Forskning eller fordommer?

Av Ole Texmo, Forum for Menn og Omsorg

Psykologene Reidar Hjermann og Gro Vatne Brean forsøker i Aftenpostens kronikk 31.01.07 å gi inntrykk av at deres motvilje mot delt omsorg for små barn er faglig begrunnet. Uten referanser skapes et inntrykk av at det er bred faglig konsensus om slike størrelser som tilknytning, utviklingspsykologi og kognitive forhold som hukommelse. Er påstanden ”i en pendlertilværelse vil barnet risikere å bruke mer krefter på omstilling og mindre på utvikling” forsknings- eller synsebasert? Hva sier forskningen om barnehagebarns risiko ved omstilling?

Atle Fretheim har tidligere etterlyst empiri som kan dokumentere faglig skepsis mot delt omsorg. I et nytt innlegg 11.02.07 opprettholder Fretheim sammen med John-Arne Røttingen sine motforestillinger mot Barneombud Hjermanns holdninger og anbefaler oppbygging av uavhengig kunnskapsgunnlag. Forslaget tiltredes. Men Fretheim og Røttingens tiltro til familierådgiveres presumptive sunne fornuft kan jeg ikke dele. Denne yrkesgruppen ligger under for eneforeldertenkning og ubegrunnet skepsis til fedres omsorgsevner.

I kronikken 31.01.07 begrenses fokuset til små barn under ett år, men det er ikke uten videre gitt at Hjermann og Breans generelle påberopelsene er forskningsmessig beleggbare med hensyn til gyldighet og pålitelighet. Det er heller ikke gitt at eventuelle studier som kan bekrefte deres teser - uten relevant sammenligningsgrunnlag i form av kontrollgrupper med tanke på eneforelderregimer og andre aldersgrupper – gir gyldighet utover anbefalinger for små barn.

Motstanden mot delt omsorg henger sammen med at far og mor ikke anerkjennes som likeverdige i barnet liv. Flere spørsmål må utredes: Kan barn utvikle likeverdig tilknytning til mor og far parallelt? Hva skjer hvis kontinuitet i likeverdig tilknytning blir brutt? Hvilke konsekvenser får adskillelse fra foreldrene for barn som helt eller delvis mister kontakten med mor eller far eller begge? Hva er forskning og hva er fordommer?