Hvem sikrer foreldrekontakten?


Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg


Det fins ingen faglitteratur om hvordan barneloven fungerer i prakis. I saker om barnefordeling varierer rettens begrunnelser mye. Visse momenter har imidlertid festet seg. Som tendenser og argumentative strategier. I denne kronikken skal jeg ta for meg en type moment som forekommer relativt hyppig, både som anførsel partene, eller også som rettens begrunnelse. Momentet kalles ”mest samlet foreldrekontakt” og henspiller på hvem av partene som det antas vil sikre barnas kontakt med begge foreldrene – kvantitiativt eller også kvalitativt.

Forskning og overføringsverdi

Først til to empiriske studier med representativt utvalg om ”Foreldres kontakt med barn de ikke bor sammen med” som viser at hvor fedre har daglig omsorg, har mødre langt oftere utvidet samvær og del i foreldreansvar enn omvendt. Studiene ble utført av Norsk Institutt for By og Regionforskning (NIBR rapport 1992:9 og notat 1997:103). Funnene viser tre ganger så stor statistisk sannsynlighet for at fedre sikrer barna mer omfattende gjensidig kontakt med foreldrene.  Med forbehold for overføringsverdi til rettens og barnefordelingens verden, kan funnene tyde på at fedre tilbyr mer samlet foreldrekontakt.

Konkret helhetsvurdering

Det fins ingen veiledning for hvilke momenter som anses relevante eller hvordan disse skal vektes. Med et mulig unntak. I det opprinnelige barnelovutvalget (NOU 1977:35) ble det knesatt et prinsipp som det imidlertid ikke er mulig å spore like tydelig i rettspraksis: Hver sak skal avgjøres individuelt etter en ”konkret helhetsvurdering”. Dette kan bety at flere momenter må veies opp mot hverandre skal f.eks ”mest samlet foreldrekontakt” gies forrang. En slik problemstilling kommer opp for Høyesterett i en sak som nettopp slapp gjennom nåløyet (pr oktober 2009).

Størst, best eller mest?

Selv om det ikke fins studier utfra representative utvalg, er momentet ”samlet foreldrekontakt” omtalt i faglitteraturen. I rettsprakis refereres det til Inge Lorange Backer kommentarutgave (2008), eller til Lucy Smith (2006). I en studie om lagmannsrettssaker om barnefordelingssaker (Skjørten 2005) er momentet omtalt i et eget kapittel om vurderinger som faller inn under barnets beste. Fagfolkene bruker imidlertid noe forskjellig uttrykksmåte. Smith bruker uttrykket ”størst”, Backer ”best”, og Skjørten ”mest”. Avspeiler forskjellene ulike verdimessige eller argumentative preferanser?

Kvantitet eller kvalitet

Professor Trude Haugli ved Tromsø Universitet hevder i en artikkel i tidsskrift for Familierett (2008) at momentet bør hete ”best samlet foreldrekontakt”. Haugli viser til en høyesterettsdom (Rt 2005, s682), men verken Haugli eller Høyesterett gir i den konkrete saken noen begrunnelse for hvorfor den ene uttrykksmåten er å foretrekke fremfor den andre. Grovt sett har vi å gjøre med løsningsvalg som fremhever målbare størrelser som mengde og varighet på den ene siden. På den annen side poengteres at det er en ikke nærmere definert kvalitet på kontakten mellom barn og foreldre som må være bestemmende.

Demokratisk sinnelag

Det tar seg godt ut å hevde at man vil at barna skal ha god og rikelig kontakt med begge foreldrene. Den av partene som kupper dette argumentet kan imidlertid bli avslørt skulle det vise seg at det kun er spill og inneholder lite realitet. For retten vil det gjennom bevisføring være mulig å se hvem av partene som reelt setter barnas ønske og behov for mest samlet foreldrekontakt foran egen prestisje og maktbehov. Samarbeidsevne er et hyppig tema i denne sammenheng. Den gjensidige respekten mellom foreldrene er viktig for barna. Slik kan også det overordnede beslutningskriteriet ”barnets beste” tillempes.

Egnethet

”Mest mulig samlet foreldrekontakt” kan være egnet som avgjørende moment når det presiseres hvilke verdier og normer retten legger til grunn, f.eks respekt for barnas rett til kontakt med begge foreldrene. Fremheving av momentet som avgjørende, vil i noen saker sikre kontakt med begge foreldre overhodet. Eller som mer og mindre klart uttrykt avstandtagen til samværssabotasje. Momentet brukes noen ganger for å dekke over at retten ikke ønsker å påpeke vidløftigheter om påstått vold og overgrep som diskvalifiserende for den ene part. Dermed underkommuniseres falske påstander som en del av barnefordelingens uheldige dynamikk. I slike tilfeller tilslører momentet mer enn det tydeliggjør.

Rettferdighet

Kvantitet er lettere gjenstand for målbarhet og rettferdighetsbetraktninger. For store og små. Barn er ofte opptatt av hvordan rettferdigheten utmåles. Mye samlet kontakt skaper bedre muligheter for å bygge fortsatt felles foreldreskap etter skilsmisse. Tar vi med at kvantitet også gir bedre grunnlag for kvalitet, burde arguementasjonen for ”mest” være brukbart grunnlagt. Rettens signaler skal ikke undervurderes. Sanksjoner mot samværssabotasje er viktige. Gjennom å fremheve mest samlet sies det noe om barnet behov for begge foreldrene. Mest og best mulig tilrettelagt.

 

Kronikken publisert i Nordlys 22.02.10 : http://www.nordlys.no/kronikk/article4986576.ece