Hva er delt omsorg ?

av Ole Texmo, free-lancer.

"Barneloven" er forkortelse for benevnelsen Lov av 8. april 1981 nr 7 om Barn og Foreldre . Barneloven kan sies å skulle regulere forholdet mellom foreldrene på ett nivå, og mellom foreldre og barn enkeltvis eller samlet på ett annet. Loven har flere strukturnivåer hvis innbyrdes forhold sjelden eller aldri blir problematisert av fagfolk eller politikere. Jurister tør være fortrolige med skillet mellom materiell- (les: innhold) og prosessuellrettslige regler (les: saksbehandling), men evner i forsvinnende liten grad å kvalifisere grenseoppgangen mellom disse. Jurister tør videre være kjent med uttrykksmåten "regel og unntak". Skjult i Barnelovens sammenblanding av strukturnivåer ligger "hovedregelen", også kalt "pater-est":

Som far til barnet skal reknast den mannen som mora er gift med ved fødselen , jf Bl.§ 3

Høna og egget

Foreldre er ikke likestilt juridisk. Mor har mulighet til å definere far ut av og inn i barnets liv. Far har ingen direkte juridisk tilknytning til barnet: Tilknytning går gjennom det sivile forhold til moren. Ugifte har ikke automatisk felles foreldreansvar. Mor kan bestemme fars juridiske forhold til barnet: Erklæring om ønsket felles foreldreansvar for ugifte må være undertegnet av begge. Barneloven tilrettelegger gjennom sin legitimering av morens særrettigheter for konflikt heller enn samarbeide. Lovens ånd er fortsatt morspresumpsjon selv om denne ble formelt opphevet ved Barnelovrevisjonen i 1981. Skille mellom omsorg og samvær gir "omsorgsforelderen" en særstatus som medfører at denne med tvangsfullbyrdelseslovens beskyttelse kan forhindre kontakt mellom barn og "samværsforelder".

Ulikeverdet går som en rød tråd gjennom hele barnelovsystemet og nedfeller seg i praksis: Den som skaper og påberoper seg konflikt, ikke sjelden ved tvilsomt funderte overgrepsanklager, men oftest ved å undergrave samarbeid på like vilkår, vinner ofte frem. Denne tendens er "gjeldende rett" i Norge, tolker man Høyesterett, jf Norsk Rettstidende 1997, s797. Ulikeverd er det konfliktskapende systems konklusjon og premiss. Hva som kommer først, høna eller egget, er for rettsapparat og forvaltning likegyldig. Hanen har lite eller ingenting han skal ha sagt.

Språkbruk

I Borgarting lagmannsretts dom av 20. april 2001 (ankesak nr 00-01404 A/03) heter det i rettens bemerkninger: Uttrykket bor sammen med er ikke presist verken språklig eller rettslig. Saken var reist av en far som praktiserer delt omsorg, med Staten v/Barne- og familiedepartementet som motpart. Saksanlegget gjaldt gyldigheten av pålegg om trekk i lønn til dekning av forfalt bidragsgjeld. Kjernen i den rettslig-juridiske vurdering var forståelsen av uttrykksmåten bur saman, slik ordlyden kunne se ut til å føre til ulik tolkning av Bl §35a (bosted) og §52 (bidrag). Saken aktualiserer den uklarhet som er skapt ved at inneværende barnelovrevisjon, iflg Høringsnotat av 25. oktober 1995 angivelig for å oppgradere samværsforeldres omsorgsstatus <sic>, har medført at omsorgsbegrepet forvitres.

