Hva kan vi forvente av barnelovutvalget?

Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

Lov om barn og foreldre av 1981 er revidert mange ganger. Et utvalg oppnevnt 1975 leverte først en offentlig utredning (NOU 1977:35) som grunnlag for lovarbeide i departement og senere høringsrunder og samfunnsdebatt med avsluttende strotingsbehandling. Historikeren Lise Gundersen (1984) skrev senere en avhandling kalt ”En barnelov blir til” som med fordel kan studeres som vekker for hvor langt demokrati og samfunn egentlig har utviklet seg. Når vi nå avventer det foreløpig siste barnelovutvalgets utredning i månedsskiftet april/mai 2008, har vi en lang historie med NOUer, høringsnotat, lovforslag, delutredninger og arbeidsgrupperapporter som i sum kan leses som uttrykk for gjentatte uløste problemer med hensyn til barnelovens teori og praksis.

Lovforslag som skal begrense bostedsforelderens frie flytterett har allerede lekket ut. Verken media som formidler eller foreldre som har debattert forslaget har sett den konkrete ordlyden. Kan vi forvente en pedagogisk og opplysende lovtekst som skiller klart mellom prosessuelle og materielle nivåer, søksmålsbyrde og hvilke forhold som kommer i betraktning ved rettslig regulering? En liten lekkasje om utvidet samværsrett er også sivet ut. Vi venter spent på en vurdering av normalsamvær som minstenorm. Ikke minst venter vi på hva utvalget vil si om delt omsorg/bosted og hvordan begrepene skal harmoneres i forhold til mulig avvikling av samværsbegrepet og tilrettelegging for tvangsfullbyrdelse og andre sanksjoner .

Barnelovutvalgets mandat er omfattende. Ett spørsmål er derfor om utvalget evner å fange inn helheten i temaene knyttet til tvistegjenstandene foreldreansvar, samvær og bosted (jeg foretrekker uttrykket omsorg som gir bedre mening også lovlogisk) og det øvrige system, f.eks bidrag. Deler av loven revideres annethvert år, helhetsperspektivet er derfor viktig. Når det hittil har skortet på empiriske studier som med vitenskapelige kriterier for målbarhet, sammenlignbarhet og etterprøvbarhet kan fange opp effekten av lovendinger med tilhørende lovgiverintensjon, spør man: Vil et nytt barnelovutvalg være i stand til å lære av erfaring? Vil utvalget evne å kartlegge og identifisere mulige feil skapt av loven selv og dens virkemåte?

I en artikkel i Tidsskrift for Familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål (2007 s256) som kan tolkes som signal om utvalgets holdning til delt omsorg, skriver utvalgets sekretær Henning A. Jacobsen relativt klart i disfavør av delt omsorg. Momentene som listes opp er selektive, diskusjonen mangelfull og rent kvantitativt og redaksjonelt uttrykkes en slagside i form av dobbelt så lang motargumentasjon. avslutningsvis heter det: ”Muligheten for å oppnå minnelige løsninger kan også bli redusert, idet mange meklere i dag anser domstolenes manglende adgang til å kunne idømme delt bosted som et svært viktig meklingsinstrument”

Hvor logisk er dette egentlig? I hvilken grad vil utvalget være i stand til å måle effekten av dagens ordning med utvannet sakkyndigrolle hvor funksjonen som mekler glir over i andre roller – til forvirring for både klienter og rettens egne profesjonelle aktører? Effekten av høring av barn helt ned i 7 års alder er et annet tema som ikke fremgår direkte av mandatet, men som tør være interessant i forhold til mandatets gjennomgående budskap om hensyn til barneperspektivet. Betingelsene for læring av erfaring tør være interessant uansett.

