Omsorg, Bosted og Overføring

 

av Ole Texmo, free-lancer

 

 

 

I Barne- og familiedepartementets (BFD) høringsnotat med forslag til endringer i Barneloven heter det ( pr.1995) :

Departementet vil foreslå at man for fratiden bruker begrepet bosted istedenfor daglig omsorg. En slik terminologi vil være i bedre overensstemmelse med lovens ordlyd, og vil gi bedre uttrykk for hva som faktisk ligger i begrepet  Det vil da følge av en naturlig språkforståelse at den som til enhver tid er sammen med barnet, også er den som har omsorgen for det. En slik begrepsbruk vil trolig være mer sammenfalende med publikums språkforståelse, og man kan unngå å påføre en av foreldrene det ekstra tapet mange føler når de i tillegg til ikke lenger å bo sammen med barnet, føler at de heller ikke får ha omsorgen for det

 

Forankring

Ovenfor siterte sekvens inneholder en rekke udokumenterte påstander. Språklig og begrepsmessig er "bosted" ikke kvalifisert. Hva som er å oppfatte som naturlig språkforståelse  fremgår verken av BFDs notat eller av juristenes grunnpensum i retorikk eller sosiolingvistikk. Høringsnotatet fra 1995 utmerker seg med et tilnærmet totalt fravær av referanser og en gjennomgående manglende kvalifisering av begreper og uttrykksmåter. Strengt tatt har BFD gått inn for å undergrave den lovlogiske forankring, avledet av Foreldreansvarets todeling i en omsorgsdel respektive en bestemmelsesdel, til fordel for en uttrykksmåte som ingen mening har utover en folkeregisterformalitet. For å få dette til har departementet måttet jukse. Jukset består i å påstå en rekke saker og ting BFD aldri har undersøkt betingelsene for. Det er et skittent knep å hevde at endringen fra Omsorg til Bosted er gjort for å oppgradere samværsforeldres omsorgsstatus. Noe av forklaringen på denne strategi kan spores i de statsfeministiske innretninger som benytter lovgivning til å gi kvinner særfordeler på områder hvor kvinner/mødre gjennom uskyldige tredjeparter (les: barn) kan tilegne seg et makthegemoni som samtidig også sikrer en økonomisk understøttelse. Overføring av penger fra menn til kvinner skjer gjennom barnebidrag. Å forhindre at menn får de samme mulighetsbetingelser som kvinner, som omsorgsytere overfor felles barn, har vært og er fremdeles et viktig prosjekt for statsfeminismen.

 

 

Ansvar, plikt og rett

Det er symptomatisk at BFD skyver publikums språkforståelse  foran seg i sine bestrebelser på å fjerne omsorgsdelen, heller enn å opprettholde denne som en lovlogisk avledning av Foreldreansvaret som overordnet begrep. I Høringsnotatet er "Omsorgsbegrepet" avspist med noen linjer, mens 30 sider er viet motstand mot DNA-testing samt muligheten for å omgå eksplisitt lovforbud (jf Bioteknologiloven) mot eggdonasjon for kvinner som ønsker seg barn . Slik demonstreres det statsfeministiske perspektiv på forholdet mellom foreldre og barn. Ideologien har fortrengt den kunnskapsmessige forankring som kunne gitt en vettug begrepsavklaring. Fremdeles går farens juridiske tilknytning til barnet gjennom det sivile forhold til moren. Tilrettelegging av sirkularitet gjør seg gjeldende også for hvordan muligheten for automatisk felles foreldreansvar uavhengig av sivilstatus blir omgått.

