Likestilling mot stupet
av Ole Texmo, free-lancer
For 20-25 år siden pågikk debatten om "den nye barneloven". På bakgrunn av et selv for 70-tallets reformklima radikalt forslag, diskuterte politikere, fagfolk og interesseorganisasjoner om fedre skulle få del i Foreldreansvaret, om samværsretten skulle lovfestes, og om morspresumpsjonen skulle formelt oppheves. Feministene var stort sett mot å gi fedre mulighetsbetingelser; fagfolk "fryktet" at mors særstatus ville bli svekket om fedre fikk rettigheter.
Mulighetsbetingelser
Da loven ble vedtatt i 1981 ble morspresumpsjonen opphevet, samværsretten lovfestet, men fedre fikk ikke automatisk del i Foreldreansvaret. Forslag om å avvikle "pater est -regelen" fikk heller ikke gjennomslag. Fremdeles går fars juridiske forhold til barnet gjennom farens sivile forhold til moren; en tilretteligging av sirkularitet og sammenblanding. Barnelovutvalgets (NOU 1977:35) mandat la sterke føringer i retning å likestille barn uavhengig av foreldrenes sivilstand. I tidligere lover fra 50-tallet var barn født utenfor ekteskap diskriminert sammenlignet med barn født i ekteskap. Likestillingsideen gjaldt også foreldre, da man ønsket å gi samlevende foreldre like muligheter. Det nye begrep Foreldreansvar inneholder en plikt- og en rettighetsdel. Noen formell likestilling på barne- og foredrerettens område er ennå ikke gjennomført. Ugifte fedre som ønsker del i Foreldreansvaret er avhengig av morens underskrift. Samværsretten er ikke beskyttet. På samme tid barnelovdebatten pågikk, vedtok man den såkalte Likestillingsloven, hvis formålsparagraf eksplisitt sier at loven er til for å gi kvinner særfordeler.
"Women like that shit"
I VGs kronikk 02.02.02 Kvinner på randen ytrer to representanter for Arbeiderpartiets kvinnebevegelse seg over hvor trasig det står til med likestillingen i Norge. Den ene er sogar tidligere Barne- og familieminister. Symptomatisk nok nevnes ikke Barneloven med et kvidder, med mulig unntak for fedrekvoten, et tiltak sosialdemokrater og statsfeminister stadig vekk ynder å trekke frem, gjerne for å fremheve at fedre må ansvarliggjøres. Det doxiske rom (les: ikke-tema) er at de grunnleggende mulighetsbetingelser Barneloven legger tilrette for, forhindrer både formell og reell likestilling. Fedrekvote er vel og bra, men representerer i en større sammenheng en smålighet overfor fedre og barn man må være innbarket feminist for å unngå å oppdage. De to AP-kvinnene hevder at filmenThelma og Louise har ergret menn og moret kvinner. Som mann vil jeg hevde at det nok finnes nyanser i det bildet, eller rettere : i opplevelsen av såvel filmens dramaturgi som overskridelse av kjønnsrollestereotypier. Min favorittsekvens er de to scenene hvor (1) etterforskerne har instruert Thelmas mann om å være imøtekommende når og hvis Thelma ringer:Tell her You miss her; women like that shit, og (2) når Thelma ringer og får servert frasen, hvorpå Louise kjapt tar over og ber om å få snakke med etterforskningslederen direkte.
"Cut the crap"
Thelma og Louise er en knallfilm ikke bare fordi den utfordrer stereotypiene, hvilket ikke er det samme som at kjønnsrollene ble snudd på hodet , slik de to AP-kvinnene synes å mene, men fordi formspråk og dramaturgi gir liv til innholdet. Utgangen på historien om Thelma og Louise var ikke forutsigbar. Likestilling må handle om mer enn lønn, kvinneandeler og særfordeler, skal likestilling bli tatt på alvor. Den statsfeministiske innretningen såkalt likestilling har fått er blitt ensbetydende med kvinnesak, og kan derfor ikke gjøre regning med å få oppslutning fra antatt oppegående kvinner og menn. Ensidigheten i fokus på menn som drittsekker/voldsmenn/overgripere når stadig nye høyder og bidrar til fordumming av Media og Akademia. Tvilsomme overgrepspåstander om incest, voldtekt og annen familevold, initiert av hysterikere i politi, krisesentre og blant psykonomene må føre til justismord med tilhørende selvmord og ødelagte liv før Media finner det interessant når gjennoptakelsessaker kan selge tabloidene. Trakassering kan være så mangt.
Back to Texas
I bunnen av barnelovsystemet ligger den grunnleggende feilaktige primærsyntese av mor og barns interesser som sammenfallende: det som er best for mor er best for barnet er best for mor, osv. Fedres omsorgslønn avledes av mors eventuelle inntekt. Selvstendig opptjeningsgrunnlag er ingen selvfølge. Primærsyntesen av mor og barn er i sin struktur ikke ulik sammenblandingen av likestilling og kvinnesak. Likestillingsforslag som kan tenkes å gi fedre like mulighetsbetingelser overfor egne barn, plikt- og rettighetsmessig, er lite populære i Likestillingssenter og departementer. De siste tiårs feminisme har begått den ene feil værre enn den andre. Feminismen som ideologi har adoptert hersketeknikker og de værste egenskaper fra den mannskultur man angivelig ville bekjempe. Kjønnsrollene snudd på hodet kan nok passere som politisk korrekt "vending" og postmoderne mantra blant urbane intellektuelle, men ønsker man seriøs oppmerksomhet om likestilling, nytter det ikke å komme med spenstig familiebil eller andre tvilsomt funderte "metaforer". Veien fram må ta høyde for tilbakeblikk på mulige feilforutsetninger likestilling er basert på. Å lære av erfaring er ingen selvfølge. I filmen ga Louises Texas henne intet valg; for Thelma avgjorde søstersolidariteten. I virkelighetens verden befinner de klassiske sammenblandinger seg fremdeles i de doxiske rom.