Motsetninger til besvær

Av Ole Texmo, frilanser

Begreper avspeiler ikke nødvendigvis virkeligheten, men kan heller være uttrykk for myndigheters maktperspektiv

Teori og praksis

To sentrale begreper i barneloven er samvær og omsorg. Ved lovendring 1997, hvor samtidig delt omsorg ble eksplisitt forbudt som alternativ for den dømmende rett, ble ”bosted” forsøkt innført som begrep istedenfor omsorg. Ifølge lovforarbeidene skal bosted være mer i overensstemmelse med folks språkoppfatning. Juristene i det daværende Barne- og familiedepartementet (BFD, nå Barne- og likestillingsdepartemnetet, BLD) har aldri dokumentert sosiolongvistiske undersøkelsesfunn som gir støtte for begrepsendringen.

Samvær under press

Retten kan ikke idømme delt omsorg mot den ene partens vilje, men det er tillatt å dømme 50 % samvær. I praksis vil barn kunne ha tilnærmet like mye kontakt med begge foreldrene. Begrepsendringen fra omsorg til bosted representerer en holdning som tilsier at bostedsmyndigheten skal være den dominerende. Hvorvidt retten i praksis benytter seg av muligheten for å idømme utvidet samvær opp til 50 %, fins der ingen systematisert kunnskap om i landet med inkluderings-, omsorgs-, kunnskaps- og bindestreksministre i fleng. I ekte orwellsk nytaleretorisk ånd het det allerede i 1995 da BFD la frem sitt høringsnotat med endringsforslag, at det var for å oppgradere samværsforeldres status som omsorgsytere man ønsket å endre begrepsbruken. Men hittil er det ikke foreslått endringer for å sikre effektive sanksjoner mot samværssabotasje. Tvert imot kan det se ut som en allerede ubeskyttet samværsrett utsettes for stadige forsøk på svekkelse.

Delt omsorg

Statsråd Karita Bekkemellem signaliserte i Dagsavisen 23.12.05 at hun ønsket seg delt omsorg som regel i barneloven. Vi har ikke hørt noe mer fra Bekkemellem eller BLD hvordan man tenker innføre delt omsorg lovteknisk. Makt og myndighet later til å være viktigst. Bostedsbegrepet er ikke innarbeidet språkpraksis slik tenkt i domstol, blant fagpersoner og publikum. Å innføre delt omsorg som regel, norm eller også prinsipp er ingen politisk umulighetskunst, men kan synes fjernt all den tid prioriteringene fra BLD de senere år heller har gått ut på å svekke samværsretten med tvilsom påberopelse av fagkunnskap som ikke står for kildekritikk. BLD måtte trekke forslaget om å avvikle ”vanleg samvær” som standard, men fortsetter å fremme synet om at store ukjente mengder av barn utsettes for overgrepsrisiko og at vi må ha egne regler som minner oss på denne faren. Det kan ikke være lett for statråd Bekkemellem å oppnå troverdighet innad og utad når hun signaliserer ønske om delt omsorg.

Kildekritikk

Synet på overgrepsfaren har vunnet frem og ny setning er tilføyet samværsparagrafen. I lovforarbeidene er aldri dokumentert på intellektuelt redelig vis hvordan man har undersøkt og argumentert for behovet for bestemmelsen, som ikke usannsynlig vil få en uheldig kjønnspolitisk funksjon. Hver sak skal uansett behandles individuelt, så man trenger derfor ingen særbestemmelser for å innordne det enkelte tilfelle av overgrepsrisiko barnelovens bestemmelser og rettspraksis om vilkår for samvær. BLD bygger på en rapport fra en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utrede behovet for bevisregler i saker med påstander om overgrep, men som verken evnet å foreta en vurdering av beviskrav, eller lot til å forstå betydningen av å underøke om det er vitenskapelig belegg for BLDs føringer og premiss om at samværsretten står for sterkt rettslig og politisk. For ikke å nevne etterprøvbare premisser for risikovurdering og sannsynlighetsberegning. Den nye bestemmelsen signaliserer svekkelse av samværsretten, samt et nytt eksempel på at politikere ikke bryr seg om lovforarbeider henger på greipp.

Normer og regler

Oppheving av legaldefinisjonen kan oppfattes som svekkelse av samværsretten, og dermed den normative kraften i ønskeligheten av barnets kontakt med begge foreldrene, som var den opprinnelige lovens ånd på dette punkt. I høringsrunden var det erklært motstand mot å oppheve normalsamværsstandarden, særlig blant dommerne. Da stortingets familiekomite ymtet frempå om å innføre normalsamvær som minstestandard, fikk statsråden problemer, for hvordan ville dette henge sammen med signalet om overgepsfaren? I et brev 28.02.06 til familiekomiteen hevdet Bekkemellem at det ikke lot seg forene med understreking av overgrepsfaren, men forklarte ikke hva motsetningen består i. To måneder tidligere gikk hun inn for delt omsorg. Statsråden utfordres herved til følgende refleksjon: Med opphevelse av begrepet samværsrett kan man legge til rette for delt omsorg, normativt og lovteknisk. Å oppheve samværsbegrepet understreker omsorg som likeverdig med makt. Ulikeverdig skille mellom samvær og omsorg kan avvikles. Slik kan straffelovens § 216 mot omsorgssabotasje komme til anvendelse som effektiv sanksjon mot det vi i dag kaller samværssabotasje. Og slik kan likeverd redusere motsetninger.