Forslag til mandat for sakkyndig oppdrag

i sak nr. 01-12329 A/75 Oslo Tingrett

Den sakkyndiges arbeid kan hensiktsmessig inndeles i

I Utredningsarbeidet

og

II Den skriftlige rapporten til retten

Et punkt kalt

III Kvalitetssikring

inngår også i den sakkyndiges arbeide.

Disse tre punktene med tilhørende underpunkter er nærmere beskrevet nedenfor. pkt III kan evt være pkt I slik at I og II blir II og III respektive

I  Utredningsarbeidet

består av innhenting av informasjon gjennom:

- samtaler/mer eller mindre strukturerte/åpne intervjuer; herunder

-- partenes opplysninger om

--- seg selv, motparten og parkonflikten respektive

--- barna, enkeltvis og samlet

-- komparentopplysninger i den grad partene ønsker slike

-- barna, enkeltvis og samlet (helst uten foreldre tilstede)

- samspillsobservasjon av barn-foreldre på like premisser,

  dvs i begge foreldrenes respektive hjemmemiljøer

- saksdokumenter eller annen info som er tilgjengelig for begge parter

Utg.pkt for del I av den sakkyndiges arbeide er Foreldrekonflikten; herunder foreldrepartenes respektive konfliktforståelse mht de grunnleggende skiller mellom

(i) skilsmisse og barnefordeling

og det derav følgende skille mellom

(ii) voksenkonflikten og hensynet til respekten for barnas selvstendige behov

II  Den skriftlige rapporten til retten

- Rapporten skal dokumentere utredningsarbeidet med konkrete referanser til tid og sted, utsagn (kontekst/sammenheng), (retts)dokumenter mv.

- I rapporten skal det skilles konsekvent mellom Fakta og Vurdering; eksempelvis må det fremgå klart og tydelig hva som er gjengivelse/referat og hva som er den sakkyndiges vurdering av relevans/betydning av visse utsagn.

- Rapporten skal ikke inneholde konklusjoner om tilrådinger verken i forhold til sakens tvistegjenstander eller også partens nedlagte påstander respektive

- Rapporten skal foreligge i god tid før hovedforhandling.

- Partene skal ha mulighet til å kommentere rapporten før den sendes retten, slik at den sakkyndige kan inkludere/supplere evt. rettinger i den versjonen  av rapporten som sendes retten.

Utg.pkt for del II av den sakkyndiges arbeide er det grunnleggende skille mellom hva den juridisk-rettslige kompetanse retten forutsettes å inneha og hva den sakkyndige evt kan bidra med utfra sin presumtive psykolog-faglige bakgrunn. Herav følger at den sakkyndige ikke må innrette sine heuristikker (les: kognitivt bestemte forenklingsstrategier) mot å skulle gi anbefalinger overfor retten i form av kunkluderende utsagn. Den sakkyndige skal forutsetningsvis forsyne retten med noen av premissene, men det er retten som skal dømme i henhold til sine slutninger.

III  Kvalitetssikring

- Den sakkyndige skal i et felles møte ved sakkyndigoppdragets oppstart orientere partene om mandatforståelsen, sin fremgangsmåte, samt presentere mulige Fakta- og Vurderingstemaer som ikke fremgår av mandatet. Her kan partene (med sine respektive motparter tilstede) også fremme sine synspunkter om hvilke forhold de anser som viktigst som gjenstand for den sakkyndiges utredningsarbeide.

- Den sakkyndige skal gjennomgå Veiledning for sakkyndige i saker etter barneloven og barnevernloven ( utgitt av Barne- og Familiedepartementet  feb.1998 ) sammen med partene.

- Den sakkyndige skal orientere partene om sin faglige forankring og orientering; skoledannelse og preferanser metodisk og teoretisk.

- Videre skal den sakkyndige gi partene opplysninger om evt referanser til publikasjoner av faglige arbeider eller andre referanser som kan gi partene kunnskap om den sakkyndiges kvalifikasjoner, vesentlig i rollen som utreder.

- Den sakkyndige skal ikke befatte seg med prosessuelle spørsmål som måtte oppstå, f.eks ønske/tilbud om forlik fra en eller begge parter. Ved (vesentlige) endringer i saksforhold/tvistetemaer eller nedlagte påstander/tvistegjenstander skal den sakkyndige orienteres av retten.

Utg.pkt for del III er den sakkyndiges rolleidentifisering som utreder, både for den sakkyndige selv og oppdragsgiveren som er retten, og overfor partene som skal vite hvor de har den sakkyndige, hvilke faglige spørsmål den sakyndige er opptatt av i sitt arbeide og hvilke fremgangsmåter som velges for å belyse relevante saksforhold best mulig. Slike forhold er sentrale vurderingstemaer som Omsorgskompetanse, Samarbeidsevne i den grad det er nødvendig, samt Konfliktforståelse. Det er derfor overmåte viktig at den sakkyndige følger sitt utredningsoppdrag og ikke opptrer i andre roller som kan forvirre den sakkyndige selv, oppdragsgiver og partene. Herav følger at den sakkyndige ikke skal opptre som f.eks mekler, terapeut eller rådgiver for en eller begge parter, selv om slik behov skulle oppstå. Prosesuelle skritt som f.eks initiativ til mekling taes av partene ved deres prosessfullmektiger. Skulle slik situasjon oppstå og partene er enige om at den sakkyndige skal bistå i utforming av evt. forlik, må nytt mandat formuleres.