Kvalitetssikring av sakkyndige

Av Ole Texmo

På en doktorgradsdisputas nylig fikk kandidaten, en psykolog som skulle forsvare en ”evalueringsundersøkelse” om sakkyndighet i barnefordelingssaker, spørsmål om kvalitetssikring. Spørsmålet fra annenopponenten, en jurist og professor, var ikke særlig presist, og kandidaten slapp å utdype.

Dokumentasjon

Psykologen svarte at han følte seg meget trygg da han i rettsapparatet hadde dommere som kontrollinstans. Hvorvidt juristutdannede dommere har begreper om kvalitetssikring og om prosesslovgivningen garanterer eller hindrer metodisk kontroll, ble ikke berørt. Forståelsen av sakkyndigrollen psykologen fikk sin doktorgrad for, innebærer ingen former for dokumentasjon på konsekvenser av at sakkyndig opptrer i ulike roller: som mekler og forhandler mellom partene, eller som rådgiver og utreder for retten. I en offentlig utredning (NOU 1995:23) var kvalitetssikring en definert oppgave, men utvalget bestående av psykologer og psykiatere med næringsinteresser i bransjen, besvarte ikke mandatet.

Definisjon

Med kvalitetssikring forståes et formelt pålagt system som trer i kraft umiddelbart og anvendes på alle ledd med tanke på feilkildesøk og rapportering. Kvalitetssikringssystemer inneholder oversikt over mulige feilkildenivåer og typer av avvik, fremgangsmåte for identifisering, og prosedyrer for eliminering og oppstart av ny gjennomgang. Gode systemer gir mest mulig direkte tilbakemelding med registrerte oppdateringer, uavhengig av mellomhånds tolkning. I tekniske yrker, industri og håndverk er kvalitetssikring eller også internkontroll selvfølger. Det samme gjelder for en del administrasjon og økonimistyring.

Standard

Det fins ulike standarder som taes i bruk. I hovedsak innholder disse punkter som Krav- og mandatgjennomgang ved oppstart og revisjon; Planlegging av nødvendige aktiviteter og styrende dokumenter; Gjennomføring, også kalt implementering; Oppfølging og kvalitetsrevisjoner internt og eksternt i oppdragets linje og i henhold til nevnte punkter; Behandling av endringer utløst gjennom prosedyrer som for oppstart, samt beslutning og implementering; Behandling av avvik utløser prosess for oppretting og for å hindre gjentakelse. Objektivt ansvar for feil og mangler er definert.

Praksis

Bevisstheten omkring kvalitetssikring i retten generelt og i familiesaker med bruk av sakkyndige spesielt, er på et minimumsnivå - med fare for liv og helse. Prosesslovgivningen gir ingen garantier mot at genererte systemfeil får passere; at tvilsomt utførte sakkyndigoppdrag hvitvaskes av dommere som lar bekvemmelighetshensyn gå foran fag og metode. Det fins ingen former for registrering av hendelser som grunnlag for rapportering av avvik. Administrering av sakene i den nye modellen med fleksibel sakkyndigrolle følger ingen rutiner for journalføring eller annen dokumentasjon.

Tilbakemelding og kontradiksjon

Kvalitetssikring baserer seg på nødvendigheten av tilbakemeldinger som kan gi indikasjoner på arbeidets kvalitet. Uten slike prosedyrer vet man strengt tatt ingenting. Psykologens forsikring am at dommerens tilstedeværelse er kvalitetssikring god nok, vitner ikke bare om begrepsbevisstløshet og fravær av metode, men også om gjensidig avhengighet mellom rettssystemets aktører som sikrer immunitet mot kritikk. Kontradiksjon er et viktig prinsipp i rettspleien. Nåværende praksis med bruk av sakkyndige i fri dressur og selvdefinerte mandater, undergraver mulighet for imøtegåelse. Mange sakkyndige spekulerer i å levere rapporter lovlig sent opp til rettsmøte.

Rettssikkerhet og metode

Uten systematisk rutiner for tilbakemelding uteblir mulighet for læring. Kun fagfolkenes selvforsikringer gjenstår. Rettssikkerheten undergraves – for alle parter, også rettens egne profesjonelle aktører som ikke sjelden utsettes for kritikk for partiskhet og uredelighet. Uten systemer for metodisk etterprøvbarhet og gjennomsiktighet i rettspleien, pådrar retten og dets tjenere seg typer av kritikk de vanskelig kan lære av, enten kritikken er berettiget eller ei. Tilliten svekkes. I utredningen fra 1995 som bl.a kom i stand fordi det var rettet mye kritikk mot sakkyndigbransjen fra klienthold, tok man ingen lærdom av feil, f.eks sviktende utredningskompetanse. På grunn av utvalgets bukk- og havresekk – sammensetning, ville ikke dommerforeningen bidra i høringsmøte.

Læring av erfaring

Like fullt hevder de sakkyndige at de var og er sterkt etterspurt i domstolene. Hvilket metodisk rapporteringssystem eller erfaringstilfang refereres det til? Norske sakkyndige psykologer har klinisk orientering og er vant til å kunne operere ansvarsfritt i lukkede rom. Kliniske selvforsikringer som at man lærer av erfaring har blitt en ideologisk betinget falsk bevissthet som forhindrer de sakkyndige selv å se hvordan og hvorfor de sakkyndige ikke er ”part of the solution”, men heller ”part of the problem”. Uten krav til kvalitetssikring og metode lærer sakkyndige og deres bødler dommerne kun at de slipper unna med sin inkompetanse.

Kronikk på trykk i Nordlys 02.01.09 med enkelte uvesentlige redaksjonelle endringer: http://www.nordlys.no/debatt/kronikk/article4022157.ece