Kunnskapsløshet satt i system
Av Ole Texmo,
Forum for menn og omsorg
Barneombudet vil
ha egne barnedommere (Dagsavisen 18.08.10). Han har hørt rystende historier om
hvordan barnefordelingssaker behandles i retten. Det er det etter hvert ganske
mange som har. En hel bransje av psykologer, barneombudets egen yrkesgruppe,
får boltre seg i fri dressur som rettens oppnevnte sakkyndige. Uten krav til mandat
og kvalitetssikring eller andre former for metodisk prøving og etterprøving.
Dommere har i utgangspunket et meget begrenset pensum i
barne- og foreldrerettslige emner. Kunnskapssvikten danner grunnlaget for
manglende forståelse for at selve prosessen virker konfliktdrivende. Med sine
tilrettelagte muligheter for at profesjonelle aktører kan forskyve fokus og
konflikttema, projisere ansvar for sakens opplysning, snu bevisbyrde. Og skyve
”barnets beste” foran seg. Insensitiv høring av barn som presses til å velge
mellom mor og far skjer hele tiden. Uten prosessuell adgang til kontradiksjon.
Barnelovens bokstav og praksis er lite egnet til å avklare hvordan
saker bør reguleres. Hvem har søksmålsbyrde og beviskrav? Hvilke momenter er
relevante? Når Tor Langbach fra Domstolsadministrasjonen (Dagsavisen 20.08.10) føler
seg krenket på vegne av dommerstanden av Barneombudets
syn på norske dommere i barnefordelingssaker, kommer Langbach ikke opp med
annet enn myter. Verken Follo-modellen som anlites for å presse partene til
forlik, eller høring av barn, er gjenstand for metodisk prøving eller
etterprøving.
Barnefordelingsaker har blitt en verkebyll. Økningen i antall
saker er dramatisk. Fagfolk vil ikke se at ulikeverdet mellom partene er
viktigste konfliktfaktor. Maktforholdet mellom partene er assymetrisk. Dommer i
Oslo tingrett Erling Agder forklarte smilende økningen i saker på denne måte: (Helsemagasinet
Puls NRK 24.11.08) : ”Det er blitt
attraktivt å gå til retten. Vi har et stort tilbud av anerkjente psykologer med
høy integritet”. Langbach gjentar myten med litt andre ord.