Ole Texmo Oslo 20.05.94
Tore Hunds vei 51
0576 Oslo
tlf 22 19 43 92
Norsk Litteraturkritikerlag,
Boks 352 Sentrum,
0101 Oslo.
Søknad om plass/opptak ved Norsk Litteraturkritikerlags videreutdanningsseminar 94/95 i Fredrikstad i samarbeid med IJ.
Denne søknaden kommer noe forsinket, men etter avtale med Cecilie Lund pr tlf er dette greitt; jeg innvier derfor min nye Macintosh som jeg fikk for noen timer siden med denne søknaden: Måtte hell og lykke følge den på ferden ! (Mac`en altså)
Noe fyllestgjørende CV blir ikke lagt ved, da jeg ikke anser alle mine krumspring for å være like relevante for denne søknaden. Imidlertid kan jeg opplyse om at jeg er født 1960, for tiden student med filosofi og historie som fag så langt; sivilstand til behandling hos fylkesmannen
( kun en overgangsfase, som reven sa da han ble flådd (hvorfor er det alltid han-reven som får svi ? )), ett barn, og litterat med hang til det tunge og dyptloddende; det virkelig krevende må vite! Fra et opphøyet anmeldersynspunkt er selvsagt en middelmådig150-siders glissen roman å foretrekke; lettere å lese, og lettere å kritisere; men den fyller liksom ikke opp i hyllene! Passert de tredve og ennå ikke fortapt i de konformes rekker, til tross for et par forsøk, er det med en tilfredshet jeg er stor nok til å holde for meg selv, at jeg kan tenke tilbake på lesningen i mine "uproduktive" år, og telle titlene som nå blir kåret til århundrets beste, og de store verkene som endelig foreligger på norsk (det siste er en typisk anmelderkliche, men la gå), og som politiker- og næringslivkjendisene har på nattbordet, men som de sannsynligvis er for dumme eller for trøtte til å ha noe utbytte av.
Som ung forfatterspire med frakk og utstudert skjødesløst anbrakt halstørkle gikk jeg rundt med Dostojevskis Kjellermenneske i den ene lomma og Camus Fallet i den andre. Selvsagt måtte jeg si at bøkene var lest i filler, men sannheten var vel heller at slitasjen av disse lefsene av noen Fontene-bøker skrev seg fra frakkens eiers behov for å gå rundt og være interessant. Mitt største kompliment som bohem oppnådde jeg ved å få tilnavnet Jaz; visst gjorde undergangslitteraturen inntrykk, men som et presumptivt voksent menneske tror jeg i dag ikke lenger på fremstillingen av kunstnermytene slik unge ubefestede sjeler i mangel av annen ballast blir forledet med. Klarsynet forandrer seg, lidelsen skifter karakter, men fra sirkelens midtpunkt vil summen av vinklene alltid være konstant. Moralen er (!) å ikke falle utenfor sin egen sirkel, men samtidig, hvis så galt skulle skje, ikke stole på at noen ser deg der du er. Bevegelse! (Hvis min utlegning av matematikkens muligheter og begrensninger skulle vise seg å ikke stemme, kan jeg alternativt foreslå den moderne varianten "går mot uendelig")
Skriving er lek, men også hardt arbeid, og lykkes man noen ganger uten særlig anstrengelse, ligger det uansett mye slit bak. Erfaring fra skriveprossessen er ikke nødvendigvis konvertibelt til ulike livssammenhenger, men omvendt kan man trekke veksler på erfaringer og opplevelser til litterært bruk, også innenfor den genren litteraturkritikken definerer seg. Kredittkort er selvsagt praktisk, men ikke alt man putter inn i en sprekk kaster like godt av seg. Kontanter er oftest å foretrekke, da kan man se pengene før de forsvinner, men faren for å bli ranet er visstnok større, selv om begrepsstørrelser som "statistisk påregnelighet" og "rasjonelle valg" formidler en annen virkelighetsforståelse.
Før jeg beveger meg inn i den akademiske snusfornufts skjermede håpløshet, bør jeg vel for ordens skyld belegge min kritikerpraksis; Mac`ens funksjoner er testet; hard-dick og software og hva det nå heter alt sammen; det er utrolig hvilke muligheter som åpner seg hvis man lærer seg å beherske musa!
Siden 91/92 har jeg vært tilknyttet Bladet Ikkevold som litteraturkritiker og kulturskribent; vesentlig bokanmeldelser, men også noen forfatterintervjuer. Bidragene i de første numrene gjaldt skjønnlitteratur, men etterhvert har det blitt mer og mer debattbøker, biografier og bøker om f.eks presseetikk og ytringsfrihet, på prinsipielt grunnlag og innenfor rammen av journalistikk. Selv om slike temaer er interessante for en skribent med allsidige interesser, er det likevel skjønnlitteraturen som står mitt hjerte nærest, som det heter, eller var det nærmest?
Høsten 93 ble jeg engasjert som litteraturanmelder i Akershus Romerike Blad, hvor jeg tok for meg brorparten av fjorårets bokhøst.
I skrivende stund har jeg ikke noen eksakt oversikt over alle anmeldelsene jeg har skrevet de siste åra, men det totale antall ligger nok nærmere 100 enn 50( når man blir slik blasert kan man tillate seg å ha dårlig hukommelse). Jeg skulle med glede sendt kopier av alt sammen, da hadde dere garantert blitt imponert, men grensen er satt ved 3. Utvelgelsen var ikke lett; her var det mye bra, konkurransen beinhard og kriteriene for bedømmelse virkelig satt på prøve; godt man er filosofiutdannet, slik at prinsippene blir holdt i hevd.
De anmeldelsene jeg har valgt ut, er selvsagt vurdert utfra visse kriterier jeg finner det lite formålstjenlig å kommentere; å legge føringer på leseren kan gjøres i anmeldersammenheng, men ikke her, det ville være å undervurdere kritikerlauget, og det bør man være forsiktig med! Eller som en samletittel for en teateroppsetning av monologer/enaktere av Franca Rame/Dario Fo eksplisitt (eller var det implisitt ?) uttrykte: "Resten kan du tenke deg sjæl"
Når det er sagt, kan det allikevel tilføyes at anmeldelsen av Opstad var den første jeg skrev for Ikkevold rundt juletider (91) en gang (hvor rund er egentlig julen ?); jeg vil ikke en gang antyde hvor lang tid jeg brukte på den. De to andre skrev jeg på strak arm, som det heter, uten å få vondt i nakken. For min egen del er det interessant å se at skrivetreningen ikke bare har bedret kondisjonen, men også teknikk, tempo og taktskifte.
Uten å gå mer inn på hvilke føringer jeg ikke vil legge på leseren av denne søknaden, kan jeg avslutningsvis opplyse om at jeg også på andre områder enn litteraturen; gjennom arbeid og utdanning i lengre tid har orientert meg mot både journalistikk og annen kulturformidling:
Et seminaropplegg som dette er derfor midt i blinken for meg.