Prinsippløs fasthet

Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

I et oppslag i Dagbladet 17.01.12 presterer statssekretær Kirsti Bergstø en interessant parallell mellom to aktuelle temaer innen familiepolitikken. For spørsmålet om mulige konsekvenser av selvstendig opptjeningsrett for fedre, er holdningen fra SV-statsråden at det ikke skal få være opp til den enkelte familie å bestemme hvordan foreldrepermisjon skal utøves internt. For det andre temaet, lovhjemlet flyttenekt ved samlivsbrudd, et område hvor familien ikke lenger er intakt og følgelig ikke kan forventes å enes om fordeling av omsorgen for fellesbarn som før, er holdningen en annen. Da svarer Kirsti Bergstø at dette ikke kan lovreguleres fordi foreldrene må stå fritt til å velge. Flyttenekt kan dessuten skape konflikt.

Den unge familiestatsråden er neppe like godt skolert i barnelovens delvis konfliktskapende innretninger som hun er i SVs kvinnepolitiske manifest. Barneloven er mildest talt uklar på sentrale juridisk-rettslige temaer som søksmåls- og dokumentasjonsbyrde. Derfor oppstår det ofte et vakuum som fylles med selvtektshandlinger, påstander om vold og overgrep er dagligdagse temaer. Uten klare regler for bevis og relevant saksopplysning. Når konflikten er skapt og etablert, kan argumentasjonen forskyves: «Høyt konfliktnivå» er det nye mantraet for å påberope begrensninger i kontakt mellom fedre og barn.

Kirsti Bergstø hevder også at det ikke er behov for lovregulering fordi det store flertall av foreldre klarer å bli enige. Det er et pussig resonnement. Lovregulering er til for å forebygge uønsket adferd eller også for å sanksjonere egenmektig opptreden hos de som ikke følger loven. Barneloven mangler regulerende elementer og fungerer dårlig for anslagsvis 10-20 prosent av skilte foreldre som mer og mindre frivillig må bruke retten til å få orden på fordeling av omsorg og samvær. Problemene skyldes ofte emosjonelt stress, men grunnleggende går det an å hevde at barneloven ikke er rett navlet. Fars status er som kjent avledet mors.