Hvem kan konkurrere med kongens tårer?
Av Ole Texmo,
Forum for menn og omsorg
Aftenposten melder 18.03.09 over førstesiden pluss et
dobbeltsideoppslag at ”vold mot barn
varsles for sjelden”. Kun 4 % av bekymringsmeldingene kommer fra
barnehagene. Hvorfor dette tallet er for lite er et mysterium. Likeledes
hvorfor flere bekymringsmeldinger enn barnevernet har kapasitet og kompetanse
til er ønsket. Redd Barna har en kampanje på gang hvor man uten noe som helst
faglig-metodisk belegg hevder barnehagene for sjelden melder fra om vold mot
barn.
Hvorfor får Redd Barna gratis reklame for et kunnskaps- og
menneskesyn som innebærer en betydelig risiko for at barn fjernes usaklig fra
sine foreldre. Hvorfor spør ikke mediene Marianne Borgen hos Redd Barna og statsråd
Anniken Huitfeldt hvor de har sine klarsynte evner fra? På TV2-nyhetene forteller
Borgen om at vold mot barn er tabuisert, underrapportert og skjer i et omfang
på titusener av tilfeller. Tabuisert? Slike utspill kommer ofte nok til at
påstanden faller på egen urimelighet.
Hvorfor kan man tillate seg slik bløff? Svaret er formodentlig
at ingen potensielle opponenter vil risikere å bli assosiert med
barnemishandling, all den tid forsøk på nyansering av mørketallshysteriet er
synonymt med å gå god for overgrep mot barn. Mer reflektert er ikke
medieoffentligheten, noeRedd Barna spiller på når animasjonsfilmen basert på en
sann historie presenteres. Visningen av ”Sinna
mann” får kongens tårer frem når han timet med kampanjen minnes brev han
har fått fra barn.
Hvem tar sjansen på å bli upopulær ved å dra kongens tårer i
tvil? Kongens tårer kan for så vidt være ekte; det fins ganske sikkert ekte og
sanne enkelthistorier formidlet overfor kongen selv og på lerret. Men neppe i
det omfanget Marianne Borgen hevder. Når hun får spørsmål på TV2-nyhetene om
hun ikke er redd for falske anklager, svarer hun: ”Jeg vil ikke bruke ordet anklager. Og dessuten skal tvilen alltid komme
barnet til gode”. Hvordan kommer en usaklig intervensjon basert på falske
anklager barnet til gode?
Barnehagenes 4 % andel av bekymringene reflekterer formodentlig
at barnehagene ser barna oftere og vet bedre om mistanke om omsorgsvikt og vold
er verdt en melding. Sammenlignet med andre instanser med sjeldnere kontakt med
barn og deres foreldre har barnehagene en høyere terskel for bekymringsmelding.
Instanser med dårligere kjennskap til forholdene medler heller for ofte. Med
høyere andel som konsekvens, ikke usannsynlig preget av omsorgssvikthysteriet
Redd Barna er med og vedlikeholder.