Reform – for syns skyld

Av Einar Nyaas og Ole Texmo, Forum for Menn og Omsorg (FMO)

I VG 30.01.05 etterlyser Ulf Rikter-Svendsen og Ole Bredesen fra Ressurssenter for Menn (Reform) realitetene i myndigheter og likestillingsbyråkratiets intensjoner. Men Reform er ikke mandige nok til å utfordre de ”underliggende krefter som arbeider imot reell likestilling”. Når likestilling som synonymt med kvinnesak ikke problematiseres mer eksplisitt, får Likestillingsombud Kristin Mile i sitt svarinnlegg 04.02.05 lett spill.

Empiri og kunnskap

Reform henter eksempler fra egen virksomhet. Denne er så vidt skeiv og lite adekvat for problemer menn har, f.eks som fedre, at Reform savner tyngde i det som kunne vært vektige argumenter mot statsfeminismen. Reform starter med det kjente refrenget om menns vold mot kvinner og barn. Slike hovedfokus selger, men hittil har verken Reform eller de instanser Reform finner å kritisere, undersøkt hvorvidt dette utgjør noe større problem. Man henger seg opp i at tilbudet til voldelige menn svikter, men tar ikke høyde for at ”behandlingstilbudet” ikke nødvendigvis er faglig forankret, eller behovet stort nok til å prioriteres.

Før Reform går inn på debatten om fedrepermisjon Mile er mer enn ivrig etter å kommentere, gjøres forsøk på å fremstille fedres problemer med samværssabotasje. Prisverdig nok, men Reform demonstrerer slik bevisstløshet rundt begreper og lovens innretninger at kritikken blir substansløs. Samværsretten er ikke automatisk og langt mindre ”sikret på et likeverdig grunnlag” slik Reform skriver. Uttrykk som ”gjensidig samværsavtale” viser at man ikke har forstått det grunnleggende ulikeverdet i lovens bokstav og praksis: skillet mellom omsorg/bosted med tilhørende bostedsmyndighet på den ene side, og en ubeskyttet samværsrett på den annen.

Prioritering og behov

Reform har nylig avslått tilbud om å stille lokaler til disposisjon for et bredt anlagt seminar om sentrale problemstillinger i forhold til barnelov og barnefordeling, tiltross for at man intet annet har på programmet enn kurs for homofile samboere. I fjor høst var Reform vertskap for to kvinner som holdt kurs om hvordan menn skal forstå kvinner på kvinners premisser. Media ga solid omtale. Kun to ”menn” fulgte kurset. Behov for mer feminisme er opplagt dekket.

Skal Reform fremstå som troverdig kritiker av tvilsomt motivert likestillingspolitikk, må man kutte navlestrengen til (stats)feminismen. Reform mottar økonomisk støtte fra Barne- og familiedepartementets (BFD) budsjett til forebygging av familievold. Så lenge familievoldbegrepet er så vidt unyansert, kan det bli tøft for Reform å motsi sine velgjørere. Overfor menn som kunne ha behov for et ressurssenter er det et hån all den tid Reform har godtatt det grunnleggende premisset og fortsetter gnålet om de voldelige mennene, uten metodisk eller også argumentativ etterprøvbar dokumentasjon og sannsynliggjøring av det angivelig store omfang av menns vold mot kvinner og barn. Behandlingsbehovet for påstått voldelige menn kan tenkes å være langt mindre enn antatt. Alternativ til Vold (ATV) har troverdighetsproblemer som det er, som tilrettelegger av påstander om massivt overgrepsomfang.

Blikkfang og usynliggjøring

At også menn fremstilles på fordummende vis i reklamen kan neppe være stort nok problem. Forholdet mellom ”blikkfang” og usynliggjøring ligger på et annet plan. Påvisning og kritikk av usynliggjøring av systemfeil og legitimering av kvinners makt på bekostning av barns behov for omsorg fra begge foreldre, er en oppgave verdig et ”resurssenter for menn”. Men da må kunnskap prioriteres og ikke knefall for feminismen. En snever debatt om fedrepermisjon bidrar til å overskygge urettferdigheter som følger av Barnelovens bokstav og praksis. Nå skal en allerede ubeskyttet samværsrett undergraves ytterligere ifølge et forslag fra BFD ute på høring. Vi imøteser både Reform og Likestillingsombudets uttalelse med forventning.

Premissene for fedrepermisjon må sees i et større perspektiv, bl.a i forhold til Barneloven og mulighetene for likeverdig foreldreskap. Der er ingen likhet for loven; far defineres gjennom sitt sivile forhold til mor (pater-est – regelen), og foreldreansvar for ugifte fedre er avhengig av mors underskrift. I et forslag fra BFD som Stortinget ikke har prioritert å behandle ennå, gjøres vilkåret for fars delaktighet i foreldreansvaret til en signert samboerklæring (ironisk nok, i strid med ”logikken” i så vel bidrags- som folkeregisterforskrift, uavhengig av dokumentert felles bosted) fra begge foreldre. Mor har fremdeles vetorett.

Menn som positive ressurser

På dette punkt er imidlertid Likestillingsombudet så radikalt som menn av vår støpning ønsker. At Mile går litt i surr med begrepene (med ”foreldrerett” menes formodentlig foreldreansvar), kan vi bære over med. Reform henger etter, og later til å ha lagt seg på den systemlojale kjønnsløse linjen. Reform har derfor selv i stor grad bidratt til å usynliggjøre kritikken av det negative mannsbildet ved å unnlate å protestere mot udokumenterte påstander om omfanget av ”mannen-som-voldsutøver”.

Først når reform tør å vise mannsmot ved å balansere bildet av mannen med fokus på menn/fedre som positive ressurser i kontrast til overgrepshysteriet, kan vi ta dem på alvor. Inntil videre er Reforms virksomhet til å riste på hodet av. Blikkfang på menns angivelige vold bidrar til usynliggjøring av menns muligheter som fedre. Overgrepspåstander benyttes hyppig til å nøytralisere kompetente fedre oppfattet som trusler mot mødrehegemoni og fagfolks kjønnsrollestereotypier. Likestillingsombudet viser med sin ”skryteliste” at man tar fedres juridisk-rettslige forhold og mulighetsbetingelser for barneomsorg på alvor. Det er en god start på avviklingen av statsfeminismen, med innføring av reell likestilling som mål.