Mannen - det overflødige kjønn?

 
Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

 
(Når Protestfestivalen 12.09.08 setter dagsorden og spør om mannen er blitt det overflødige kjønn, er det første man lurer på hvorfor denne problemstilling reises.) Er det så ille at mannen betraktes som overflødig, og på hvilke områder er det tale om? Kanskje er problemet en del av en mer omfattende overflødiggjøring av menneskelige ressurser i samfunnet?

Familien

Familien er samfunnets grunnenhet. Samfunnsbygningen med sine formelle innretninger som tilskriving av rett og plikt overfor barn, forutsette at foreldre-barn – relasjoner reguleres. Men ikke nødvendigvis forholdet mellom mor og far. De siste årene har fedres rolle for familie og barn blitt mer fokusert. Fedre må ta ansvar heter det. Men forholdet mellom mor og far er fremdeles ulikeverdig. Fedres rett til fødselpenger er ikke selvstendig fundert, men avledet mors eventuelle lønnsgrunnlag.

Far og barn

28 år etter at Barnelovutvalget av 1977 (NOU 77:35) foreslo automatisk foreldreansvar for samlevende foreldre og oppheving av pater-est regelen som definerer fars forhold til barnet gjennom farens sivile forhold til moren, fikk endelig samboende fedre lovhjemlet del i foreldreansvaret i 2005 med knapt flertall. I praksis er det imidlertid ikke like lett. Fedre som ikke bor sammen med barnets mor er rettsløse. Det er for så vidt også fedre med lovhjemlede rettigheter, men ubeskyttet samværsrett. Skilte fedre behandles som annenrangs, men blir likefullt beskyldt for ikke å stille opp for sine barn.

Ekteskapslov

Med innføring av kjønnsnøytral ekteskapslov svekkes fedres stilling enda mer. Dette er villet politikk fra myndighetenes side. Lesbiske mødre skal få en lovbestemt adgang til assistert befruktning. Barna som blir født i slike familiekonstellasjoner har etter myndighetenes syn ikke behov for fedre. Mannen anses som overflødig. Sæden som trengs til befruktning brukes instrumentelt for et formål hvor barnets rett til to ekte biologiske foreldre av motsatt kjønn med polære utfyllende egenskaper, nulles ut sammen med farsfiguren.

Menneskesyn

Barn som vokser opp i slike ”familier” blir opplært til å betrakte menn og fedre som overflødige. Dette menneskesynet får de inn med morsmelken, legitimert av en offisiell familiepolitikk som prioriterer samkjønnede pars rett til barn, på bekostning av en mer effektiv håndhevelse av barn og foreldres rett til gjensidig kontakt, jf EMK artikkel 8 hvor Norge allerede har fått dom mot seg. Prioriteringen av kjønnsnøytral ekteskaplov fremfor å lovbestemme reell likestilling mellom mor og far på barne- og foreldrerettens område, er et dramatisk signal, en bekreftelse av et instrumentelt og reduksjonistisk menneskesyn.

Teknologi

At utvikling av moderne reproduksjonsteknologi overflødiggjør en del naturlige og kulturlige prosesser, sees imidlertid ikke på som noe problem av alle. At teknologisk anvendelse av muligheter for å produsere barn utenom den naturlige setting med kvinne og mann nå er i ferd med å bli så akseptert at også single heterofile kvinner gjør som det passer dem selv, er dramatisk for mannen. Han trengs ikke mer, iallfall ikke så lenge det er tilgang på donorsæd på markedet. Moderne menneskehandel er en anonymisert, korrupt og uforutsigbar business.

Fremskritt

Norsk lovgivning vil nå hvitvaske virksomheten slik at kvinner sikres rett til barn uavhengig av fedres innsats. Dette skjer samtidig som fedre i henhold til offisiell familiepolitikk må motiveres med ”kjærlig tvang” for å ta ansvar. Barna er uansett ikke garantert kontakt med sine fedre, om fedrene er kjente eller også kjære. Hensynet til kvinners selvstendighet og særrettigheter går foran barnas rett til å ha to foreldre på tilnærmet likeverdig grunnlag. Teknologien muliggjør kvinnenes uavhengighet og sikrer deres behov uavhengig av hensynene til andre berørte grupper, f.eks barna som fødes på slike vilkår.

Tilbakeskritt

Overflødiggjøring av innsatsfaktorer er ikke nødvendigvis bare positivt. Overflødiggjøringen av mannen reduserer det å få barn til en ego-tripp for pose-og-sekk – orienterte kvinner som ser sin egen lykkes konsumering som overordnet andre hensyn. Å tillate at barn vokser opp i ”familier” med kun kvinner er å overflødiggjøre mannen i barnas liv. Hvilke rollemodeller og menneskesyn slike barn vokser opp med kan man tenke seg. Å la teknologiske muligheter styre samfunnsutviklingen er heller ingen opplagt prioritering. Kloning av mennesker har formodentlig allerede funnet sted, valg av barnets foretrukne kjønn kan også få konsekvenser.

Mannen i samfunnet

Ikke alle vil erkjenne at det er forskjeller på menn og kvinner, og at det er forskjellenes dynamikk som berettiger kjønnskomplementariteten slik at barn får ballast i oppveksten. Vi har i lang tid hatt en femininisert småskole og barnehage hvor spesielt gutters muligheter for naturlig utfoldelse hemmes av tanter som ikke forstår gutters behov. Pedagogikken er sosialdemokratisk statsfeministisk med vekt på nivillering av naturlige forskjeller, enten det er kjønn eller intelligens. Det er stor fare for at mange gutter som vokser opp aldri vil bli menn, all den tid de ikke har blitt presentert for ordentlige mannlige forbilder. Fysiske arbeidsoppgaver man tidligere trengte mannlig arbeidskraft for å håndtere, er delvis borte.

Mannen i media

Mediene dyrker forestillingen om mannen som taper, konemishandler og voldtektsforbryter. Uten kildekritikk presenteres mørketallsmagiske estimater av vold og overgrep samfunnet angivelig må sette inn enorme ressurser for å avdekke og pådømme. Få bruker tid på å studere metodeforutsetningene til dette hysteriet. Mannlige dyder som mot og integritet, forstand og fornuft, nøktern tenkning basert på analyse og ryddighet i relevant begrepsbruk, nulles ut når statsfeministiske strategier promoteres i media og akademia. Få menn har hittil satt sin posisjon på spill for å motvirke disse tendensene. Disiplineringen kan se ut til å virke. Mannen trengs derfor mer enn noensinne.