Misvisende om barnefordeling
Av Ole Texmo, Forum for Menn og Omsorg (FMO)
Vårt Land hadde 03.04.08 et oppslag om ”Dramatisk økning i antallet rettsoppgjør om barn”.
Vårt Land har dekning for at økningen i antallet
barnefordelingssaker er stor, men burde ha bedrevet mer kildekritikk i
forhold til hvordan intervjuede fagfolk forklarer økning og
andre tendenser i utviklingen av barnefordelingssaker. Grunnleggende er
henvisningene til en undersøkelse av psykolog Katrin Koch
misvisende. Både fordi det ikke belegges noen former for
vitenskapelighet i innhenting av informasjon, og fordi tolkningene av
funnene ikke henger sammen med problemstillinger som kan
etterprøves metodisk.
Katrin Koch som for anledningen kaller seg forsker ”har snakket
med” advokater og sakkyndige. Disse formidler at foreldre har
oppdaget en ny og raskere vei til ”psykologhjelp”. Hvordan
skal dette forståes? Koch som har lang fartstid i
sakkyndigbransjen burde være kjent med hvilken rolle psykologen
har i barnefordelingssaker. Her er det bestemt ikke tale om raskere og
billigere psykologhjelp i terapeutisk betydning, med mindre fagfolkene
Koch har snakket med har forledet sine klienter. Psykologers egen
rolleforvirring blir ikke sjelden forsøkt projisert over
på klientsamfunnet.
Utsagnet er misvisende også fordi Kochs påberopte
undersøkelse har som gjenstand å undersøke
endringene i barnelovens bestemmelser om saksbehandling, noe Koch ikke
kan svare på utover spekulasjoner om mulige
årsakssammenhenger. Skyldes økningen i antall saker at
foreldre bruker barnefordelingssaker til å skaffe rask og billig
psykologhjelp? Eller er det systemet med sin eneforeldertenkning som
virker konfliktdrivende? Kochs rapport er tilgjengelig via Vårt
Lands nettoppslag. Her kan man relativt enkelt finne ut om det er sammenheng mellom funn
og forklaring, om utvalgsrepresentativitet og svarprosent
tilfredsstiller vitenskapelige krav.
I Vårt Lands oppslag sier Koch avslutningsvis at økningen
i antall saker var ventet. Dette er oppsiktsvekkende av minst to
grunner. Kochs oppdragsgiver Barne- og likestillingsdepartementet har
administrert barnelovrevisjoner i mange år, men aldri antydet at
endring i lovregler ville føre til dramatisk økning i
saker. Dette smaker av etterrasjonalisering i forhold til en utvikling
man ikke har grep om. Dernest er nedbyggingen av meklingsordningen en
fallitt hvis den opprinnelge intensjonen om å forebygge og
begrense rettssaker om barnefordeling ved obligatorisk mekling
innført ved lov 1993, ifølge Koch nå er endret til
sin motsetning.
Man kan noen ganger mistenke betrodde fagfolk for ikke å vite hva
de driver med. En grunnleggende konfliktskapende faktor i
barnefordelingssaker er lovens ulikeverd som spiller foreldrene ut mot
hverandre. Fedres engasjement blir oppfattet som konfliktfaktor av
psykologer som ikke anerkjenner fedre som fullverdige foreldre.
Samværsretten er ubeskyttet. Ulike myndighetsnivåer vil
ikke sanksjonere samværssabotasje. Når det akademiske
nivået er så lavt som oppdragsforsker Koch demonstrerer,
skapes inntrykk av omfattende systemfeil. Imens øker konfliktene
og antall saker.