Fedre i omsorgsposisjon

Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

Vårt Land hadde 03.04.08 et oppslag om ”Dramatisk økning i antallet rettsoppgjør om barn”,

hvor det nevnes flere mulige årsaker til økningen. I tillegg til en vesentlig lovendring i saksbehandlingsreglene som delvis flytter meklingsfunksjonen fra familierådgivningskontoret til retten, er det trolig at ”flere menn er engasjerte i sine barns liv slik at de ikke trekker seg fra kontakt etter samlivsbrudd”. Representerer disse fedrene et problem for retten og for fagfolkene?

Vi har å gjøre med et sammensatt bilde, hvor det del er tale om konkrete

systembetingelser, men hvor samtidig fedres omsorgsposisjon i mange tilfeller settes på spill. Disse temaene har kommet mer frem den siste tiden, både i forhold til permisjonsrettigheter og fedres muligheter til å kunne følge opp barna på tilnærmet fullverdig grunnlag i forlengelsen av samlivsbrudd. Anerkjennelse av fedre som likeverdige omsorgsytere overfor barna er en vesentlig utfordring for retten.

I boken ”Barnefordeling ved separasjon og skilsmisse” skriver forfatterne Per Olav Næss og Guro Undersrud i avsnittet om ”Fedre i omsorgsposisjon” (1987:75): ”Fedre som har hatt et nært forhold til sine barn gjennom tidlig og aktivt omsorgsarbeide, representerer et nytt og helt spesielt problem”. Dette grunnsynet som altså ikke er helt nytt lenger er ennå ikke nyansert av sentrale fagfolk. For psykolog Katrin Kochs undersøkelse kan man spørre i hvilken grad fedres egen oppfatning av fullverdig foreldrestatus fremdeles oppfattes som konfliktfaktor.

I Vårt Lands oppslag sier Koch at økningen i antall saker var ventet. Dette er oppsiktsvekkende fordi oppdragsgiver Barne- og likestillingsdepartementet har administrert barnelovrevisjoner i mange år, men aldri antydet at endring i lovregler ville føre til dramatisk økning i saker. Hvordan vil det gå når enda flere menn og fedre, mer og mindre uavhengig av ”kjærlig tvang”, oppdager sitt omsorgspotensiale? Dagens fedre vil ikke gi seg, og finner seg i mindre grad i fagfolks kjønnsrollesterotypier. Hvordan takler retten slike utfordringer?