Fra Småbyen 20.03.2006
Robert Zimmermannsen
Høyveien 61
1668 Småbyen
Prosesskriv
Til
Asker
og Bærum Tingrett
Sak nr. : 05-123464TVI-AHER/1
Saksøker: Robert Zimmermannsen
Høyveien 61
1668 Småbyen
Saksøkt: Nora Helmersen
Dukkehjemsveien 34 C
1667 Småbyen
Prosessfullmektig: Adv. Siri Barfod
Pb 84
1371 Asker
§§§
Saken gjelder: Barnefordeling, endringssak
§§§
Vedr. saksforberedende
rettsmøte mv.
Det vises til Asker og Bærum tingretts brev av 21.02.06 og sakens dokumenter for øvrig.
Innhold:
1. Kommunikasjon og
distribuering av saksdokumenter
2. Bruk av sakkyndig
og andre tiltak etter Follo-modellen, jf Bl § 61
3.
Habilitetsinnsigelser, dstl. § 108, tvml § 242
4. Saksforberedende
møte
5. Prosessfullmektig
6. Meddommere
7. Vitner
8. Kvalitetetssikring
9. Påstander
1. Kommunikasjon
og distribuering av saksdokumenter
Saksøker har gjennom prosesskriv av 03.02.06 ytret seg om vesentlig prosessuelle sider av saken, men kun fått svar på deler av henvendelsen. I brevforsendelse fra Asker og Bærum tingrett v/ sorenskriver Anne Austbø poststemplet 27.02.06, mottatt av saksøker 01.03.06 var vedlagt en rekke dokumenter saksøker ikke har mottatt tidligere, bl.a en kjennelse fra Høyesterett (HRK) av 07.02.06 som kan hende har ligget hos Asker og Bærum tingrett v/sorenskriver Anne Austbø i nærmere tre – 3 – uker uten videreformidling.
HRK er ikke gitt dokumentnr, hvilket kan bety at dette dokumentet strengt tatt ikke hører hjemme blant Asker og Bærum tingretts saksdokumenter i nærværende sak. I brevforsendelsen poststemplet 27.02.06 er også et dokument nummerert 49 stilet til saksøker med kopi til motparten vedr møtet berammet til 21. evt 22.02.06. Dette brevet var datert 06.02.06, men saksøker fikk altså ikke brevet før 01.03.06. Saksøker undrer seg på hvorfor han ikke har fått dette brevet tidligere, samtidig som han stiller spørsmål ved måten saksdokumenter distribueres på innad i rettsapparatet og utad – overfor sakens parter.
I brevforsendelsen poststemplet 27.02.06 er videre vedlagt et brev fra Asker og Bærum tingrett v/sorenskriver Anne Austbø datert 21.02.06, dokument-nummerert 52, stilet til saksøker men uten kopi til motparten. I dette brevet opplyses det om at HRK av 07.02.06 er vedlagt, på et tidspunkt hvor det berammete rettsmøtet, evt avhengig av utfallet av HRK, fremdeles kunne vært avholdt. Saksøker hadde en telefonsamtale med Asker og Bærum tingrett v/sorenskriver Anne Austbø mandag 20.02.06 med tanke på hvorvidt rettsmøtet berammet til 22.02.06 skulle gjennomføres, og fikk kun vite at det ikke ble noe rettsmøte samt at der var kommet en kjennelse fra HR. Det gikk en uke til før Asker og Bærum tingrett v/sorenskriver Anne Austbø videreformidelt denne kjennelsen, hvis innhold ikke burde være i konflikt med hensiktsmessigheten av å gjennomføre rettsmøte den 22.02.06. I brevet datert 21.02.06 (dok 52) opplyses det også om oppnevnelse av sakkyndig. Dette brevet er som nevnt ikke sendt med kopi til motparten, og saksøker undrer seg følgelig på hvilke informasjoner motparten har fått om de nevnte forhold.
