Fra
Forum for Menn og Omsorg (FMO)
I forbindelse med
Odelstingets behandling av
forslag til endringer i Barneloven (Innst. O. nr 35 (2005-2006)): http://www.stortinget.no/inno/2005/midl/inno-20052006-035-i.htm
(midlertidig
versjon pr 07.03.06)
FMO registrerer flere erklært positive signaler, men kan ikke si seg fornøyd med hvordan Stortingets familiekommite (FAK) totalt sett har forholdt seg til flere av de aktuelle problemstillingene som er forbundet med lovendringsforslaget. FMO savner en mer reflektert holdning til barnelovsystemets innebygde konfliktlinjer
Fremskrittspartiet har gjennomgående vist ydmykhet og respekt for FMOs tidligere uttalelser, og sammen med Venstre foreslår de også konkret å oppheve det eksplisitte lovforbudet mot idømmelse av delt omsorg - som et signal om at foreldre må betraktes som likestilte ved forhandling om samvær. Fremskrittspartiet, som dessverre utgjør mindretallet i FAK har som det eneste partiet forstått betydningen av å stille spørsmål ved fagfolks selverklærte kompetanse og konfliktforståelse. Fremskrittspartiet tar også opp temaer som foreldrefiendtliggjøring og samværssabotasje. I disse og andre sammenhenger er FMO sitert på flere viktige sekvenser hentet fra våre merknader av 24.02.06:
http://www.krisesenter.org/pdf/merknader_til_otprp_11_og_103.htm
FMO "tolker" den
samlede kommites innstilling i merknaden om samværets omfang som signal om å
gjøre legaldefinisjonen på samvær (såkalt normal eller vanleg samvær) til
minstenorm, og ser dette som positivt. Men i det øvrige er det litt for mange
uklarheter og svakt underbygde resonnementer fra FAKs flertall til at vi kan gi
innstillingen godkjent.
FMO summerer sin
kritikk av kommiteens flertall med henvisning til følgende punkter:
1. Konfliktforståelse
2. Begrepsforståelse
3. Betydningen av metodisk etterprøvbar kunnskap; herunder
3.1. Krav til empiri og
differensiert statistikk,
3.2. Understreking av krav til dokumentasjon og
bevis, i særlig grad
3.2.1. Kvalifisering av fremgangsmåte og vektlegging ved
såkalte sannsynlighetsvurderinger
Det sist nevnte punktet er det mest alvorlige, da kommiteflertallets merknader vil bidra ytterligere til å svekke dokumentasjons- og beviskrav ved forekomsten av overgrepspåstander i (rettslige) tvister om barnefordeling. FMO frykter med rette at de formuleringer FAK her presterer, som påberopt rettskilde/lovforarbeide, vil legge til rette for ytterligere misbruk av falske påstander om vold og overgrep. FAK-flertallet skriver:
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at om en påstand om vold og overgrep skal legges til grunn av retten, avhenger av hvor stor sannsynlighet det må være for at den medfører riktighet. Flertallet vil peke på at hensynet til å ivareta barnets sikkerhet kan tilsi at sannsynlighetsovervekt anses tilstrekkelig eller at overvektsprinsippet fravikes slik at det kreves en mindre grad av sannsynlighet enn 50 pst. for å legge påstanden om overgrep til grunn av retten.
FMO har ved flere
anledninger påpekt at den juristiske uttrykksmåten
"sannsynlighetsovervekt" tilslører det forhold at de som foretar denne
påståtte avveiningen ikke har metodiske forutsetninger for å kunne fastsette
sannsynlighet til f.eks 1 %, 25 %, 49 %, 51 %, 75 % eller 99 %. FMO kaller det
ideologi, falsk bevissthet eller også uvidenskapelighet, og kan ikke annet enn å
gi FAK-kommiteens flertall stryk på dette punkt.
Kritikken av
Arbeidsgruppens rapport (interdepartemental gruppe, se digital referanse i FMOs
høringsuttalelse) viste at man verken besvarte mandatet om vurdering av behov
for bevisregler, eller evnet å argumentere for utgangspremisset om at
samværsretten angivelig står sterkt rettslig og politisk. Lovendringsforslagene
som er ment å understreke at man ikke vil ta noen risiko for overgrep ved samvær
bygger således på sviktende grunnlag, noe kommiteens flertall burde ha fått med
seg. Det signalet som nå sendes ut er faretruende med tanke på respekten for
samværsretten og i direkte motstrid til kommiteens påståtte ønske om å styrke
fedres omsorgsrolle <sic> og samværsretten konkret. Bevis og
dokumentasjonskrav er i realiteten underminert slik innstillingen
lyder.
