14.04.03

Ole Texmo Nerdrum
Nerdrums vei 21
1900 Fetsund

Hanne S. Finstad
Lofthusveien 11 b
0587 Oslo

Samvær med Markus etter at han har fylt 12 år, hver fjerde helg fra fredag kl 17oo til søndag kl 17oo iht Oslo byretts dom av 05.07.1996, sak nr 95-07723 A/54, jf dommens slutning pkt 3, siste setning.

Jeg viser til mitt brev av 28.03.03 og ditt svarbrev datert 04.04., poststemplet 08.04., og mottatt 09.04.

Det kan virke som du med en for samværet og samværsutøvelsen rekke av totalt irrelevante opplysninger søker å trenere/forhindre oppstarten av samvær mellom Markus og meg. Du bør derfor i klartekst si om du nok en gang vil obstruere kontakten mellom far og sønn. Jeg er ikke interessert i å dille med deg og dine falske familieidyllforestillinger, eller for den saks skyld ditt forlangende om en redegjørelse for min oppfatning av min farsrolle. Et barn som er blitt forhindret kontakt med en av sine foreldre slik Markus er blitt, er neppe så harmonisk og veltilpasset som du ønsketenker. Den familiekulturen du representerer har ikke rom for følelser og moden refleksjon omkring savn og traumer. Den lojalitetskonflikten du induserte i Markus` den gang tre år gamle barnesinn tilbake i 1994 er grundig dokumentert i retten ved to anledninger, men retten var lite interessert i mine påvisninger. Konkret sikter jeg til den "dagboken" du skrev i februar 1994, et dokument som viser din umodenhet på flere vis.

Hvis Markus ikke tør møte sin far alene, uten å ha sin mor tilstede, har du gjort en dårlig jobb som oppdrager, eller også har du foret ham med skremmebilder slik du temmelig ensidig har brukt ditt egenmektig baserte foreldreregime til å fore nettverk og instanser som krisesenter, bydelsadministrasjon, barnehage mv med påstander politiet i sin tid betraktet som tøv. "Finn deg en voksen dame neste gang, Texmo " var avslutningsreplikken til den kvinnelige betjenten som foresto avhørene sommeren 1994. Selv ikke dommer Gard trodde på tøvet til deg og din advopat. Som du kanhende husker fra rettsmøtet avbrøt han advopat Almås med en gang hun satte igang beskyldningene.

Dessverre forstod verken dommer eller sakkyndig dengang hvor destruktivt det var å gi deg medhold i barnefordelingen, min advarsel til tross. I andre rettsrunde var både du og retten kommet til "the point of no return", hvorfor kontakten mellom meg og Markus i realiteten måtte avskjæres av frykt for at gutten skulle komme til å forstå sammenhengene. Oslo byrett (nå Tingrett) tror neppe selv på de formuleringer som utgjør premissene for dommen; barn som i realiteten nektes kontakt med en av foreldrene for en lengre periode vil i mange tilfeller ikke overraskende vegre seg for kontakt. Det er således ikke merkelig om Markus er "usikker" foran et møte med meg, hvilket ikke trenger bety at han må ha med seg sin mor.

Er det tak i gutten stiller han opp uten moren. Markus har en far som er glad i ham og som har anstrengt seg svært meget for å opprettholde kontakten, iallfall frem til de siste samværene fant sted. Markus har intet å frykte. For meg er det ikke noe stort poeng å drive alternativ livshistorieundervisning på dette stadium i gjenetableringen av kontakten med Markus. Det er du som kan frykte at trussel-og fiendebilder du har bygget opp og vedlikeholdt i snart 10 år slår sprekker når og hvis han får mulighet til å oppleve en alternativ virkelighet med tilhørende virkelighetsforståelse, f.eks at faren ikke er det monsteret moren har beskrevet ham som. Du er en enkel sjel, Finstad, ikke altfor vanskelig å gjennomskue. At rettsapparatet lot seg bringe i forlegenhet gjennom dine strategier er en skam for denne delen av samfunnsbygningen. Hvis man på det hold tror man kan leve med konsekvensene av rettsavgjørelsene i nærværende sakskompleks uten å måtte gå i seg selv, tar man feil. Jeg sørger med kopi av dette brev også for å oppdatere på sakens utvikling og etterslep nåværende Oslo Tingrett v/sorenskriveren i egenskap av øverste administrative leder .

