Kunnskapsløshet satt i system

Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

Barneombudet vil ha egne barnedommere (Dagsavisen 18.08.10). Han har hørt rystende historier om hvordan barnefordelingssaker behandles i retten. Det er det etter hvert ganske mange som har. En hel bransje av psykologer, barneombudets egen yrkesgruppe, får boltre seg i fri dressur som rettens oppnevnte sakkyndige. Uten krav til mandat og kvalitetssikring eller andre former for metodisk prøving og etterprøving.

Dommere har i utgangspunket et meget begrenset pensum i barne- og foreldrerettslige emner. Kunnskapssvikten danner grunnlaget for manglende forståelse for at selve prosessen virker konfliktdrivende. Med sine tilrettelagte muligheter for at profesjonelle aktører kan forskyve fokus og konflikttema, projisere ansvar for sakens opplysning, snu bevisbyrde. Og skyve ”barnets beste” foran seg. Insensitiv høring av barn som presses til å velge mellom mor og far skjer hele tiden. Uten prosessuell adgang til kontradiksjon.

Barnelovens bokstav og praksis er lite egnet til å avklare hvordan saker bør reguleres. Hvem har søksmålsbyrde og beviskrav? Hvilke momenter er relevante? Når Tor Langbach fra Domstolsadministrasjonen (Dagsavisen 20.08.10) føler seg krenket på vegne av dommerstanden av Barneombudets syn på norske dommere i barnefordelingssaker, kommer Langbach ikke opp med annet enn myter. Verken Follo-modellen som anlites for å presse partene til forlik, eller høring av barn, er gjenstand for metodisk prøving eller etterprøving.

Barnefordelingsaker har blitt en verkebyll. Økningen i antall saker er dramatisk. Fagfolk vil ikke se at ulikeverdet mellom partene er viktigste konfliktfaktor. Maktforholdet mellom partene er assymetrisk. Dommer i Oslo tingrett Erling Agder forklarte smilende økningen i saker på denne måte: (Helsemagasinet Puls NRK 24.11.08) : ”Det er blitt attraktivt å gå til retten. Vi har et stort tilbud av anerkjente psykologer med høy integritet”. Langbach gjentar myten med litt andre ord.