Fordummingens pris

 

Av Ole Texmo, uavhengig frilans revolusjonsleder

 

I anledning nært forestående 8. mars ble likestillingsdirektør Long Litt Woon (LLW) 05.03.05 intervjuet i VG. her hevdes at LLW er opptatt av mannens stilling i likestillingsdebatten, men LLW ”innrømmer” at det var et ”feilgrep” å holde appell på mannsdagen, ”der noen av de mannlige initiativtagerne tidligere hadde hevdet at vold mot kvinner og barn er ”kritikkløst propagandapreg” ”.

 

Feilkilder og nivåer

 

Verken LLW eller VGs journalist Aslaug Tangvald-Pedersen oppgir kilde for sine utlegninger og synspunkter. For en uinnvidd leser kan utsagnene virke tilforlatelige, all den tid en likestillingsdirektør står seg på ikke å låne sitt navn til til hvemsomhelst og hvasomhelst. For de innvidde er kilden for LLWs etterpåklokskap utvilsomt feministtidsskriftet Fett som i nr 2-2004 på lederplass uttrykte skepsis til at LLW skulle ha støttet et initiativ fra undertegnede bl.a, som i Fett er tillagt følgende utsagn: ”omfanget av menn/fedres angivelige vold mot kvinner og barn tidvis antar et massivt kildekritikkløst propagandapreg”. Redaktør Kristin Engh Førde i Fett siterer profeministen Gunnar Thorenfeldts artikkel ”Male Power”, men det er tvilsomt om feministredaktøren har undersøkt originalutsagn og kontekst, i likhet med LLW og VGs journalist.

 

”Mann av format”

 

Likestillingsrådet lanserte i sin tid en pris kalt ”Mann av format”. Prisen gikk til menn som viste evne til å forstå kvinner og ikke minst vilje til å lære av kvinner. Et par av prisvinnerne har bakgrunn fra Alternativ Til Vold, psykologene Per Isdal og Per Are Løkke. Begge disse har brukt sine posisjoner i media bl.a til å fremme påstander om at ”100 000 menn mishandler sine koner og samboere”. Påstanden om dette angivelige omfang av menns vold er aldri forsøksvis blitt underbygd empirisk-statistisk eller på annen måte, men den udokumenterte påstanden om det store omfanget, mørketallene er som kjent alltid store og vanskelig å bevise, har gått sin seiersgang gjennom riksdekkende medier, via statsfeministenes værnede bedrifter og like inn i det kgl. Justisdepartement. Uten motforestillinger eller krav til belegg. En av de fremste propagandistene for dette overgrepshysteri er mannsforskeren Jørgen Lorentzen. Journalist Gunnar Thorenfeldt har med sine uetterretteligheter om undertegnede og mannsdagsinitiativet meldt seg som kandidat til neste pris.

 

Påstander og kildekritikk

 

Noen lesere vil dra kjensel på mitt navn forbundet med aktivitet for en barnelov hvor likeverdet mellom mor og far forankres lovlogisk. Jeg har heller ikke unnlatt å ta fatt i bruk av falske overgrepsanklager rettet mot fedre, mot mørketallsmagien forbundet med overgrepshysteriet og deler av statsfeminismen som synes det er helt greitt at kvinner har særfordeler i egenskap av mødre, og at tvilsomt funderte overgrepspåstander gies amnesti. Jeg har sogar tillatt meg å gå flere av VGs kildekritikkløse oppslag om barnelov og ”familievold” etter i sømmene. Grunnleggende har jeg hevdet at man må skille mellom påstander om vold og overgrep på den ene siden og på den andre beviste, dokumenterte eller også straffedømte forhold. I utgangspunktet bør påstander kunne bli gjenstand for kildekritikk med tilhørende kartlegging av oppkomstbetingelser. Vitnepsykologisk og utredningskompetent ekspertise later imidlertid til å være mangelvare i Norge. I et innlegg i Dagbladet på mannsdagen 07.10.04 skrev jeg: ”Samværsretten er dårlig beskyttet og påstander om omfanget av menn/fedres angivelige vold mot kvinner og barn antar tidvis et massivt kildekritikkløst propagandapreg ”.

 

”Fordi vi fortjener det”

 

Ved å flytte blikket litt opp og ned kan leseren sammenligne utsagnene sitert i nærværende tekst. Mitt originalutsagn er tilgjengelig her http://www.dagbladet.no/kultur/2004/10/07/410529.html

hvor man også kan lese og vurdere om jeg er så reaksjonær og kvinnefiendtlig som feministredaktøren i Fett vil ha det til. Problemet er kan hende at en del feminister i stat, media og akademia har fått holde på for lenge uten at oppegående, lesekyndige, skrive- og taleføre menn har tatt til motmæle. Sammenblandingen av kvinnesak og likestilling; av kvinnesak og forskning; av makt og omsorg, har ført til at bl.a politi og rettsapparat har store problemer med å håndtere en større mengde sivil- og straffesaker hvor det forekommer påstander om vold og overgrep. Tendensen går klart i retning av lavere terskel for å akseptere udokumenterte eller rett og slett lovhjemlet fravær av beviskrav. Amnestiparagrafen er allerede innført, jf Strl § 208. En ubeskyttet samværsrett er en del av dette komplekset. Fedre som fighter mot fordumming av offentlighet, akademia og justisvesen blir ikke sjelden gjenstand for grov sjikane f.eks i form av falske overgrepspåstander. Den unyanserte medieoffentligheten omkring størrelser som ”familevold” er en fornærmelse mot et oppegående intellekt, men det er fristende å hevde at vi får som fortjent da vi ikke satt klarere grenser tidligere.

 

Uavhengighet og nivåer

 

Mannsdagsmarkeringen 07.10.04 med hovedvekt  barneloven var den første i sitt slag. Noen må ha irritert seg kraftig over at menn/fedre velger fokus på fedres mulighetsbetingelser for omsorg for egne barn foran ukritisk etterplapring av feministenes mørketallsmagi og særrettighetstenkning. Mannsdagbevegelsen er ingen ensartet gruppe, det ble heller ikke drevet noen sensur av deltakere. Systemlojale organisasjoner som Foreningen 2 Foreldre (F2F) og Ressurssenter for menn (Reform) valgte å stille seg på sidelinjen, hvilket nok er tryggest når sugerøret til statskassa har satt seg fast i begge ender. I VG-intervjuet 05.03.05 sier likestillingsdirektøren at ”hun var forespeilet å holde foredrag for en gruppe uavhengige menn”, og i forlengelsen at ”hun burde sjekket nøyere hva slags organisasjon hun lånte ut navnet sitt til”. Er Long Litt Woon selv uavhengig, sjekker hun også kildene til de utsagn hun blir presset til å forholde seg til.