Kommiteflertallet later
ikke til å ha forstått betydnignen av at lov(endrings)forslag må bygge på
metodisk etterprøvbar kunnskap, f.eks akkumulert og systematisert viten samlet i
empiriske studier. For vurdering av meklingsordningen er det kun
Fremskrittspartiet som har tatt FMOs poenger, men vi ser ikke bort fra at også
andre kommitemedlemmer kan ha forstått våre poenger, men av
bekvemmelighetshensyn valgt å holde seg til Barne- og
likestillingsdepartementets (BFD) udifferensierte informasjon.
Når det gjelder
begrepsforståelse, ser det ut til å være en vis forvirring. Så lenge BFD ikke
ønsker å utrede de lovlogiske konsekvensene av ulike begrepsforståelser, kan vi
heller ikke forvente at man evner å fremstille logisk konsistente lovforslag som
henger på greipp også i forhold til noenlunde lett annambar lovteknisk
formidling av grenseoppgangen mellom to størrelser som samvær og omsorg. I sin
tid fjernet man omsorgsbegrepet til fordel for bostedstermen og skapte dermed en
uklarhet som genererer en rekke feil. Bosted er først og fremst en
folkeregisterforskriftsstørrelse, og egner seg ikke som betegnelse på
tilskrivelse av rettighet og plikter i forholdet mellom barn og foreldre, langt
mindre som kvalitativ størrelse synonymt med omsorg.
Da den nye Barneloven (av 1981) ble utredet for 30 år siden la man føringer i mandatet som tilsa at foreldreansvarets overordnende betydning inneholdt både en plikt- og en rettighetsdel - svarende til omsorg(splikt) og bestemmelse(srett). Ved å fjerne omsorgsdelen har man i realiteten signalisert at det er makt og kontrolldelen som har forrang fremfor omsorg for barnet, jf også bestemmelsen om bostedsmyndighet. Med dagens lovbestemmelser skapes det ytterligere forvirring om grenseoppgangen mellom samvær og omsorg. Løsningen er å innføre delt omsorg som hovedregel (med tilhørende unntak og vilkår), da kan man også sanksjonere brudd - både mht respekt for plikt og rettighetsdelen med referanse til Foreldreansvaret.
FAK ønsker å signalisere såkalt best mulig samlet foreldrekontakt og styrking av samværsretten, men skaper i stedet mer uklarhet. At forhold som barnas tilknytning til nærmiljøet, venner og fritidsaktiviteter skal inngå i denne forståelsen innebærer en ytterligere undergraving av samværsretten slik den er definert, da denne type momenter vil bli brukt av bostedsforelderen for å begrense samværsretten - med andre ord en type vikarierende argumentasjon for fortsatt eneforeldetenkning og dominans. Det kan virke som om kommiteflertallet ikke er kjent med hvilke konfliktlinjer som krysses i aktuelle barnefordelingstvister, f.eks hvordan bostedsforelderen tilrettelegger for barns aktiviteter, styrer og begrenser samværsforelderens innflytelse og selvstendige status i barnas liv.
Kommiteflertallets mange steder tilsynelatende positive signaler faller på sine egen manglende logikk, f.eks når man vil signalisere at flytting med barn skal forebygges. FAK-flertallet må lære av Fremskrittspartiet og gjøre hjemmeleksen, dvs lese seg opp på hvordan barnelovsystemet fungerer i praksis. Hvordan tenker man seg å innføre delt omsorg, gitt at dette er den rød-grønne regjeringens intensjon, når man ikke engang vil støtte V og Frp i forslaget om å oppheve forbud mot å idømme delt omsorg? I det norske systemet har bostedsforelderen all makt; de foreslåtte endringer vil ikke forebygge konflikter, snarere tvert om. FMO merker seg at den biologiske kjernefamilie - foreldrenes enkeltvise status og posisjon - viker plass for nærmiljøtilknytningshensyn og annet visvas.
Mødre vil fortsatt bruke barn som våpen og pressmidler. Sanksjonsmuligheter er ikke utredet, det holder ikke å ønsketenke seg sanskjoner når man ikke samtidig vil kreve empirisk basert kunnskap som kan dokumentere i hvilken grad det virkelig blir brukt sanksjoner mot f.eks foreldrefiendtliggjøring, samværssabo og tvilsomme/vidløftige påstander om vold og overgrep. De siste årene har FMO registrert flere tilfeller av at statsstøttede virksomheter som angivelig skal bekjempe vold, i stedet støtter seg på udokumenterte påstander om vold og omsorgssvikt angivelig begått av fedre. Konkret gjelder dette Alternativ til Vold (AtV) som når er klaget inn til Fylkeslegen:
http://www.krisesenter.org/atv/index.htm
Nerdrum den
07.03.06
Ole Texmo
Forum for Menn og Omsorg