Hvor store er mørketallene?

Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

Har noen av Aftenpostens lesere hørt eller lest om «små mørketall»? Neppe. Mørketallene er nemlig alltid store. I NRKs gjentatte propagandaliknende enkildeoppslag om voldtekt, vold, overgrep og annen styggedom, er de enorme. Mediene overgår hverandre i en elendighetsbeskrivelse som ikke tar høyde for metodiske forbehold og det faktum at Norge trass alt er et lite gjennomsiktig land. Et lite land med relativt lite vold og drap, men med relativt mange kriminologer med behov for å gjøre seg interessante.

Det er ikke min hensikt å tråkke på de som reelt er eller har vært utsatt for vold, for disse er saken klar nok. Men for påberopelse av til dels store diffuse kategorier av opplevd vold, trakassering, krenkelser og grenseoverskridelser kommunisert via selvrapporteringsstudier i subjektiv tilbakeskuende perspektiv uten fnugg av sjans for metodisk etterprøving, må det være lov å bruke uttrykk som hysteri, alternativt mørketallsmagi.

Aftenpostens oppslag 30.04.13 «Kvinner blir fordi de synes synd på mannen» gir et ensidig og akademisk sviktende inntrykk av tilstanden i Norge. Det fins utsatte kvinner, men hvor mange det er vet ingen. Heller ikke voldsforsker Wenche Jonassen som uten annen presisering hevder at «de faktiske tilfellene av vold, altså mørketallene, er stabilt mye større enn det som kommer frem». Når skal vi få lese en reportasje hvor en journalist ber forskeren underbygge metodisk hvordan man «regner»?

For ikke veldig lenge siden durte Amnesty i vei med kampanjer som uten forbehold fortalte (på engelsk) at i Norge blir hver fjerde kvinne «raped og beaten to death».  Det tok litt tid og en smule anstrengelse å få mediene til å akseptere at det måtte være plass til motforestillinger og krav om mer nøyaktighet for påberopelser av undersøkelser. Noe motvillig kom et par voldsforskere på banen og forklarte forskjellen på «episodisk partnervold» og «patriarkalsk terrorisme». Nå raser mørketallsmagien på nytt. Oppslaget 30.04.13 er ledsaget av et innlegg fra en navngitt voldsutsatt «Si farvel til skammen». Jeg er ikke synsk og vil ikke under noen omstendigheter overprøve denne kvinnens personlige erfaringer.

Forum for menn og omsorg får daglig henvendelser fra menn som hevder seg utsatt for falske beskyldninger om vold og overgrep, de fleste av disse er fedre i konflikt med sine barns mødre. Terskelen for å beskylde en far/mann for vold og overgrep er senket ytterligere gjennom det lovforslaget (Prop 85 L (20012-13)) som stortinget har til behandling for tiden: «Bedre beskyttelse av barn» kaller man det. Lite eller ingenting om bevisbyrde er utredet. Alltid store mørketall brukes i flere mediale og myndighetssammenhenger ideologisk for å svekke krav til bevis, dokumentasjon og for å unngå å bli stilt til ansvar for sviktende argumentasjon. Er det ikke snart på tide at media og forskerne de påberoper seg gir oss svar på hvordan mørketallene beregnes, og hvorfor de alltid må være store?