Stereotypt om kjønnsroller
Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg
I kronikken ”Barn
liker å bli styrt” (BT 17.11.08) av Arild Brock serveres noen synspunkter som
bør imøtegåes. Brocks hovedanliggende synes å være oppgradering av status til
egenskaper som myndighet og autoritet. Isolert sett ingen dum ide. Men
autoritet kommer ikke av seg selv, og iallfall ikke gjennom tilslutning til
utdaterte kjønnsrollestereotypier.
Brock skriver: ”Omsorg
kan vi si er en feminin side ved foreldrerollen. Kontroll/styring kan regnes
som en maskulin side”. I forlengelsen forsøkes nyansert at kvinner ikke
skal utelukkes fra det maskuline, mens det motsatte syn ikke er representert.
Fremstillingen kan tyde på en viss konservativ og lite konstruktiv oppfatning
av moderne komplementære kjønnsroller. Kronikken for øvrig tyder på svakt utviklet
begrepsbevissthet hva barnelovens begreper angår.
At foreldremyndighet som begrepsstørrelse forsvant ved
lovrevisjonen i 1981, fikk som konsekvens at man i stedet innførte en i
normativ forstand mer inkluderende størrelse kalt foreldreansvar, inneholdende
en pliktdel og en rettighetsdel, svarende til omsorg og bestemmelse. Dette gunnleggende
forhold får ikke Brock med seg. Han beklager seg i stedet over myndigheten som
som forsvant, som om barneloven før 1981 var forbilledlig. Omsorg og
makt/bestemmelse som utfyllende egenskaper er barnelovens egentlige ånd.
Autoritet er vel og bra, men man oppnår ikke autoritet uten
å gjøre hjemmeleksa si. Foreldre som er usikre i rollen avsløres umiddelbart av
barn som på sitt vis vet å tøye grensene. Utøvelse av myndig holdning er ikke
mindre omsorgsfull en dikkedulleriet en far kan beherske like bra som en mor. Å
fraskrive kvinnen evnen til å opptre med autoritet i barneoppdragelsen kan også
oppfattes som diskriminerende, noe man bør passe seg for i våre tider. ”Barn er et hardt språk”, som poeten
Øyvind Berg kalte en diktsamling fra 90-åra.
Hva poeten siktet til får være tema for en annen
fremstilling. Å beherske både de harde og de myke sidene av foreldrerollen er i
sannhet en utfordring. I Brocks lanseringskronikk (bok med bidrag fra Brock er
under utgivelse) promoterer han en foreslått grunnlovsbeskyttelse av ”foreldreskap”. Men tør Brock bevege seg
inn i det virkelige minefeltet: Er foreldreskap hva som helst for hvem som
helst? Kan en ”omsorgsperson” erstatte en biologisk forelder uten videre slik
tidens postmoderne ånd gir uttrykk for? Hvilken betydning har slike spørsmål
for foreldreautoriteten?
(Debattinnligg publisert i Bergens Tidende 23.11.08)