I en moderne rettsstat

Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

Direktør Tor Langbach i Domstolsadministrasjonen hevder i VG 06.02.11 at dommere må stå til ansvar for sine handlinger. Kan Langbach hoste opp ett eneste eksempel på at en norsk dommer har blitt gjenstand for sanksjoner eller har måttet erstatte tap for justisfeil etter påviselig svikt i dommergjerningen?

Rettens språk er selvimmuniserende, ekspertisen består i å ha ryggen fri til enhver tid. Domstolene stritter i mot krav om lydbåndopptak og videoopptak av det som skjer i retten . Ingen skal få kontrollere hva som skjer: ”I en moderne rettsstat vil et utenforstående organ som skal drive etterkontroll av domstoler og dommere i enkeltsaker være en fremmed fugl”.

Langbach viser til ankeretten, men nevner ikke at ankeinstansen kan ”avvise eller forkaste” uten begrunnelse. To-instans-behandling er illusorisk for de fleste, både i sivile saker og straffesaker. Dommerklageordningen er en dårlig vits. Selv når klager presiserer hva klagen gjelder og er seg bevisst at man ikke kan klage på forhold det kan brukes rettsmidler mot, er det nettopp dette trikset Tilsynsutvalget bruker for å skjerme mot kritikk av dårlige holdninger og administrative grep det ikke kan brukes rettsmidler mot under sakens gang.

I en moderne rettsstat utvikler man metoder for å kartlegge, identifisere, for deretter å eliminere flest mulig feilkilder. I tråd med vitenskapelig tenkning og praksis. I Norge er juss og vitenskap to vidt forskjellige kulturer.