Barnelovutvalget (NOU 1977:35) la på bakgrunn av et i utgangspunktet likestillingsradikalt mandat, sterke føringer i retning rettslig likestilling. Både barn undergitt foreldres ulike sivilstandsregimer og foreldrenes sivile forhold seg imellom skulle likestilles rettslig-juridisk. Gifte og ugifte samboende foreldre skulle få automatisk felles foreldreansvar. Forslaget skapte stor motstand blant særlig kvinner og fagfolk. Den positivt normerende funksjon det nye begrep Foreldreansvar var ment å skulle ha, til forskjell fra Foreldremyndighet (eller Foreldremakt), er ennå ikke gjennomført, lov- og begrepsendring til tross. Bevisstheten om skillet mellom foreldreansvarets omsorgs- og bestemmelsesdel, samt plikt- og rettdimensjonen har ennå ikke nådd BFD og fagmiljøene. Nyskapningen "Bosted" reiser spørsmål om de som ikke har del i foreldreansvaret og heller ikke "bur fast saman med barnet" kan sies å ha noensomhest plikter og rettigheter - overhode (les: prinsippielt). Fedre som betaler bidrag uten å se sine barn, delvis pga manglende beskyttelse av samværsrettens utøvelse, jf lovsystemets innretninger basert på skille mellom omsorg og samvær, stiller seg spørsmålet om de skal pålegges plikter uten å ha noen rettigheter. Mangel på logikk i lovens innretninger virker demoraliserende på alle parter, domstolenes aktører BFDs utredere inkludert.

 

Makt eller Omsorg

Forskyvningen fra omsorg til bosted representerer samtidig en overføring fra omsorg til makt. Fra før av har man det ulogiske skille mellom omsorg og samvær, først og fremst etablert for å gi den såkalte omsorgsforelderen mer makt, en makt som viser seg også benyttes til å nekte samvær. Likestilling av begge foreldrene under ulike sivilstandsregimer vil gi begge anledning til å utøve både den omsorg som etter lovens ordlyd (Foreldeansvarets innhold, jf Bl. § 30) er pliktmessig forankret, samt utøve retten til å bestemme over barnet i personlige forhold. Man trenger ikke være jurist, psykolog eller politiker for å vite at uenigheter foreldrene imellom i samlivsbrudd-situasjoner kan avstedkomme konflikter. Men man må kan hende være jurist, psykolog eller politiker for å unngå å fatte at det kanhende nettopp er ulikeverdet mellom mor og fars rettstilling, samt det ulogiske skillet mellom omsorg og samvær, som skaper de konflikter som i endel tilfeller ender i retten.

 

Konflikt eller Samarbeid

Ved lovendring av 13, juni 1997 er ny terminologi innarbeidet, omenn ikke sammenfalende med publikums språkforståelse <sic>. Bl. § 35 b (bostedsmyndighet) viser hvordan ulikeverdet mellom foreldrene manifesterer seg når makten fortrenger omsorg. Sammen med Bl. § 35 a (bosted) viser denne bestemmelsen hvordan likestillingsprosessen innledet med Barnelovutvalgets utredning fra 1977, er kraftig reversert. I følge § 35, annet ledd, annet punktum, forbyr lovens bokstav retten å idømme såkalt delt bosted. Avtalefriheten står imidlertid ved lag, men selv ikke foreldre som går inn for å praktisere delt omsorg overfor barna, og dermed kanhende fremstår som bedre rollemodeller enn det klassiske eneforeldersystemet legger opp til, kan føle seg trygge. De nye bidragsregler kan vise seg å ødelegge samarbeidsvilkårene ved et forsterket konflikskapende moment i form av myndighetskrav om overføring av penger foreldrepartene imellom. BFDs grep for å legge tilrette for potensielle konflikter som kan undergrave muligheten for å praktisere delt omsorg, ytrer seg slik i ot.prp. nr 43 (2000-2001), med referanse til Bl § 52 (fostringstilskot) : Etter departementets oppfatning må bestemmelsen kunne leses slik at begge foreldre både bor og ikke bor sammen med barnet når de har avtalt delt bosted. Begge er bidragspliktige for den perioden hvor de ikke bor sammen med barnet.

Bostedsbegrepet mangler ikke bare en lovlogisk forankring, men kan også bidra til å skape konflikter foreldrene imellom. I tilfeller hvor den ene forelderen tjener mer enn den andre, kan bidrag angivelig ment for barneomsorg brukes til inntektsoverføring mellom kjønnene. Slik kan barn bli økonomiske vinningsobjekter heller enn objekter for omsorg. Initiert av det kgl. Barne- og familiedepartements juristiske språkforståelse.