Sanksjoner mot selvtekter

Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

Et stort problem rettsvesenet og det rettssøkende publikum sliter med er manglende respekt for lov og rett. Hvor formastelig tanken enn måtte høres ut: respektløsheten er også utbredt blant rettens egne 
profesjonelle aktører og i fagmiljøene.

Respekt og systemfeil

Belyst ved eksemplet barnefordeling vil jeg forsøke å vise hvordan og hvorfor lov og rett ikke respekteres på ulike aktørnivåer. Det er nærliggende å begynne med lovgivningen hvor det nylig passerte ny straffelov i odelstinget hvor nettopp sanksjoner mot samværssabotasje var tema for ny § 261, men hvor flertallet ikke ønsket straffereaksjoner mot egenmektighet som rammer samvær. Synet på foreldrene som ulikeverdige ligger i bunnen av politiske prioriteringer regjeringen har uttrykt også når det gjelder muligheten for å gi barneloven hjemler for tvangshenting til samvær når det foreligger sabotasje.

To typer

For nyansenes skyld skiller jeg mellom to typer selvtekter i barnefordelingssaker. Den ene typen refererer seg til bemektigelse av barnet med helt eller delvis boikott av kontakt med den andre forelderen i en samlivsbruddfase hvor det ikke eksisterer inngått avtale som forplikter partene gjensidig. I et systemfeilbetinget lovmessig vakuum hvor uavklarte spørsmål ikke er behandlet rettslig eller på annen måte henger i luften. Den andre typen selvtekt er hvor tvangskraftig avgjørelse gir den annen part rett til omsorg eller samvær, men hvor den ene forelderen allikevel tar seg til rette.

Tvangsfullbyrdelse og beskyttelse

Kun omsorgsregimet er beskyttet, bostedsmyndigheten i barnelovens terminolog. Uten at det er lovhjemlet, gir denne i praksis mulighet til å regulere den andre forelderens samværsrett ved ad hoc betingelser for praktisk gjennomføring. Samværsretten er lovhjemlet men ikke beskyttet. Tvangfullbyrdelse i namsrettslig forstand kan bety å måtte sette i gang separat barnefordelingssak for å få tvangsgrunnlag, samt risikoen for å tape saken med tilhørende saksomkostninger, hvis retten finner at situasjonen er ”umulig”, jf lovens eget uttrykk. Loven legger til rette for sirkularitet, mens avgjørelsen kan se bort fra ansvaret for konflikten.

Ulovlig men straffritt

I forarbeidene til ny straffelov uttales at privatsfæren ikke bør lovreguleres i for stor grad. Slik signaliserer man samtidig at visse forhold er det ikke så farlig med. I realiteten bidrar man til å legitimere en demoraliserende holdning og praksis. At barn ulovlig unndras kontakt og omsorg med en av sine foreldre anses ikke alvorlig nok på ulike myndighetsnivåer og i fagmiljøer. På forsommeren uttalte barnestatsråd Anniken Huitfeldt at man ikke vil hente barn til samvær. Senest på et seminar 08.09.09 uttalte barneombud Reidar Hjermann samme holdning for mulig flytting av barn når det er inntrådt foreldrefiendtliggjøring som følge av samværssabotasje.

Status quo

Holdningen reflekterer en lang og tragisk tradisjon blant norske jurister, psykologer og psykiatere som ikke vil ta inn over seg hvilke negative følger det får for brutte foreldre-barn – relasjoner. Respekten for fagene, og for lov og rett blir deretter. Eneforeldertenkningen sitter langt inne hos psykologer og psykiatere. Myndighetene har ikke i tilstrekkelig grad forstått hvilke lovtekniske grep som må gjøres for å likestille foreldrene på ulike stadier. I overgangen fra enkjerne- til tokjernefamilie skjer det ofte selvtekter som senere blir legitimert av retten med sirkulær logikk: den som protesterer mot opplevd urett stemples som konfliktskaper.

Nødverge og beviskrav

Hvis det reellt er tale om vold og overgrep mot mor og barn, bør det være anledning til å unndra kontakt med antatt overgriper. Men problemet i barnefordelingssaker er at det ikke kreves beviser eller dokumentasjon. Selv hvor påståtte forhold er anmeldt og etterforsket med henleggelse ”intet straffbart forhold bevist” i straffesakskjeden, kan sivilretten legge seg på et annet nivå. For slik praksis har Norge allerede blitt dømt i Strasbourg for brudd på menneskerettighetene (artikkel 8 om rett til familieliv). Vidløftige påstander og vold og overgrep fremmes strategisk i svært mange saker. Sanksjonsfritt. Slik undergraves respekten for lov og rett. Også for barna, de uskyldige tredjeparter. Neste generasjons foreldre.

Kronikk på trykk i VG 30.09.09 papirutgaven  s40-41. Mindre vesentlige redaksjonelle og språklige endringer, publisert under tittelen : "Ulovlig nekt av samvær"