Farskapsparadokset

Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

Forsker Jørgen Lorentzen sier i en kronikk i Dagbladet 2. juli 2012 at demokratiforskningen heretter må dreie seg om to temaer forskeren selv angivelig har forsket på: 1. hvordan redusere volden i familien, og 2. hvordan styrke det omsorgsfulle farskapet. Forsker Lorentzens slutningsstruktur kan avleses slik: han hevder å ha forsket på noen temaer; fordi disse dermed må være viktige fordi han hevder å ha forsket på disse er de så viktige at selveste demokratiforskningen må innrettes deretter.

Demokrati kan være så mangt. Demokrati handler også om opplysning, ikke utelukkende om stemmerett og mandater. La oss gå forskerens innsatser etter i sømmene. Jeg velger av plasshensyn å ta for meg Lorentzens siste publikasjon på Universitetsforlaget (2012) om farskapets historie. Litteraturviteren Lorentzen er nå blitt historiker og har fått med seg at det er noe som heter periodisering. Han deler farskapets historie i tre deler, den siste går helt frem til 2012. Men Lorentzen kan ikke ha fått med seg historiefagets krav til relevant kildekritikk. Av vesentlige kilder mangler en redegjørelse for betydning av senere lovutvikling, i særlig grad kildeskrifter som NOU 2009:5 med den flåsete tittelen «Farskap og annen morskap»

Lorentzen kan være uvitende. Men han kan også være så opportunt anlagt at han velger bort de kildene som gir et diametralt annerledes inntrykk enn det farskapsforskeren ønsker å gi inntrykk av at han har studert. Lorentzen underminerer dermed det vesentlige poenget han uttrykker med setninger som «demokratisk underskudd i familien», utsagn jeg deler med forskeren, om enn på andre premisser og med andre innsatser og studier i bunnen av min forståelse. Da makt- og demokratiutredningen holdt på (1998-2003) tok jeg kontakt med familieansvarlig, en sosiologprofessor som imidlertid var lite interessert i temaer som «makt og avmakt i familien», jeg skrev også et essay kalt «Makt og omsorg» leseren kan google seg frem til på egenhånd.

Når Lorentzen gir ut bok på Universitetsforlaget og opphøyer seg til farskapsforsker, utelater han vesentlige endringer som har kommet de siste årene. Farskapet er nå så formelt svekket at det virker akademisk pinlig å komme trekkende med intimitetsdemokrati som nytaleretorisk donaldplaster på såret. Pater-est regelen sa før den nye ekteskapslovkonstruksjonen ble vedtatt over stork og stein at «som far reknast han som er gift med mor». En avledet status som man ser, med eller uten filologisk embedseksamen. Nå er far skjøvet enda lengre ut fordi «eit born kan ikkje både ha to mødre og ein far». Lesbiske har som kjent fått lovhjemlet rett til assistert befruktning. Fars status er redusert ytterligere i tiden forsker Lorentzen har vært opptatt av «volden i familien». Så opptatt har Lorentzen vært at han har glemt å publisere etterprøvbare funn om familievoldens omfang og karakter. Det oppdager de som fullfører regressen i undersøkelsen av forsker Lorentzens premisser.