Pappaperm gunstig for hvem?

 
Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

Diskusjonen om fedrekvote og foreldrepermisjonsregler heter seg til. Som motvekt til høyresidens antydete forslag om å oppheve fedrekvoten, slår regjeringen tilbake. Barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken siteres i Klassekampen 03.05.10 på at ”Far har selvstendig opptjeningsrett, men det er noen som ikke har uttaksrett”. Hvordan skal dette forståes? I et større intervju i avisen 22.10.09 skrøt Lysbakken hemningsløst av ”Farspermen som en liten revolusjon”: I Soria Moria-erklæringen heter det at man skal ”sikre flere fedre selvstendig opptjeningsrett til fedrekvote”.

Flere fedre? I andre sammenhenger brukes uttrykket ”enda flere fedre”. I atter andre sammenehenger blandes fremstillingene sammen slik at likheter og forskjeller mellom betingelsene for tilskriving av rettigheter til fedrekvote og lønnet foreldrepermisjon respektive surres ytterligere i hop. For ministeren må det være viktig å holde tungen rett i munnen. Så vel retorisk som grammatikalsk er det misvisende å snakke om ”flere fedre” når hittil ingen norske fedre har fått selvstendig opptjeningsrett, verken til fedrekvote eller til lønnet foreldrepermisjon på eget grunnlag.

De 1500 fedrene som på grunn av morens situasjon som uføretrygdet får tilskrevet egne rettigheter pr 01.07.10 er ikke de første fedrene i dette landet som får selvstendig økonomisk status i forhold til sine barns omsorgsbehov. Også for disse fedrene er det tale om avledete rettigheter hensett til mors spesielle situasjon. I Klassekampens oppslag 03.05.10 er overskriften ”Pappaperm gunstig for mor”. Det er ikke min hensikt å bestride funnene i den svenske studien det vises til. Før eller senere må imidlertid medier og myndigheter tenke gjennom noen grunnleggende problemstillinger:

Er det så selvfølgelig at det er gunstigheten for mødre som skal styre familiepolitikken? Er det riktig å gjøre utjamning av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på arbeidsmarkedet til brekkstang for tilskriving av permisjonsrettigheter? Fedre har i dagens lovgivning ingen selvstendig status i sine barns liv. Pater-est – regelen i Barneloven som definerer far gjennom hans sivili forhold til mor er selve symbolregelen. Også delaktighet i foreldreansvar for ugifte følger samme rasjonale. Fedrekvote og foreldrepermisjonsreglene er utarbeidet etter samme systemfeilforutsetning.

Pappaperm må først og fremst være gunstig for pappa og barn. Hvis grunnkriteriet fortsatt skal være hva som er gunstigst for mor, vil fedre aldri få selvstendig opptjeningsrett. Oppvoksende generasjoner av barn vil lære at mor er mer viktig enn far. Hvis dette er likestilling på norsk, risikerer toneangivende medier og myndigheter å gå på en kraftig smell når barn og fedre og i tillegg en del mødre oppdager at de blir holdt for narr. ”Flere fedre” høres forlokkende ut, men er mildest talt misvisende. Flere bør nå oppdage regjeringens orwellske nytale. Enda flere. Uavhengig av politisk tilhørighet.