Kampen mot delt omsorg

Av Kjell Schevig og Ole Texmo, Forum for Menn og Omsorg

Adresseavisen har 13.02.08 to oppslag som enkeltvis og samlet viser hvor svakt akademisk grunnlag forskning om foreldre og barn har i Norge. Førstelektor Inge Kvaran presenterer sin doktorgrad om skilsmissebarn og benytter anledningen til å uttale seg mot delt omsorg.

Funn?

Kvaran sier i oppslaget ”Advarer mot delt bosted” at ”det er ikke slik at en masse norske menn krever mer omsorg for ungene”. Har Kvaran empirisk hold for totaliteten av norske fedres omsorgsinnsats? I forlengelsen sier forskeren: ”Grunnen til at det er mor som oftest får hovedomsorgen, er jo at de ikke tok ansvar mens de var gift”. Hvor har Kvaran dette fra? Gir hans egne forskningsfunn ham akademisk belegg for denne generalisering?

Metodefeil?

Kvaran har konkludert etter å ha intervjuet 12 barn, rekruttert igjennom sosialkontor, pp-tjeneste eller rusomsorg. Regner Kvaran slike belastede studieobjekter som et representativt utvalg av norske skillsmissebarn? Kvaran viser ikke til noen kontrollgruppe, og tar ingen forbehold for alternative tolkninger for barns opplevelser av skilsmisser. Intervjuer med barn inneholder mange mulige feilkildenivåer. Uten en kartlegging av disse med alternative forklaringer og forståelser, er funnene fra slike intervjuer ugyldige i vitenskapelig forstand. Mye peker i retning av at Kvaran ikke tar høyde for sine egne fordommer og mulige sammenblanding av referat og tolkning.

Kjønnsfordommene

Kvaran later ikke til å ha mye til overs for fedre. Ifølge Kvaran er delt bosted ”veldig skadelig” for 5 - 10 prosent av populasjonen. Intet forskningsmessig belegg presenteres, heller ikke for kategorier som rusmisbruk og annen omsorgssvikt. I sin advarsel mot delt bosted snakker Kvaran nedsettende om samværsretten, han fyrer godt opp under overgrepshysteriet ved å legitimere udokumenterte mistanker om overgrep, og støtter i realiteten barnevernets oppfordring til samværssabotasje.

Statsfeminismen

Uten en eneste referanse til metodisk etterprøvbar forskning, uttaler førstelektoren seg om svært følsomme spørsmål for en god del av oss. Problemet i Norge synes å være at det ikke stilles akademiske krav til hva som fremstilles som forskning på visse felt. Norske styresmakter har liten troverdighet som følge av kjønnspolitisering av fagene som steller med foreldre og barn, omsorg. Kvinners særhensyn ser ut til å ha første rang. I forskningsmiljøene forsømmes elementære metodekrav.

Kampen mot delt omsorg

En god del fedre finner på egen hånd ut at de som fullverdige foreldre vil ta seg av sine barn. Statsfeministene, av dem flere menn f.eks Inge Kvaran, mannsforsker Jørgen Lorentzen og rikspsykolog Magne Raundalen, vil ikke innrømme fedre å definere sin farsrolle på egne premisser. Når fedre tar ansvar er det fordi kvinner eller fagfolk har fortalt dem det. Delt omsorg symboliserer likeverd – det motsatte av hva dagens norske barnelov bygger på som systemforutsetning. Kampen mot delt omsorg føres av fagfolk på uredelige premisser, fagfolk som ikke vil anerkjenne fedre som likeverdige omsorgsytere.

Barn som vitne til vold

Det finnes et eget nettverk i Trøndelag med bl.a Inge Kvaran og tingrettsdommer Marianne Fallan Kristensen som også er medlem av Barnelovutvalget. I Adresseavisen 25.10.06 sies ”det dokumenteres mer og mer at barn som har vært vitne til vold”, men det sies ikke hvor dokumentasjonen finnes. Hvis delt omsorg ble innført som regel, med lovlogisk hjemlede unntaksregler, ville saker og ting formodentlig roe seg. Så tidlig som i 1991 uttalte professor Lucy Smith seg om advokaters konfliktskapende opptreden som et særlig problem. Ingen bedring er dokumentert.

Ulikeverd som konfliktskaper

Fagfolkene vil ikke se at det kan være – ulikeverdet foreldrene imellom – som skaper en destruktiv kamp om barna. De vil heller ikke se at deres egne holdninger kan bygger opp motsetningene, fremfor å dempe konfliktene. Kvarans syn på fedre er svært negativt. Når fagfolk ikke ser at deres egne holdninger virker konfliktskapende, blir det for lett for dem å projisere ansvaret for elendigheten over på foreldrene. Slike slutningsfeil er mulig å identifisere. Fagfolk som kjemper mot delt omsorg kan mistenkes for å kjempe for egen status og markedsandeler heller enn hensyn til barna. Kvaran frykt for delt omsorg begrunnes med – tilfeller med rusproblem eller omsorgsvikt. Men hva om omsorgsvikten ligger hos mor? Vil Kvaran da endre dagens lovverk – og gjøre det lettere for fedre å få daglig omsorg?