Sammensetningen av utvalget ser tilsynelatende grei ut. Et pluss er at brukerorganisasjoner blant foreldre er representert. Men det kan være grunn til å mistenke at nettopp disse blir brukt som ”gisler” for å immunisere mot kritikk fra andre mindre systemtro sammenslutninger, under henvisning til at klientperspektivet er ivaretatt. At jurister og psykologer er selvskrevne i et slikt utvalg, all den tid disse yrkesgruppene dominerer feltet, er mindre kontroversielt. Man kan imidlertid spørre hva de konkrete medlemmene har prestert av relevant forskning og annet barnelovrelatert dokumentert, f.eks fagartikler. Hvilken forskningsinnsats har litteraturviter og mannsforsker Jørgen Lorentzen å vise til som gjør ham kvalifisert som utvalgsmedlem?

Enkel research viser at ingen av utvalgsmedlemmene, med ett mulig unntak, har produsert faglitteratur om eksplisitte temaer knyttet til barnelov og barnefordeling. Dette lover ikke godt med tanke på at det kreves en viss akademisk oversikt over fagfeltet og problemstillinger. I mandatet er det nevnt en rekke spørsmål som kan knyttes direkte til lovens ulike funksjonsnivåer, f.eks søksmålsbyrde og tvangsfullbyrding. Slike temaer er meg bekjent aldri blitt gjenstand for forskning og undersøkelse. Hvor etterrettelig vil utvalget være i sine kildepåberopelser og referanser til størrelser som ”gjeldende rett”  standarden ”barnets beste”?

Studier av rettspraksis på empirisk grunnlag er mangelvare, differensiert sivilrettsstatistikk fins ikke. Man kan derfor mene at relevant forskerbakgrunn er uten betydning all den tid kunnskapsgrunnlaget er så vidt tynt. Men utvalgsmedlemmer som ikke er fortrolig med vitenskapelig funderte begrunnelseskrav og størrelser som utvalgsrepresentativitet og validitet, kan lett la seg dupere av henvisninger til diverse funn fra undersøkelser de aldri har hørt om eller tenker sjekke for holdbarhet og relevans. Sammensetningen av barnelovutvalget gir inntrykk av bredde, men mangler dybde. Heller ikke for høyden – for prinsippforståelsen av idelogiske spørsmål som kjønn og likeverd – later utvalget til å være kompetent (med mulig unntak av mannsforskeren ironisk nok).

Når det er sagt, stiller vi også spørsmålet om hva vi kan og bør forvente av medias rolle og etterfølgende samfunnsdebatt når utvalget presenterer sine forslag? Vil mediene stille lydig opp med sine mikrofonstativer uten å ha gjort hjemmeleksa si? Eller vil de forberedt med historisk og juridisk relevante kilder, begreper, kategorier og kriterier for vitenskapelighet i beredskap, stille interessante utfordrende spørsmål til utvalget som grunnlag for fri og åpen debatt om temaer som angår svært mange store og små? Vil noen ta seg bryet med å lese NOUen for å sjekke om pressemelding stemmer med innhold og betingelser for utvalgets arbeide? Vil noen konfrontere utvalgets innstilling om delt omsorg/bosted med mandat og føringer fra oppnevnelsen?  

Kvaliteten på den etterfølgende debatt vil til en viss grad være avhengig av utvalgets evne til å tydeliggjøre de lovtekniske nivåene, til forskjell fra de ideologisk kjønnspolitiske. Fedre må f.eks ikke få en tilsynelatende favør som ikke kan belegges juridisk-rettslig. Slikt blir det bråk av. Grenseoppgangen mellom kjernebegrepene omsorg/bosted og samvær må være tydelige, både med tanke på tilskriving av beslutningsmyndighet og ”vetorett”, samt det juridisk-rettslige grunnlaget som bestemmer hvem av partene som har søksmålsbyrde. Til det siste punktet vil det også være opplysende om man tok med noen avsnitt om dokumentasjons- og bevisbyrde, men det er kanskje for meget å forvente. Et nytt utvalg som skal se på fastsettelse av farskap er allerede opprettet (mars 2008). En vettug og lovlogisk tilskriving av foreldreansvar på grunnlag av klart definert biologisk farskap og morskap kan gjøre det lettere å stille opp kriterier for slike juridiske størrelser som regel, unntak og vilkår. Det ville i såfall vært en nyhet mediene kunne slå opp. Delt omsorg får vi neppe denne gangen heller.