, dato, tidspunkt, sted, tilstedeværende:

Søndag 07.05.06 kl 13oo-15oo hos farmor i Småbyveien. Tilstede er foruten far og barn farmor og dr Relling

2.samvær, dato, tidspunkt, sted, tilstedeværende:

Søndag 14.05.06 kl 13oo-17oo hos far i Fredbos vei. Tilstede foruten far og barn også dr Relling.

Farmor og dr. Relling henter og bringer barnet ved disse to anledningene. Det vurderes hvorvidt det er hensiktsmessig om fars samboer og hennes datter er tilstede ved samvær nr 2, og saksøker imøteser synspunkter fra saksøkte. Samvær nr 1 er tenkt som en myk start i trygge omgivelser hos farmor. Etter samvær nr 2 leveres barnet tilbake etter middag hos far. Saksøkte oppfordres til ikke bare å komme med synspunkter til det foreslåtte, men også om å komme med forslag til oppfølging og konkret samvær frem til hovedforhandling, ideelt slik at disse spørsmål kan være gjenstand for forhandling under det saksforberedende rettsmøtet.

5. Sakens opplysning

Saken opplyses gjennom parts- og vitneforklaringer, samt bevisføring ved anført dokumentasjon under sakens gang. Visse kjensgjerninger bør det ikke brukes unødvendig tid og krefter på. Derimot er det viktig at sakens kjernespørsmål omkring årsaker og virkninger av samværsnekt, herunder mulig påvirkning og indusering av foreldrefiendtliggjørende holdninger fra bostedsmyndighetsforelderen, blir forsvarlig opplyst. For at retten skal kunne tilegne seg en mer reflektert forståelse av disse spørsmålene må man tillate ført vitner som kan uttale seg om relevansen av slike fenomener som samværssabotasje og foreldrefiendtligjøring. Forsøk fra rettens side på å avskjære slik opplysning er i-seg-selv inhabiliserende og egnet til å undergrave tillit til rettens uavhengighet.

5.1. Dommersamtale med barnet

Pga den lange tiden som er gått siden saken ble reist, er det nødvendig med en ny dommersamtale. I advokat Siri Barfods prosesskriv av 03.04.06 opplyses det om barnets reaksjoner og tatt i betraktning påviselig svikt i formidlingen av barnets syn på saken iht referat av 12.10.05, er det på sin plass med en ny dommersamtale. Partene må imidlertid kunne få fremkomme med synspunkter på metodiske tilnærminger til en slik dommersamtale, både mht form og innhold samt fremstilling/formidling i referats form.

Partene må kunne ha innflytelse på vilkår og rammer for dommersamtale, bl.a om der skal kreves videoovervåking av samtale, hvilke typer av spørsmål om samtaletemaer som skal tillates. Det er neppe til å komme utenom at temaer som påvirkning, modenhet, grad av selvstendighet, hukommelse og kilder til informasjon kommer opp, likeledes at mulig lojalitetskonflikt kan påvirke de svar som gies, enten disse kommer uoppfordret eller etter ledende spørsmål. Rammene må derfor være klarlagt på forhånd slik at partene kan være trygg på at dommeren ikke blander fakta og vurdering; referat og tolkning. Saksøker anser det som utillatelig at barnet direkte eller indirekte blir bedt om å preferere mellom mor og far.

Innhold og formidling av dommersamtale bør kunne supplere partsvitnene på en for rettens betryggende måte, gitt at referat fra samtalen foreligger før saksforberedende rettsmøte, og dommeren dertil kan danne seg sitt eget inntrykk av hva barnet formidler av erfaringer ifm gjenopptakelse av kontakt med far. Det forutsettes at det fra rettens side må være gunstig å foreta dommersamtalen etter de to første samværene, og like i forkant av rettsmøtet. Dermed blir inntrykkene ferske og partenes respektive syn kan holdes opp mot rettens forutsetningsvis upartiske. Således blir det mindre farlig for motparten å gå med på at saksøker stiller med kvalifisert fagperson under oppstart av samvær, slik motparten hadde anledning til etter forliket av 22.10.03, men som aldri kom i stand fordi saksøkte satte betingelser som ikke var hjemlet i forliket.

