Hvem sikrer foreldrekontakten?
Av Ole Texmo,
Forum for menn og omsorg
Det fins ingen faglitteratur om hvordan barneloven fungerer
i prakis. I saker om barnefordeling varierer rettens begrunnelser mye. Visse
momenter har imidlertid festet seg. Som tendenser og argumentative strategier.
I denne kronikken skal jeg ta for meg en type moment som forekommer relativt
hyppig, både som anførsel partene, eller også som rettens begrunnelse. Momentet
kalles ”mest samlet foreldrekontakt”
og henspiller på hvem av partene som det antas vil sikre barnas kontakt med
begge foreldrene – kvantitiativt eller også kvalitativt.
Forskning og
overføringsverdi
Først til to empiriske studier med representativt utvalg om
”Foreldres kontakt med barn de ikke bor
sammen med” som viser at hvor fedre har daglig omsorg, har mødre langt
oftere utvidet samvær og del i foreldreansvar enn omvendt. Studiene ble utført
av Norsk Institutt for By og Regionforskning (NIBR rapport 1992:9 og notat
1997:103). Funnene viser tre ganger så stor statistisk sannsynlighet for at
fedre sikrer barna mer omfattende gjensidig kontakt med foreldrene. Med forbehold for overføringsverdi til
rettens og barnefordelingens verden, kan funnene tyde på at fedre tilbyr mer samlet
foreldrekontakt.
Konkret helhetsvurdering
Det fins ingen veiledning for hvilke momenter som anses
relevante eller hvordan disse skal vektes. Med et mulig unntak. I det opprinnelige
barnelovutvalget (NOU 1977:35) ble det knesatt et prinsipp som det imidlertid
ikke er mulig å spore like tydelig i rettspraksis: Hver sak skal avgjøres
individuelt etter en ”konkret
helhetsvurdering”. Dette kan bety at flere momenter må veies opp mot
hverandre skal f.eks ”mest samlet
foreldrekontakt” gies forrang. En slik problemstilling kommer opp for
Høyesterett i en sak som nettopp slapp gjennom nåløyet (pr oktober 2009).
Størst, best eller
mest?
Selv om det ikke fins studier utfra representative utvalg,
er momentet ”samlet foreldrekontakt” omtalt i faglitteraturen. I rettsprakis refereres
det til Inge Lorange Backer kommentarutgave (2008), eller til Lucy Smith
(2006). I en studie om lagmannsrettssaker om barnefordelingssaker (Skjørten
2005) er momentet omtalt i et eget kapittel om vurderinger som faller inn under
barnets beste. Fagfolkene bruker imidlertid noe forskjellig uttrykksmåte. Smith
bruker uttrykket ”størst”, Backer ”best”, og Skjørten ”mest”. Avspeiler forskjellene
ulike verdimessige eller argumentative preferanser?
Kvantitet eller
kvalitet
Professor Trude Haugli ved Tromsø Universitet hevder i en artikkel
i tidsskrift for Familierett (2008) at momentet bør hete ”best samlet
foreldrekontakt”. Haugli viser til en høyesterettsdom (Rt 2005, s682), men
verken Haugli eller Høyesterett gir i den konkrete saken noen begrunnelse for
hvorfor den ene uttrykksmåten er å foretrekke fremfor den andre. Grovt sett har
vi å gjøre med løsningsvalg som fremhever målbare størrelser som mengde og
varighet på den ene siden. På den annen side poengteres at det er en ikke
nærmere definert kvalitet på kontakten mellom barn og foreldre som må være
bestemmende.
Demokratisk sinnelag
Det tar seg godt ut å hevde at man vil at barna skal ha god
og rikelig kontakt med begge foreldrene. Den av partene som kupper dette
argumentet kan imidlertid bli avslørt skulle det vise seg at det kun er spill
og inneholder lite realitet. For retten vil det gjennom bevisføring være mulig
å se hvem av partene som reelt setter barnas ønske og behov for mest samlet
foreldrekontakt foran egen prestisje og maktbehov. Samarbeidsevne er et hyppig
tema i denne sammenheng. Den gjensidige respekten mellom foreldrene er viktig
for barna. Slik kan også det overordnede beslutningskriteriet ”barnets beste”
tillempes.
Egnethet
”Mest mulig samlet foreldrekontakt” kan være egnet som
avgjørende moment når det presiseres hvilke verdier og normer retten legger til
grunn, f.eks respekt for barnas rett til kontakt med begge foreldrene. Fremheving
av momentet som avgjørende, vil i noen saker sikre kontakt med begge foreldre
overhodet. Eller som mer og mindre klart uttrykt avstandtagen til
samværssabotasje. Momentet brukes noen ganger for å dekke over at retten ikke
ønsker å påpeke vidløftigheter om påstått vold og overgrep som
diskvalifiserende for den ene part. Dermed underkommuniseres falske påstander som
en del av barnefordelingens uheldige dynamikk. I slike tilfeller tilslører
momentet mer enn det tydeliggjør.
Rettferdighet
Kvantitet er lettere gjenstand for målbarhet og rettferdighetsbetraktninger.
For store og små. Barn er ofte opptatt av hvordan rettferdigheten utmåles. Mye
samlet kontakt skaper bedre muligheter for å bygge fortsatt felles foreldreskap
etter skilsmisse. Tar vi med at kvantitet også gir bedre grunnlag for kvalitet,
burde arguementasjonen for ”mest” være brukbart grunnlagt. Rettens signaler
skal ikke undervurderes. Sanksjoner mot samværssabotasje er viktige. Gjennom å
fremheve mest samlet sies det noe om barnet behov for begge foreldrene. Mest og
best mulig tilrettelagt.
Kronikken publisert i Nordlys 22.02.10 : http://www.nordlys.no/kronikk/article4986576.ece