Hvem kan konkurrere med kongens tårer?

Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

Aftenposten melder 18.03.09 over førstesiden pluss et dobbeltsideoppslag at ”vold mot barn varsles for sjelden”. Kun 4 % av bekymringsmeldingene kommer fra barnehagene. Hvorfor dette tallet er for lite er et mysterium. Likeledes hvorfor flere bekymringsmeldinger enn barnevernet har kapasitet og kompetanse til er ønsket. Redd Barna har en kampanje på gang hvor man uten noe som helst faglig-metodisk belegg hevder barnehagene for sjelden melder fra om vold mot barn.

Hvorfor får Redd Barna gratis reklame for et kunnskaps- og menneskesyn som innebærer en betydelig risiko for at barn fjernes usaklig fra sine foreldre. Hvorfor spør ikke mediene Marianne Borgen hos Redd Barna og statsråd Anniken Huitfeldt hvor de har sine klarsynte evner fra? På TV2-nyhetene forteller Borgen om at vold mot barn er tabuisert, underrapportert og skjer i et omfang på titusener av tilfeller. Tabuisert? Slike utspill kommer ofte nok til at påstanden faller på egen urimelighet.

Hvorfor kan man tillate seg slik bløff? Svaret er formodentlig at ingen potensielle opponenter vil risikere å bli assosiert med barnemishandling, all den tid forsøk på nyansering av mørketallshysteriet er synonymt med å gå god for overgrep mot barn. Mer reflektert er ikke medieoffentligheten, noeRedd Barna spiller på når animasjonsfilmen basert på en sann historie presenteres. Visningen av ”Sinna mann” får kongens tårer frem når han timet med kampanjen minnes brev han har fått fra barn.

Hvem tar sjansen på å bli upopulær ved å dra kongens tårer i tvil? Kongens tårer kan for så vidt være ekte; det fins ganske sikkert ekte og sanne enkelthistorier formidlet overfor kongen selv og på lerret. Men neppe i det omfanget Marianne Borgen hevder. Når hun får spørsmål på TV2-nyhetene om hun ikke er redd for falske anklager, svarer hun: ”Jeg vil ikke bruke ordet anklager. Og dessuten skal tvilen alltid komme barnet til gode”. Hvordan kommer en usaklig intervensjon basert på falske anklager barnet til gode?

Barnehagenes 4 % andel av bekymringene reflekterer formodentlig at barnehagene ser barna oftere og vet bedre om mistanke om omsorgsvikt og vold er verdt en melding. Sammenlignet med andre instanser med sjeldnere kontakt med barn og deres foreldre har barnehagene en høyere terskel for bekymringsmelding. Instanser med dårligere kjennskap til forholdene medler heller for ofte. Med høyere andel som konsekvens, ikke usannsynlig preget av omsorgssvikthysteriet Redd Barna er med og vedlikeholder.