6. Hva er barnets beste?

Om barnelovens formål og intensjon har saksøker gjort delvis rede for i sitt videre kjæremål til Høyesterett av 20.01.06, herunder ”barnets beste” som rettslig standard betraktet. Når advokat Siri Barfod er kurert for sine sjokkopplevelser, og i fred og ro kan lese internettutgaven i anonymisert form,

http://www.krisesenter.org/~texmo/DOCS/texfiles_viderekjaeremal_200106.doc

kan hun og retten, i likhet med alle leserne dette kjæremålet har fått for dets aktualitet, generelt og spesielt, reflektere over bruken av rettslig standard som beskyttelse - for hvem og mot hva ??

I Kjæremålet til Høyesterett er gjort rede for ulike strukturnivåer i barneloven, og konkret om betydningen av endringssakers status – av relevans for nærværende sak. I del 4 ”Barnelovens ånd”, kan advokat Siri Barfod hente inspirasjon til å se utover enkeltsaken for å kunne forstå, nettopp hvordan og hvorfor enkeltsaker skal behandles individuelt, og hvordan f.eks barnelovens § 48, hvor ”barnets beste” – standarden er hjemlet, kan anvendes under henvisning til den enkelte saks behov for opplysning - materielt. Sensur, bevisavskjæring, diskursrestriksjoner og annen såkalt ”beskyttelse” anvendt prosessuelt fungerer ikke bare som immunisering mot systemkritikk, men kan også fungere til det enkelte barns verste.

7. Prosessfullmektig

I brev av 04.04.06 fra Asker og Bærum tingrett etterlyses opplysninger om saksøker skal være representert ved prosessfullmektig under hovedforhandling, men det sies ikke noe om det saksforberedende møtet. Saksøker har tidligere nevnt den aktuelle prosessfullmektig sitt navn, Justin Case, dennes kvalifikasjoner mv, og vil i det følgende gjøre rede for de ”særlige grunner” som kreves, jf tvml § 44, andre ledd

7.1 Særlige grunner, jf tvml § 44, andre ledd

Saksøkers erfaring med tidligere advokater, herunder mangel på kompetanse om PAS og relaterte fenomener, tilsier at saksøker heller foretrekker en prosessfullmektig som har realkompetanse og forstår dynamikken i saker som den nærværende fremfor en advokat som bare delvis taler saksøkers sak. Tidligere har saksøker benyttet forskjellige advokater med lite hell. Senest når det omtalte forliket av 22.10.03 ble inngått, fulgte saksøker rådet om å gi fra seg foreldreansvaret for å oppnå en samværsavtale. Rådet kom fra advokat Lill Hege Furulund Høimyr, og har vist seg å være katastrofalt. Saksøker har mistet foreldreansvaret på en lite smart måte og noe samvær har det heller ikke blitt.

Saksøker ønsker ikke å være selvprosederende i retten. Behovet for en prosessfullmektig som kan ha mer distanse til sakens gjenstander enn saksøker selv tør være legitimt, noe som også bør være i rettens interesse for å unngå vidløftigheter ikke uvanlige i saker som denne. Behovet for en prosessfullmektig som både forstår dynamikken i denne type saker og samtidig kjenner rettssystemene godt nok, er foreløpig dekket ved bruk av Justin Case. Hvis retten opptrer redelig og stiller med et åpent sinn overfor opplysningen av en sakstype det ikke produseres nevneverdig mye faglitteratur om, burde den ikke ha noe å frykte fra Justin Case, heller ikke når lekmannen Case antyder at ”særlige grunner” som rettslig standard betraktet åpner muligheter for immunisering mot kritikk av rettssystemene.

8. Meddommere, kvalitetssikring og rettssikkerhet

8.1. Meddommere

Saksøker kan ikke se at retten har ført argumenter for at meddommere ikke skal kunne følge forhandlingene i et saksforberedende møte for dermed å ha et bedre beslutningsgrunnlag ved en senere hovedforhandling. Saksøker stiller seg undrende til at ikke retten selv kan se at retten dermed letter sitt eget formidlingsbehov overfor meddommere når og hvis disse kan følge saken fra et tidligst mulig stadium. Saksøker opprettholder sitt krav.

