Personhets eller oppmerksomhet som fortjent

Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

Bokanmelder Susanne Christensen måtte stenge sin egen blogg etter hatmeldinger (Dagbladet 18.10.11). I sin anmeldelse av knut Kolnars bok Pornutopia, kalt ”Våt drøm”, kommer Christensen i skade for å sammenligne programskaper Harald Eia med massemorderen Anders Behring Breivik, begge som eksempler på ”sinte menn”. På grunn av hatspam lukket hun linken til anmeldelsen med publikums kommentarer. Således får vi ikke vite hva hun konkret har villet beskytte seg mot med hensyn til grenseoppgang mellom saklig kritikk, f.eks mot måten hun har foretatt sammenligningen på eller også andre retoriske grep i anmeldelsen på den ene siden, og på den andre: personrettet kritikk over grensen for det akseptable. Dagbladet på sin side uttrykker seg slik: ”Dagbladet ønsker ikke å videreformidle kommentarene, men det er snakk om både kraftig personhets og feminisme-kritikk”.

I sin anmeldelse kalt ”Våt drøm” fremhever anmelderen sitt store forbilde, highbrowen Camille Paglia og hennes selviscenesettelse ”midt i talkshowoffentligheten”. Christensen benytter også anledningen til å markedsføre sin egen policy om mer ”sexy sakprosa”. Anmelderen legger an en stil hvor hun kan risikere å tryne kraftig, gitt hennes eget ambisjonsnivå om å iscenesette seg som en skandinavisk Paglia hvis hovedverk ”Sexual Personae; art and decadence” har blitt mistolket og opphøyet til ikonstatus av skandinaviske feminister.

Her hjemme på bjerget er det tillatt å nevne en Harald Eia i samme åndedrag som massemorder Anders Behring Breivik, slik Dagbladet kan nevne ”personhets og feminisme-kritikk” i samme kontekt som eksempler på utillateligheter offentligheten må skånes mot. Da jeg i 2004 som medarrangør av Mannsdagen fikk på trykk en kronikk i Dagbladet (07.10.04) med en smule feminisme-kritikk, tiltet flere av statsfeminismens vernede aktører, godt hjulpet av en upcoming journaliststar: ”Vi skal ikke sammenligne Texmo med en massemorder, men det er vel lov å tenke tanken” (Aftenposten 02.01.05 og Feministtidsskriftet Fett nr 1, 2005). Mer skal ikke til. Men som de sier i barnehagen: ”den som er med på leken må tåle steken”.

Kjønn og aggresjon er et interessant tema. Før eller senere må også feministiske scenarier og forståelsesformer underkastes kritikk. Gjerne på debatt og kultursidene i medier som har ambisjoner om å speile en viss bredde av virkelighetsforståelser og kulturuttrykk. Christensens anmeldelse er ikke særlig vellykket. At hun ikke beklager sammenligningen av Eia og ABB på annen måte enn å holde fast ved at ”jeg må tilstå at jeg oppfatter deg og ABB som menn med armen i været i det samme klasselokalet. Dere har spørsmål om kjønn, dere har vondt og vil gjøre om på ting”, viser en påfallende arrogant kunnskapsløshet. Derfor får hun tyn, akkurat som en viss kjønnsforsker fikk for en tid tilbake, da han ikke skjønte hvor håpløst ufaglig hans forståelse av forholdet mellom sosiologisk og biologisk kjønn var og er.