Du har ingenting med å avkreve meg mine "ønsker" om min rolle i Markus` liv. Jeg er hans far; han er min sønn. I hans tre første leveår tok jeg brorparten av barneomsorg og husholdningsoppgaver mens du gjorde karriere. Du hadde intet annet enn forakt tilovers for mine interesser, særlig de filosofisk-etiske som var endel av min utdanning. Ditt instrumentelle kunnskaps- og menneskesyn ble etterhvert uutholdelig, hvorfor jeg initierte et brudd i vårt samliv. Det var jeg som bestilte mekling for å få igang separasjonsprosessen. Da du "forstod" alvoret, dvs ikke hvorfor jeg ikke holdt ut med deg og din familie du aldri har kunnet selvstendigjøre deg fra, fikk du panikk og "kidnappet" Markus og produserte de falske overgrepsanklagene som skapte det høye konfliktnivået juristene påberoper, dog uten å foreta regressen som avdekker årsakene til den egentlige konflikten.

Jeg tor ikke på din fremstilling, jeg kjenner en annen virkelighet. Hvis Markus er "usikker" er det dog forståelig og visse hensyn må også jeg ta, hvor forbannet jeg enn måtte være på deg, rettsapparatet og det pølsevevet dere har kokt ihop. Kanhende er han mer usikker på din reaksjon enn på å møte meg; usikker på hvordan du vil reagere når og hvis han og jeg finner tilbake til det gode forholdet vi hadde, bygget opp siden han ble født, med mye tilstedeværelse, omsorg og kjærlighet fra min side. Jeg antar det er slike scenarier du frykter og som du med rettens medhold har kunnet "beskytte" deg mot. I vårt samfunn er "fraktalfamilien" intet særsyn. At Markus samtidig forholder seg til en ny familiekonstellasjon er ikke i motstrid til samværsretten som sikrer kontakt mellom Markus og meg som hans far. At du kanhende ønsker å fullbyrde din "Medea-hevn" med triumferende å kunne hevde at Markus ikke regner meg som sin far men heller foretrekker Sverre, din nye ektemann, er lett gjennomskuelig. Innledningsvis skriver du at du/dere har tenkt. Heller ikke på dette punkt tror jeg deg; etter fire års samliv hadde jeg mine gode grunner for å ville bryte ut av forholdet. Tenkning har aldri vært ditt gebet; intellektuell redelighet har aldri passet deg. I kombinasjon med din emosjonelle umodenhet var din uredelighet ikke til å leve med. Men dette er ikke nødvendigvis saker og ting jeg akter å belemre Markus med. Vår kontakt "way back" var preget av andre aktiviteter enn mine evt mishagsytringer om deg og dine strategier. Så interessant er du ikke, verken for meg eller Markus.

Hittil har historien vist at den av oss som involverte barnet i kampen også har vunnet, dvs fått rettens medhold. Det er du som har hatt anledning til å påvirke Markus negativt mht hans syn på meg. I de årene ditt foreldreregime har vart har han vært ubeskyttet mot din påvrkning. Hvis han ikke vil ha samvær med meg, er forklaringen nærmest gitt, også på hans uselvstendighet. Hva du sikter til med henvisningen til "siste samvær" er uklart. I brev av 14.04.97 fra advopat Aslaksen hos firmaet Lyng & Co. påståes at jeg skal ha sagt at ditt nye giftermål var ulovlig, hvilket er rent sludder. Så dum er jeg ikke at selv om jeg teoretisk sett kan ha mislikt at du giftet deg på nytt uten å ha gjort opp skilsmissen (av personlige grunner eller også økonomiske) ville jeg aldri kommet med slikt et tåpelig utsagn. Det er heller ikke sant at jeg forlot retten i sinne slik dommen av 05.07.96 påstår. Som du selv kunne bevitne forlot jeg retten resignert etter dommerens trakasserier i form av spydige kommentarer og avbrytelser hvert 10.nde sekund når jeg hadde ordet. De advopater du har latt representere deg har gjennomgående basert seg på en løgnaktighet det har vært særdeles slitsomt å beskytte seg mot. Hvordan jurister kan leve med en slik etikk, er meg en gåte.