8.2. Kvalitetssikring

Saksøker etterlyser fortsatt opplysninger om rettens egen kvalitetssikring av nærværende sak. Konkret har sakkyndig i prosesskriv av 20.03.06 del 1 ”Kommunikasjon og distribuering av saksdokumenter” etterlyst redegjørelse for dokumentnummerering og hva enkelte dokumenter konkret inneholder. Slik saken er administrert hittil har saksøker med god grunn hatt liten tillit til at saken blir forsvarlig opplyst, men håper at dette kan bedre seg. Et minimums krav er at retten sørger for å holde orden på dokumentene og at partene til enhver tid er orientert om hvilke dokumenter som er journalført og hvordan f.eks kjæremålsinstanser er forsynt med dokumenter tilhørende saken. Saksøker venter fremdeles på rettens redegjørelse for sine kvalitetssikringsprinsipper, f.eks om hvordan man korrigerer for feil og avvik.

8.3. Rettssikkerhet

Rettssikkerheten ivaretaes bl.a av at retten settes med meddommere allerede i det saksforberedende møtet og at saksøker selv innenfor lovens egne rammer, jf tvml § 44, annet ledd, kan velge hvem han vil la seg representere med. Forsvarlig saksopplysning tilsier at partene ikke avskjæres mht vitner og bevis. Når Asker og Bærum tingrett hittil ikke har vist evne og vilje til forsvarlig administrering og saksopplysning, har behovet for å gjøre deler av saken kjent for et større publikum meldt seg for saksøker. Hensikten er at kunnskap om hva som foregår i barnefordelingssaker skal bli mer kjent og at det på sikt blir endring av så vel lov som praksis slik at kontakten mellom foreldre og barn kan ivaretaes bedre enn den gjøres i dagens samfunn. Internett-publisering i anonymisert form forteller om hvordan saker som den nærværende blir behandlet, og kan fungere som en rettssikkerhetsfaktor, all den tid retten selv ikke viser evne og vilje til å kvalitetssikre sin egen virksomhet. Rettens profesjonelle aktører blir ikke anonymisert, jf praksis fra annen publisering av rettsavgjørelser, f.eks Norsk Rettstidende (Rt). Hvis disse opptrer redelig og fornuftig bør de ikke ha noe å frykte ved internett-publisering av saksøkers egenproduserte dokumenter fra nærværende sak.

9. Rettergangsbot

Advokat Siri Barfod har i prosesskriv av 11.04.06 begjært ”tvangsbot” fordi saksøker har latt publisere deler av sakskomplekset på internet, og har sogar beregnet seg saksomkostninger på til sammen NOK 6250 for denne dåd i rettferdighetens navn. Hvis ikke advokat Siri Barfod har annet å bestille enn å påplusse sitt salær med denne type vidløftigheter, bør retten på eget initiativ sette henne på plass med en passelig bot, hjemlet i dstl § 200. Saksøker antar at boten passende kan beregnes etter følgende formel:

Advokat Siri Barfod sitt hittidige salærkrav x 2

Saksøker merker seg at advokat Siri Barfod ikke er stødigere i prosesslovgivningen enn at hun påberoper seg dstl § 130, samtidig som hun anser saksøkers prosessfullmektig som uskikket. Dstl § 130 refererer til rettsmøter og setter som vilkår at referatforbud skal være bestemt i kjennelse fra rettens side. I nærværende sak har det pga rettens egen trenering, samt motpartens tiltakende uvilje mot å få saken opplyst, vitterlig ikke blitt avholdt noe rettsmøte, langt mindre ilagt referatforbud iht kjennelse. I dette lys fremstår advokat Siri Barfod sin påberopelse av dstl § 130 som mindre begavet. Det taler heller ikke til hennes favør at hun blander betegnelser som rettergangsbot og tvangsbot

Saker og ting tyder faktisk på at retten med tilslutning fra jurist Barfod nå forsøker å avskjære et saksforberedende rettsmøte som kunne sette saker og ting i perspektiv. Det er saksøkers bestemte oppfatning som lekmann at dstl § 130 ikke er relevant overhode, da det ikke er tale om offentliggjøring av innhold i rettsmøte med erklært referatforbud iht lovhjemlet kjennelse. Hvis juristene er uenig i dette synspunkt på dstl § 130s nedslagsområde må det gies solid belegg med referanse til tilgjengelig rettskildemateriell.

