Makt og forakt 

Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

«Vi SV-ere omtaler ofte nedarvet makt med lett forakt», skriver SVs Klassekampen-spaltist Snorre Valen 24.07.13. Temaet er makt og menn, ingressen slår overbærende fast at «Nei, likestillingen har ikke gått for langt». Før eller senere må spørsmålet stilles: Skal likestillingspolitikk også gjelde der menn i utgangspunktet er diskriminert, som f.eks på familierettens område? Eller skal man ikke blande rett og politikk? Til forskjell for statsfeminismens grunnleggende dogme om å bruke nettopp loven til å fremme likestilling.

Menn som blir fedre får i dagens Norge avledede rettigheter og dermed også begrensede mulighetsbetingelser til å utøve omsorg for sine barn. Dette er villet poltikk. SV i regjeringsposisjon har forsterket kjønnsubalansen. Ikke utelukkende ved konsekvent nekte å diskutere grunnlaget for tilskriving av rettigheter, f.eks selvstendig opptjeningsrett til foreldrepermisjon. Men også ved å gi næring og legitimitet til voldspåstander som i praksis medfører at mødre kan nekte fedre kontakt med sine barn. Uten begrunnelse eller bevis i juridisk-rettslig forstand.

I den grad kjønnsmaktperspektivet er interessant for andre diskurser enn de ferdig fordøyde feministiske dogmene, kan det være interessant å se hvordan SV er i stand til reflektere over forakt for nedarvet makt. I dagens Norge tilskrives mors status og eneherredømme hennes kjønn, ikke hennes dokumentert favorable omsorgsegenskaper, f.eks evne til å se at barnet har behov for begge foreldrene på tilnærmet likeverdig grunnlag. Da Kristin Halvorsen var finansminister for noen år siden, svarte hun slik da en reporter under presentasjonen av statsbudsjettet ymtet frampå om selvstendig opptjeningsrett for fedre: «Fnys». Ikke verbalt, men med en mine som tydelig for all verden viste hvor tåpelig et slikt spørsmål var.

Neida, likestillingen har ikke gått for langt. Den er knapt kommet i gang. Likestillingen kommer neppe i gang før man bestemmer seg for at kvinne og mann, mor og far, må ha de samme mulighetsbetingelsene til å ta seg av sine barn. I utgangspunktet. Med flere faktorer enn kvinners yrkesdeltakelse som faktorer på vektskålen. Med SV i posisjon har det meste gått i gal retning. Vi skal ikke rippe opp i måten Audun Lysbakken måtte gå, riktignok etter å ha blitt en bedre leder som han selv sa, men minne om at under Inga Marte Thorkildsens regime er kunnskapsforakten for barnelovsystemets virkemåter blitt så total at man i praksis kan avvikle deler av rettsapparatet, fikk SV bestemme helt. På kvinners premisser.

Nedarvet makt handler om privilegier tilskrevet uten egentlig kvalifisering. I dagens Norge må mange menn og fedre kjempe en fortvilt kamp for å opprettholde kontakten med sine barn etter samlivsbrudd. Etter å ha kvalifisert seg så det burde rekke. Naive og uvitende om kjønnsmaktperspektiver basert på solid nedarvet kunnskapsforakt, tror disse fedrene at de kan betrakte seg som fullverdige foreldre. Så likestilte er vi.