Nå ser vi resultatene av alt jeg advarte mot for ni år siden. Ironisk sett har jeg således fått "rett", også om faren for at Markus kan utvikle foreldrefiendtliggjøringssyndrom (the Parental Alienation Syndrome - PAS ) Etter loven skal barn over 12 år få si sin mening, men en forutsetning er at de kan forventes å uttale seg på selvstendig grunnlag.

Din beskrivelse av Markus og hans verden er din og fremkommer ikke som Markus` egen. Beskrivelsen er overfladisk, og gir ingensomhelst indikasjoner på om gutten uttrykker selvstendighet rundt de forhold du nevner i brevet. Jeg stiller meg dessuten tvilende til at du er i stand til å fange opp hva han tenker og føler. Jeg er blitt fortalt av min søster og min mor at du angivelig forsøkte å få tak i meg for noen år siden fordi en psykolog hadde anbefalt å kontakte barnefaren. Hvordan henger den historien sammen ? Jeg har aldri hatt behov for å gå under jorden og vært relativt lett å oppspore om nødvendig. Hvis Markus har hatt problemer som følge av farssavn er det ikke det minste merkelig. BUP-affæren høsten 1996 har jeg beskrevet i en artikkel publisert i Impuls 3/97, et psykologitidsskrift. Den er også tilgjengelig på internet.

Markus fyller 12 år den 20. april, altså om få dager. Første samværshelg er etter planen helgen 25-27.04, slik annonsert i brev av 28.03. Hvis du tenker nekte samvær slik foreslått og anser deg berettiget til å skulle sufflere/bisitte Markus under hans møte med meg, må du si dette eksplisitt. Jeg har deg mistenkt for å ville skyve Markus foran deg.

Påsken er allerede igang og kan være egnet til refleksjon for dere begge. Tirsdag 22.04. er første virkedag etter påske, Markus er da passert 12 år og fristen for svar fra dere begge settes til denne dato. Det vil bli en viktig test for hvorvidt Markus er i stand til å uttrykke selvstendighet. Hvis hans uttrykk, eller fravær av sådant, kan gi grunn til å mistenke deg for å ha ødelagt ikke bare et i utgangspunktet sunt og åpent barnesinn, men også et i utgangspunktet og gjennom flere års nær kontakt bunnsolid far/sønn -forhold, vil jeg velge strategier deretter.

Du/dere skal dog slippe å frykte "kidnapping" eller andre manøvrer; det er ikke engang sikkert at jeg vil ha med et hjernevasket PAS-indusert ødelagt barn å bestille slik forholdene kan tenkes vise seg.

Hvis du nekter samvær på Markus vegne, kan du risikere gå på en smell større enn en forutsigbar Norex-konkurs. Før eller senere kommer vel for en dag hvem som tappet investeringsselskapet deres for verdier.

En god påske ønskes dere alle og Markus i særdeleshet. Hils Sverre, han høres ut som en kjekk kar, greie på data har han visst også. Hvis Ollibus fremdeles lever, si voff fra meg.

mvh Ole Texmo

PS 1 : Jeg trenger navn og adresse til den skolen Markus går på,
herunder klasse og navn på klasseforstander

Det er også fint om Markus vedlegger terminliste for evt
fotballserie han deltar i, med understrekning av de kamper han
etter planen skal spille. Du kan oppmuntre Markus med å
fortelle ham at hans far i sin tid var kaptein på Bodø-Glimts
småguttelag, en outstanding tekniker med suverent blikk for
spillet. Flink på skolen var jeg også, which comes as no surprise.

PS 2 : I Aftenpostens morgenutgave 22.05.02 s12 nevnes planene for et
planetarium lokalisert til Ekebergrestauranten. Ettersom ditt
luftslott nå kanhende fordufter som en fjert i horisonten i
kjølvannet av Norex-konkursen, ser jeg for meg en annen
anvendelse for den flotte funkisbygningen eieren har latt forfalle
i flere år. Jeg er i ferd med å etablere et tribunal for
justismordsaker og legaliserte overgrep, og trenger et egnet
lokale, aller helst noe hevet over hovedstadens gateplan og
fortredeligheter. Hvis du har opplysninger om bygningens
skjebne etter at din far nå går på schnørra for andre gang og hans
heleide datterselskap kanhende må under Økokrims søkelys, vil
jeg sette pris på om du kan tipse meg
- for gammelt vennskaps skyld !

Kopi/til orientering : Oslo Tingrett v/Sorenskriver Arild Kierschow
C. J. Hambros plass 4, 0164 Oslo