Tendensiøst om incest-frifinnelser

Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg


NRK Brennpunkt viste 10.03.09 dokumentaren ”Uretten” om gjenopptatte incest-saker som har endt med frifinnelse. Av i alt 30 saker har NRK snakket med barn i tre saker. Vinklingen er fokus på at barna berørt av sakene bare i få tilfeller har blitt hørt. Slik dramaturgien er lagt opp, har NRK hoppet bukk over sentrale bevisvurderinger både i forhold til straffelovens vilkår, og med hensyn til troverdigheten i barnas utsagn den gang og nå. NRK ønsker at følgende inntrykk skal feste seg hos publikum: At barna ikke blir hørt; at de ikke blir trodd. Egentlig er de fremdeles overgrepsofre; egentlig er de frifunnede skyldige.

Programmet vinkler selektivt at medisinske funn i nyere tid verken bekrefter eller avkrefter. For å tydeliggjøre dette grepet, spør programskaperen Ane Høyem overfor barnelegen Arne K. Myhre: ”Men jeg forstår ikke dette!” Som gjennomgangsfigur på folkelig nordnorsk sittende i bilen på vei til og fra de angivelige incestofrene gjentar hun: ”Æ forstår ikkje dettan”. Selvsagt forstår Ane Høyem hva hun vil ha frem. Slik programmet er lagt opp underslås at medisinske funn alene ikke uten videre fører til gjenopptakelse med frifinnelse. Nettopp fordi normal variasjonsbredde anses som stor.

Misvisende legeerklæringer fra den gang kan få i gang ny prosess. I den sist avgjorte saken (Agder lagmannsrett) ble en far frifunnet etter at barna også i nye forklaringer viser at deres historier og fremstillinger ikke kan stamme fra egne opplevelser. I den opprinnelige saken ble bastante medisinske erklæringer premissgivende for den øvrige bevisvurdering. De nå voksne barna ble hørt på nytt, motsatt det inntrykk NRK forsøker å skape. NRK nevner aldri mødres motiv og pådriverrolle, slik denne saken er et egnet eksempel på..

Man gir inntrykk av å tale barnas sak, men tar ikke høyde for at barn i denne type saker blir utsatt for press og påvirkning. Slagsiden er lett gjenkjennbar. Det gjøres ingen forsøk på å nyansere bildet. At barn ikke før nylig har fått rett til å bli hørt i gjenopptakelsesprosesser, er ikke noe stort poeng. Iallfall ikke hvis man ikke samtidig ser kritisk på hvordan slike samtaler gjennomføres metodisk og anevendes som bevismiddel. Barn som er blitt hjernevasket gjennom 10-15 år fortsetter å tro på at de er blitt utsatt for overgrep inn i voksenlivet.

NRK begår dårlig journalistisk håndverk og ny urett mot barnefedrene som etter omfattende prosesser endelig har fått sine saker opp. På grunn av belastninger de allerede har vært gjennom, vil disse fedrene neppe orke en runde med NRK for ærekrenkelser, de fleste får aldri gjenopprettet kontakt med sine barn. Heller enn å kritisk undersøke vitnepsykologiske metodeforutsetninger ved barneavhør på ulike stadier med tilhørende krav til vitenskapelighet og bevisanvendelse, velger NRK å forsterke ideologien som førte til justismordene. At rettssikkerhet må være gjensidig vil NRK Brennpunkt simpelthen ikke forstå.