En kopi av brev datert 27.02.06 stilet til psykolog Knut Rønbeck om oppnevnelse er sendt begge parter. Dette brevet er gitt dokumentnummer 56. I tillegg inneholder forsendelsen innkalling til forberedende rettsmøte berammet til 04.04.06 samt Postforkynningsskjema. Begge dokumentene er datert 27.02.06, men kun postforkynningsskjemaet er gitt dokumentnummer (62). Saksøker stiller spørsmål om hvilke mellomliggende dokumenter, dvs mellom nr 49 og 52; mellom 52 og 56; og mellom 56 og 62 det er tale om, dvs som saksøker ikke har fått kjennskap til. Saksøker er spesielt nysjerrig på evt oversendelsesbrev fra HR i forbindelse med kunngjøringen av innholdet i kjennelsen av 07.02.06
I telefonsamtalen saksøker hadde med Asker og Bærum tingrett v/sorenskriver Anne Austbø mandag 20.02.06 ble det som nevnt opplyst om HRK av 07.02.06. Saksøker spurte i den forbindelse om hvorfor han ikke hadde fått tilsendt denne kjennelsen. Anne Austbø mente forklaringen var at HR kun hadde sendt kjennelsen til prosessfullmektiger. Anne Austbø sa ikke noe om hvorfor Asker og Bærum tingrett hadde fått oversendt kjennelsen eller om det er vanlig praksis å utelukke selvprosederende fra formidlingen av viktige dokumenter som en rettsavgjørelse er. Saksøker stiller spørsmål ved når Asker og Bærum tingrett v/sorenskriver Anne Austbø fikk kjennskap til innholdet i kjennelsen, og hvorfor HRK ikke er oversendt før 27.02.06.
2. Bruk av sakkyndig
og andre tiltak etter Follo-modellen, jf Bl § 61
Saksøker har ikke fått besvart sine forespørsler om kriterier for bruk av sakkyndige, og spørsmålene om kompetansegrunnlag og kvalitetssikringstiltak henger derfor fremdeles i luften. Når rettsapparatet ikke vil gå inn på dette, blir det tilsvarende vanskelig, for ikke å si umulig, å kvalitetssikre evt oppdrag. Sakkyndigrollen er aldri blitt utredet på forsvarlig vis, jf NOU 1995:23 (Barnefaglige sakkyndighetsoppgaver; rolleutforming og kvalitetssikring), og det er heller ikke sagt noe konkret fra rettens side om hva en sakkyndig kan bidra med, til sakens opplysning, konfliktforståelse og aktiv deltakelse i forsøk på mekling/forhandling.
De metodiske forutsetningene for sakkyndigrollen slik
Follo-modellen legger opp til er aldri blitt utredet, hvilket gjør det
vanskelig, for ikke å si umulig, å etterprøve effekten av en fleksibel
sakkyndigrolle. Ved lovendring som trådte ikraft 01.04.04 ble Follo-modellen
innført som en del av barnelovens saksbehandlingsregler. Det er lite eller
ingenting som tyder på at Asker og Bærum tingrett v/sorenskriver Anne Austbø har vært villig til å la partene
diskutere grunnlaget for bruk av sakkyndig.
Saksøker har levert nok synspunkter om bruk av sakkyndig, hvilken type kompetanse som er ønskelig, og andre tematiseringer rundt problemstillinge knyttet til sviktende metodeforutsetniger i tidligere prosesskriv, til at sakssøker trenger gjenta alle sine oppfatninger i nærværende prosesskriv. Det er en kjensgjerning at Asker og Bærum tingrett nå har brukt et halvt år på å administrere saken uten at Follo-modellens intensjoner om hyppige rettsmøter og vektlegging på forsoning, er kommet synlig til overflaten.
I Domstolsadministrasjonens rapport ”Rettsmøter under saksforberedelsen i barnefordelingssaker” (DAs rapportserie 1/2006), utgitt av Barne- og familiedepartemnetet og Kompetanseutvalget for dommere, gies det i to artikler signert tingrettsdommerne Marianne Fallan Kristensen (Trondhjem), s12-15, og Heidi Heggdal (Oslo), s16-19, inntrykk av at det holdes i snitt tre rettsmøter pr sak – med kontinuerlig evaluering av interimsløsninger. Hvorvidt dette inntrykker reflekterer virkeligheten i barnefordelingssaker vites ikke, men det er en kjensgjerning at Asker og Bærum tingrett og sakens administratorer, senest sorenskriver Anne Austbø, har unnlatt å avholde rettsmøte, og opprinnelig ville avgjøre sakens sider etter hovedforhandling uten bruk av rettsmøter.
Nå er det ingenlunde gitt at det inntrykket som søkes skapt av Follo-modellens intensjoner reellt sett ivaretar foreldrepartenes interesser, f. eks ønske om å få en sak godt opplyst av kvalifiserte fagfolk. I psykolog Knut Rønbecks artikkel i nevnte rapport, s4-11, ”Fra konflikt til forsoning – barnefordeling i et rettsbasert forsøksprosjekt”, gies der motstridende informasjon om tesen om at foreldrene skal i sentrum. Saksøker har ikke tillit til at psykolog Knut Rønbeck er den rette til å ivareta sakkyndigrollen i nærværende sak.
