Misvisende om barnefordeling


Av Ole Texmo, Forum for Menn og Omsorg (FMO)


Vårt Land hadde 03.04.08 et oppslag om ”Dramatisk økning i antallet rettsoppgjør om barn”.

Vårt Land har dekning for at økningen i antallet barnefordelingssaker er stor, men burde ha bedrevet mer kildekritikk i forhold til hvordan intervjuede fagfolk forklarer økning og andre tendenser i utviklingen av barnefordelingssaker. Grunnleggende er henvisningene til en undersøkelse av psykolog Katrin Koch misvisende. Både fordi det ikke belegges noen former for vitenskapelighet i innhenting av informasjon, og fordi tolkningene av funnene ikke henger sammen med problemstillinger som kan etterprøves metodisk.

Katrin Koch som for anledningen kaller seg forsker ”har snakket med” advokater og sakkyndige. Disse formidler at foreldre har oppdaget en ny og raskere vei til ”psykologhjelp”. Hvordan skal dette forståes? Koch som har lang fartstid i sakkyndigbransjen burde være kjent med hvilken rolle psykologen har i barnefordelingssaker. Her er det bestemt ikke tale om raskere og billigere psykologhjelp i terapeutisk betydning, med mindre fagfolkene Koch har snakket med har forledet sine klienter. Psykologers egen rolleforvirring blir ikke sjelden forsøkt projisert over på klientsamfunnet.

Utsagnet er misvisende også fordi Kochs påberopte undersøkelse har som gjenstand å undersøke endringene i barnelovens bestemmelser om saksbehandling, noe Koch ikke kan svare på utover spekulasjoner om mulige årsakssammenhenger. Skyldes økningen i antall saker at foreldre bruker barnefordelingssaker til å skaffe rask og billig psykologhjelp? Eller er det systemet med sin eneforeldertenkning som virker konfliktdrivende? Kochs rapport er tilgjengelig via Vårt Lands nettoppslag. Her kan man relativt enkelt finne ut om det er sammenheng mellom funn og forklaring, om utvalgsrepresentativitet og svarprosent tilfredsstiller vitenskapelige krav.

I Vårt Lands oppslag sier Koch avslutningsvis at økningen i antall saker var ventet. Dette er oppsiktsvekkende av minst to grunner. Kochs oppdragsgiver Barne- og likestillingsdepartementet har administrert barnelovrevisjoner i mange år, men aldri antydet at endring i lovregler ville føre til dramatisk økning i saker. Dette smaker av etterrasjonalisering i forhold til en utvikling man ikke har grep om. Dernest er nedbyggingen av meklingsordningen en fallitt hvis den opprinnelge intensjonen om å forebygge og begrense rettssaker om barnefordeling ved obligatorisk mekling innført ved lov 1993, ifølge Koch nå er endret til sin motsetning.

Man kan noen ganger mistenke betrodde fagfolk for ikke å vite hva de driver med. En grunnleggende konfliktskapende faktor i barnefordelingssaker er lovens ulikeverd som spiller foreldrene ut mot hverandre. Fedres engasjement blir oppfattet som konfliktfaktor av psykologer som ikke anerkjenner fedre som fullverdige foreldre. Samværsretten er ubeskyttet. Ulike myndighetsnivåer vil ikke sanksjonere samværssabotasje. Når det akademiske nivået er så lavt som oppdragsforsker Koch demonstrerer, skapes inntrykk av omfattende systemfeil. Imens øker konfliktene og antall saker.