Uryddighet i språkbruk siste lovendring har medført rammer juristeriet som en bumerang. Uttryksmåten "bosted" er ikke forankret i lovens begreper, hvor det overordnede kalles Foreldreansvar, inneholdende en omsorgsdel og en bestemmelsesdel. Bidragsinstituttets dulgte motiver om hvem som skal nyte godt av inntektsoverføringer fra den andre forelderen, legger til rette for konflikt mellom foreldrene. "Når barn havner i skuddlinjen," jf Ine Marie Eriksens kronikktittel i VG 16.05.01, er det ikke bare kranglete foreldre som ikke evner gjøre opp sin skilsmisse på voksent vis som skal ha skylden. Politikere og jurister har med sin mildest talt logisk inkonsistente Barnelov skapt grunnlag for tvister på ulike nivåer, med barn som (økonomiske) vinningsobjekter.

Kunnskap og Myter

At barn lider under foreldrenes konflikter trenger man ikke være psykolog for å fatte. Men kanhende må man være psykolog (eller jurist eller politiker) for å unngå å fatte at den egentlige konfliktskapende faktor er ulikeverdet forankret i lovens ulogiske innretninger - mellom mor og far, bosted og samvær. Det fins garantert nok av foreldre av begge kjønn som i bruddfasen ikke evner sortere nivåene; mellom brudd på voksenparnivå og brudd i kontakten mellom foreldre og barn. Tragedieparasitter som advokater og psykologer blir neppe helt arbeidsløse med det første, selv med en vettug lovgivning. Det kan være gode grunner til å advare mot disse yrkesgrupper som hva faglige og etiske kvalifikasjoner angår stiller svakt. Kunnskaper basert på annet enn selvrefererende psychobabble er mangelvare. Myten om at flere fagfolk bidrar til konfliktdempning er meget farlig. Offentlige utredninger relatert til barnelovrevisjonen kan illustrere kunnskapssvikten.

Verken NOU 95:23 Barnefaglige sakkyndighetsoppgaver. Rolleutforming og kvalitetssikring eller NOU 98:17 Barnefordeling - avgjørelsesorgan, saksbehandlingsregler og delt bosted evner dokumentere den begrepsbevissthet og redegjørelse for teori, empiri og metode et opplyst samfunn bør kunne forvente av ekspertise oppnevnt ved kgl res. Myten om barnefordelingssaker som kompliserte er skadelig, da den legger tilrette for at konfliktlinjer identifisert gjennom analyser av strukturnivåene i barnelovsystemet kan vannes ut gjennom forskyvning av problemfokus.

Samarbeidsbetingelser

I Norge benyttes en rettslig standard (les: barnets beste) til å legitimere forskyvninger mellom skjult morspresumpsjon, iscenesatt konflikt som moment, og tiden som umulighetsbetingelse (les: status quo). Unntak blir regel; virkning blir årsak; makt blir rett. Faktorenes orden snus på hodet og inngir mistillit til fagfolkenes intellektuelle og etiske troverdighet. Kunstig skille mellom foreldrenes omsorgsstatus bygger delvis på psykoekspertisens Eneforelderdogme. Navlestrengsdogmet i pater-est (Bl. § 3) er i kim en legitimering av muligheten for senere samværssabotasje med systemets velsignelse.

Pater-est bør fjernes og erstattes med en hovedregel som gjør biologisk forelder til juridisk forelder. Kall dette likhet for loven og lovens utgangspunkt - som balansepunkt mellom de to grunnleggende nivåer nevnt innledningsvis. Videre bør termen "samvær" fjernes på samme vis som "bosted". Begge virker diskriminerende og meningsløse - både overfor foreldrene og barnas forhold til sine respektive foreldre.

Slik kan man rydde opp i begrepsuklarheten og legge tilrette for en praktisering av delt omsorg som dog ikke må innebære at Retten for alle tilfeller trer ned over hodene på stridende foreldreparter en 50/50 løsning.

En normerende lovgivning likestiller foreldrene som hovedregel før unntaksbestemmelser formuleres, fra barnet fødes og som veiledende for ulike sivilstandsregimer. Som Prinsipp må delt omsorg forankres lovlogisk. Regelen kan formuleres når bosteds- og samværsrotet er fjernet. Normen får man når eneforelderdogmet er kastet på den historiske skraphaug.