Saksøker har sett psykolog Rønbeck i aksjon i andre barnefordelingstvister og kan ikke ha tillit til at en psykolog som oppfører seg direkte fiendtlig mot en av partene (gjelder ikke utelukkende fedre), nekter å gjøre rede for relevant psykolog-faglig kompetanse om f.eks foreldrefiendtliggjøring, og som uten opphold vandrer mellom rollene som erklært nøytral rettsoppnevnt barnefaglig ekspert til rådgiver for en av partene, samt partsviten, kan være habil i en sak som den nærværende.
3.
Habilitetsinnsigelser, dstl. § 108, tvml § 242
3.1. Psykolog Knut
Rønbeck
Utfra det ovenstående, og spesielt ettersom rettspararatet allerede har begått en del tvilsomheter, og man ikke kan utelukke at oppnevnelsen av nettopp psykolog Knut Rønbeck er begått utfra hans eneste dokumenterte kvalifikasjon – som systemlojal – stilles det spørsmålstegn ved psykolog Knut Rønbecks habilitet. Saksøker påberoper seg domstolslovens § 108, jf Tvistemålslovens § 242, andre ledd, og begjærer i henhold til tvistemålslovens § 242, fjerde ledd at spørsmålet om den sakkyndiges habilitet avgjøres ved kjennelse.
Som eksempel på psykolog Knut Rønbecks sviktende forutsetninger som sakkyndig – med ulike roller å holde styr på – vil saksøker nevne hvordan psykolog Knut Rønbeck selv, i en konkret sak i Oslo tingrett (sak nr 03-100788TVI-OTIR/05), etter å ha blitt konfrontert med sitt eget utsagn i nevnte artikkel (med referanse til Tidsskrift for Norsk Psykologforenings publisering 2004, s275-281): ”det er en forutsetning at den sakkyndige skal fratre dersom han eller hun ikke lenger har partenes tillit”, påstod at denne forutsetningen kun gjaldt under Follo-modellens prøveperiode.
Psykolog Knut Rønbecks svar var såpass oppsiktsvekkende at man måtte undersøke om hans utsagn var sant og riktig. Men det viste seg raskt at det verken i lovforarbeidene til den barnelovrevisjonen som trådte i kraft 01.04.04, eller i andre relevante rettskilder, f.eks faglitteratur eller rettspraksis, fremkom noesomhelst støtte for psykolog Knut Rønbecks ad hoc argument. Psykolog Knut Rønbecks artikkel ble publisert etter at lovendringen om innføringen av Follo-modellen trådte i kraft. Det faller derfor på sin egen urimelighet at andre habilietsnormer enn de artikelen nevner skulle gjelde for sakkyndige etter Follo-modellen.
Dette er ikke det eneste eksemplet på psykolog Knut Rønbecks sviktende faglige integritet. I nevnte sak i Oslo tingrett gikk psykolog Knut Rønbeck i en rettspause bort til den ene parten (motparten til den som konfronterte Rønbeck med innholdet i hans fag-artikkel) og tilbød sine psykologtjenester som rådgiver. I den samme saken var det – mot farens vilje riktignok – også en forutsetning at psykolog Knut Rønbeck i sin utvidete sakkyndigrolle skulle følge opp med veiledning i forbindelse med samværsutøvelsen. Psykolog Knut Rønbeck har ikke vist seg, og oppfølging av samvær i henhold til rettsavgjørelse har heller ikke funnet sted.
Det er påfallende at i saker hvor den ene part, bostedsmyndighetsforelderen, saboterer samvær og ikke usannsynlig også utsetter barn for negativ påvirkning som medvirker til at barnet selv til en viss grad vegrer seg for å ha samvær med den fraværende samværsforelderen, kommer de sakkyndige til kort. Formodentlig er deres systemlojalitet og sviktende evne til å tilegne seg relevant fagkunnskap om foreldrefiendtliggjøring, kartlegging av utsagns oppkomstbetingelser og andre utredningsmetodisk relevante forhold som f.eks påvirkning, medvirkende til at de raskt identifiserer seg med den saboterende foreldreparten.
