Skeiv ubalanse

Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

Da den nye ekteskapslovkonstruksjonen ble debattert i forkant av stortingsbehandlingen var det lite eller intet fokus på grunnleggende omdreiningspunkter for hvordan ulike grupper kan eller ikke kan anse seg diskriminert. I forhold til natur og kultur, og ikke minst i forhold til tilskriving av rettigheter hjemlet i lov. Konkret handler det om å finne et generaliseringsnivå hvor man kan identifisere relevante likheter og forskjeller. Til dette hører det også å identifisere likheter og forskjeller som ikke kan anses som relevante.

Etter lovbehandling og ikrafttredelse er nå lesbiske kvinner gitt en særrettighet hjemlet i lov, kjent som «rett til assistert befruktning». Retten til å få barn gjelder kun denne gruppen. Dette er på mange måter oppsiktsvekkende, og de av oss som synes en slik legalkonstruksjon ikke er helt rett navlet, undrer på om resultatet hadde blitt annerledes hadde vi i et presumptivt opplyst og demokratisk land evnet å diskutere forholdet mellom foreldre og barn utfra ovenstående skisma og omdreiningspunkt.

Etter den nye ekteskapslovkonstruksjon har begynt å virke, er det nå enda flere grupper av både heterofile og homofile som med henvisning til loven kan anse seg diskriminert med hensyn til retten til å få barn. Uten å måtte ta veien innom dekonstruksjon og andre intellektuelle øvelser. Assistert befruktning er en hjemlet rett mange lesbiske par benytter. I Aftenposten lørdag 5. mai 2012 blir en av «De nye familiene» presentert med lutter idyll, oppslaget er ledsaget med forsikringer fra forskerhold om at barn av lesbiske klarer seg bra: «The kids are all right»

Ser vi nærmere på hva det lesbiske paret uttrykker i reportasjen er det imidlertid en del som ikke lyder like betryggende i likestillingslandet Norge. Stikkordet er «kjønnsbalanse». Det er en fordel å være to mødre når barna er små, heter det. Hva slags holdning er dette til fedre som omsorgsytere også for små barn? Er det forskningsbelegg for påstanden om at små barn har bedre av to mødre enn av likestilte mødre og fedre som kan utfylle foreldrerollene på ulike stadier i barns liv?

Det lesbiske paret venter familieforøkelse. Gutten skal få en lillebror: «For Eirik er det bra at det kommer en gutt i tillegg, så det blir litt balanse i kjønnene, sier gravide Maria». Balanse i kjønnene anses som viktig, men kun på barnenivå som motvekt mot foreldrenes enkjønnethet, og ikke på foreldrenivå for å sikre komplementaritet i rollemodelltilfanget overfor barna. I følge det lesbiske parets logikk, hvor det er best med to mødre mens barna er små (hvordan har de tenkt å kompensere når barna bli eldre?). Det høres ikke helt greitt ut at en liten lillebror skal måtte stå for kjønnsbalansen i den nye familiekonstruksjonen lovverket nå gir mulighet for. Da har vi ikke engang nevnt hva den nye lillesøsteren (paret venter tvillinger) mener om brødrenes rolle for å sikre kjønnsbalansen. Somebody is going to get hurt.