Dertil kommer at saksøker ikke har referert noesomhelst fra saken, kun tillatt publisert prosesskriv med et innhold motparten og retten har kunnet forholde seg til i flere måneder og hatt muligheten til å komme med saklige innvendinger mot. Prosesskrivene er som man vil se anonymisert, og følger samme skikk som publisering av rettsavgjørelser i Norsk Rettstidende (Rt) og Rettens Gang (RG) hvor navn på profesjonelle aktører som formodes kjent ikke blir anonymisert. Saksøker er tilbøyelig til å mistenke advokat Siri Barfod for å mangle relevante argumenter i saken og ser hennes siste utspill som et lite gjennomtenkt forsøk på beskytte seg selv og systemet mot relevant kritikk.

Hvis advokat Siri Barfod ikke kan argumentere bedre for at saksøkers prosessfullmektig gjennom denne nettpubliseringen angivelig viser seg uskikket, vurderer saksøker å kreve advokat Siri Barfod disbarred. Advokat Siri Barfod har tidligere løyet grovt i rettslige sammenhenger og opptrådt konfliktskapende. At hun ikke liker å bli avslørt som uredelig er forståelig, men ikke unnskyldelig. Hun kan mistenkes for å skyve barnet – den uskyldige tredjepart - foran seg på en skitten måte retten bør ta klart avstand fra. Ingen andre enn de impliserte partene kan eksponere identiteten til sakens parter med referanse til internett-publiseringen. Hvis det blir kjent hvem som skjuler seg bak de anonymiserte pseudonymene, vil mistanken automatisk gå til advokat Siri Barfod.

10. Avsluttende bemerkninger

Saksøker ønsker å komme i gang med samvær så fort som mulig. Vitnet dr. Relling har sagt seg villig til å være et slags tilsyn ved oppstart og bør derfor kunne tilføre retten nyttig kunnskap gjennom sitt vitneprov i det saksforberedende møtet i etterkant av de to førstesamværene. Gitt at motparten er interessert i at far og barn skal ha kontakt, bør det ikke være noe i veien for at samvær igangsettes umiddelbart iht det omtvistede forliket.

Rammene for videre opptrapping bør være tema for det saksforberedende møtet. Dommersamtalen og vitneprov vil kunne gi nyttig informasjon. Hvis begge parter på likeverdig grunnlag har mulighet til å influere på vilkårene for samtalen, også de metodiske tilnærmingene, bør verken retten eller motparten ha noe å frykte.

Mangel på kvalitetssikring fra rettens side har blitt et gjennomgangstema. Mht forsinkelse av saken kan det ikke være tvil om at rettsmøte kunne vært avholdt 22.02.06 gitt utfallet av saksøkers videre kjæremål til Høyesterett som var kjent for Asker og Bærum tingrett 15.02.06. Ansvaret for denne forsinkelse ligger på retten. Når det gjelder saksøkers valg av prosessfullmektig må Justin Case sin realkompetanse imøtegåes konkret for at evt innvendinger skal være troverdig, og evt avslag ikke kan mistenkes å være kamuflert beskyttelse mot dokumentert og underbygget kritikk av retten.

Saksøker har ingen kommentarer til beramming av hovedforhandling

11. Påstander

Saksøker opprettholder sin opprinnelige påstand i hovedsaken, men vurderer å endre påstand med tanke på en evt midlertidig avgjørelse, hvis det teknisk sett er nødvendig å begjære slik avgjørelse for at samværsordningen skal kunne utprøves frem til hovedforhandling etter et forutsetningsvis opplysende rettsmøte hvor også de rettslige rammene er gjort rede for. Saksøker antar dog at Bl § 61. nr 7, første setning bør kunne hjemle evt endringer ift det rettsforliket som er gjenstand for endringssøksmål.

§§§

Med forbehold om ytterligere anførsler og evt endring av nedlagte påstander.

Nærværende prosesskriv i 4 – fire – likelydende eksemplarer,

hvorav to er sendt motparten direkte

§§§

Småbyen den 24.04.06

Robert Zimmermannsen

Vedlegg: Parental alienation syndrom v/ dr. Brynjar Relling