Saksøkers erfaring er som far, men han har også kjennskap til at mødre blir utsatt for den samme tendens. I en slik sak, hvor psykolog Knut Rønbeck opptrådte, først som rettsoppnevnt sakkyndig, deretter med glidende overgang som farens rådgiver, anbefalte Rønbeck på bakgrunn av i ettertid kildekritisk lett identifiserbart sladder, at en mor ikke fikk samvær og at hun ble gitt besøksforbud på skolen der barnet gikk i farens nærmiljø. Psykolog Rønbeck meldte seg så som farens partsvitne. Saken ble administert i Indre Follo tingrett, hvor Follo-modellen under psykolog Knut Rønbecks veiledning er utviklet.
3.2. Sorenskriver Anne
Austbø
Måten sorenskriver Anne Austbø har administrert nærværende sak på etter at hun overtok etter tingrettdommer Trude Standal, har vist at hun ikke er interessert i å få saken opplyst på forsvarlig vis, verken gjennom kvalitetssikring av sakkyndigkompetanse eller ved at partene kan møtes i forutsigbart berammet(e) rettsmøte(r) for å avklare tvistetemaene.
Sorenskriver Anne Austbø har dermed brutt vesentlige forutsetninger i den reviderte barneloven om bruk av hyppige rettsmøter, og man kan mistenke henne for å ville skyfle problemene unna domstolens ansvar, enten ved at andre rettsinstanser må svare på spørsmål hun selv ikke vil eller evner besvare, eller også at hun påfører partene ytterligere belastninger ved at saken trekker ut unødig.
Saksøker finner det påfallende at sorenskriver Anne Austbø ikke har evnet eller villet distribuere de saksdokumentene som er nevnt i nærværende prosesskrifts første del. Spesielt tvilsomt er det hvis hun på et tidspunkt hvor hun kjente til utfallet av HRK av 07.02.06, allikevel valgte å omberamme/utsette møtet som skulle vært avholdt 22.02.06. Med det utfallet HRK fikk, kunne møtet vært avholdt.
Hvis det er slik at sorenskriver Anne Austbø bevisst har tilbakeholdt dokumenter som skulle vært sendt saksøker på et tidligere tidspunkt enn 27.02.06, vil saksøker vurdere å kreve sanksjoner mot sorenskriver Anne Austbø på bakgrunn av hennes prosessledelse.
Slik saken har utviklet seg under sorenskriver Anne Austbøs prosessledelse, har saksøker ingen tillit til at han får sin sak forsvarlig opplyst. Saksøker fremmer derfor habilitetsinnsigelse mot sorenskriver Anne Austbø med referanse til dstl § 108. De ovennevnte forhold anføres som ”særegne omstendigheter” og anses som tilstrekkelig grunn til å kreve at sortenskriver Anne Auatbø må vike sete pga manglende tillit fra saksøkers side.
4. Saksforberedende
møte
Det forutsettes fra saksøkers side at både sorenskriver Anne Austbø og psykolog Knut Rønbeck fratrer og at Asker og Bærum tingrett oppnevner en ny dommer som kan gjøre rede for sin habilitet under rettsmøtet. Hvis intet annet opplyses regner saksøker med at retten stiller uhildet til rettmøtet som er berammet 04.04.06.
I brev av 21.02.06 fra Asker og Bærum tingrett antydes noe av hensikten med det saksforberedende rettsmøtet, og saksøker har for så vidt ingen innvendinger til de punkter som nevnes. Saksøker viser for øvrig til sitt prosesskriv av 03.02.06, del 1.
Saksøker vil opprettholde sin oppfatning om at det overordnede hensyn er sakens opplysning, herunder bevisførsel. Partene bør gies rik anledning til partsforklaringer som gjelder samværs- og omsorgsbetingelser. Sakkyndigspørsmålet må dessuten taes opp på nytt. Retten må dokumentere sine kvalitetssikringsrutiner.
5. Prosessfullmektig
Asker og Bærum tingrett har ikke besvart saksøkers anmodning om å få stille med prosessfullmektig. Saksøker har heller ikke mottatt innvendinger fra motparten, slik at – om intet blir kommunisert fra retten eller motparten – vil saksøker ta fraværet av svar som uttrykk for såkalt ”konkludent adferd”, hvilket i praksis betyr at man ingen innvendinger har.
Det er imidlertid viktig at både retten og motparten gir sitt skriftlige samtykke slik at man unngår å havne i en situasjon underveis eller i ettertid hvor prosessfullmektigens status blir forsøkt satt sprøsmålstegn ved. For ordens skyld anmodes retten på nytt om å komme med sine kommentarer om eventuelle vilkår mv.
Den aktulle prosessfullmektig for saksøker er ikke juristutdannet, men kjenner etter forholdene brukbart til barnefordelingssakers dynamikk og forholdet mellom prosessuelle og materielle sider av denne type saker. Den aktuelle prosesfullmektig har forfattet saksøkers prosesskriv og kjæremål og har kjent saksøker personlig ca ett års tid.
6. Meddommere
Saksøker stiller seg tvilende til riktigheten i Asker og Bærum tingretts opplysning i brev av 21.02.06, siste avsnitt, om at adgangen til å begjære meddommere er begrenset til hovedforhandlingen. Referansen til tvml § 323 gir ikke retten anledning til å begrense bruken av meddommere til kun hovedforhandlingen. Det er ikke avtalt forenklet rettergang mellom partene, denne type saker forutsettes behandlet med ett eller flere saksforberedende møte(r) slik Folle-modellen er beskrevet, og det er derfor ikke rimelig å skulle begrense meddommeres deltakelse til kun hovedforhandlingen.
Skal meddommere får et solid nok inntrykk av saken, av sakens gang, prosessuelle så vel som materielle sider av saken, for dermed å kunne dømme på et forsvarlig grunnlag, må meddommerne inn på et tidligst mulig stadium. Å vente til hovedforhandling slik nærværende sak har utviklet seg, vil svekke tiltroen til at retten virkelig ønsker en forsvarlig saksbehandling.
Meddommere må dessuten få tilgang til alle sakens dokumenter så langt for å danne seg inntrykk av sakens dynamikk, eksplisering av tvistetemaer mv. Dette innebærer også at kjærmålsrunden må med i saksdokumentene, da denne formidler vesentlige punkter og linjer i partenes evne til å identifisere sakens relevante sider. De juridisk-rettslige anførslene vil ventelig også bli gjenstand for gjennomgang i det saksforberedende møtet og da bør selvsagt meddommerne være tilstede, for ikke å bli overkjørt av den juridiske dommeren ved en senere anledning – når og hvis saken avgjøres ved dom og eller kjennelse.
7. Vitner
Saksøker ønsker i tillegg til de allerede annonserte å føre et vitne som kan bekrefte psykolog Knut Rønbecks uheldige medvirkning i rollen som sakkyndig i saker som er sammenligbar med den nærværende. Vedkommende vitne, Roy Rogersen, Triggerveien 45, 0123 Oslo, har kjent saksøker i flere år, og har selv erfaringer fra barnefordelingssaker hvor tidligere forlik ikke har blitt etterlevd med den følge at samvær ikke har blitt gjennomført.
Vitnet kan fortelle om sine erfaringer med Follo-modellen generelt og spesielt, med psykolog Knut Rønbecks manglende integritet, og ikke minst kan vedkommende vitne fortelle om hvordan uheldig påvirkning fra bostedsmyndighetsforelderen er skadelig, ikke bare for de involverte parter, men også for rettsapparatets forståelse av dynamikken i barnefordelingssaker av denne karakter.
8.
Kvalitetssikring
Saksøker etterlyste i brev av 27.10.05 til retten liste over sakkyndige samt redegjørelse for kvalitetssikringstiltak ved bruk av sakkyndige i barnefordelingssaker. Saksøker fikk listen, men har ikke sett noe redegjørelse for kvalitetssikringsprinsipper eller lignende.
På bakgrunn av påvisninger av forhold i nærværende prosesskrivs del 1 om kommunikasjon mv, ser saksøker ingen annen råd enn å etterlyse Asker og Bærums redegjørelse for kvalitetssikring av rutiner for registerering og formidling av korrespondanse i sivilsaker.
Skal det rettssøkende publikum ha tillit til at domstolen er seriøs og upartisk, må domstolen til enhver tid kunne vise partene i en konkret sak at domstolen har oversikt over hvilke dokumenter som inngår i en konkret sak, hvordan dokumentene registreres, gies saksnummer, og på hvilken måte dokumentene er blitt gjort kjent for sakens parter – enkeltvis og samlet.
9. Påstander
Saksøker legger ned følgende påstander:
1. Psykolog Knut
Rønbeck anses som inhabil etter dstl § 108, jf tvml § 242, andre ledd,
og må
fratre etter kjennelse, jf tvml § 242, fjerde ledd
2. Sorenskriver Anne
Austbø anses som inhabil etter dstl 108, og må vike sete
§§§
Med forbehold om ytterligere anførsler og evt endring av nedlagte påstander.
Nærværende prosesskriv i 3 – tre – likelydende eksemplarer,
hvorav ett er sendt motparten direkte
§§§
Småbyen den 20.03.06
Robert Zimmermannsen