”Etter det Dagbladet forstår”
Av
Dagbladet melder 31.12.08 at ”Idrettsstjerne kidnappet barna” med undertittel ”Fradømt foreldreretten til sine to barn”.
Gir oppslag og dom dekning for overskriftene?
http://www.dagbladet.no/2008/12/31/nyheter/innenriks/kidnapping/4205319/
Oppslaget signert den erfarne journalisten Jørgen Tangnes refererer
trolig til en sivilsak om barnefordeling, men skaper uklarhet om de
strafferettslige nivåene med utsagn som ”politiet
er koblet inn i saken”. Av hvem? Av den parten som påstår seg unndratt
omsorg for barna, eller av retten? Dagbladets oppslag etterlater betydelig tvil
om sakens bakgrunn og materialitet; om tvistegjenstander og feilkildenivåer.
Siktes det til domsteksten? Betyr Dagbladets utlegning av anonymitetskrav at
det i omtale av saken ikke må gies opplysninger som muliggjør etterprøving av
fremstilling?
I verste fall gir Dagbladets en selektiv saksfremstilling hvor
oppslaget, i tillegg til spekulativt kjendisaspekt, gies kjønnspolarisert
vridning av fedre som barnekidnappere. I beste fall har vi med normal
journalistisk latskap og begrepsforvirring om saksnivåer og tvistegjenstander å
gjøre. Befinner saken seg i et juridisk-rettslig vakuum mellom samlivsbrudd, uoppgjort
skifte og fordeling av barna, snakker man ikke om ”kidnapping”, skjønt omsorgsunndragelse kan være reelt nok. Og
alvorlig nok for dem som berøres. I dette tilfellet både mor og barn. Gitt at
dom og saksfremstilling er rett.
Vi vet lite eller ingenting om denne saken, men vi skjønner
at den har nådd Dagbladets redaksjon. Hvorfor? Er det rene tilfeldigheter,
eller er det ledd i en mediestrategi hvor det f.eks fra Domstrolsadministrasjonens
side siles ønskede fremstillinger? For å mildne inntrykket av sakstyper med
belastet rykte? At foreldre bemektiger seg barna, er ikke uvanlig. Hvem av mor
og far som er verst er i denne kontekst mindre interessant. Retten må ta
stilling, og velger noen ganger å dempe uttryksmåtene, enten det er i henhold
til relevant fagspråk og saksforståelse, eller for å fremstille rettsprosessene
som mindre dramatisk.
Dagbladet bruker uttrykk som ”kidnappe”, men vi får ikke vite om dette er rettens ordvalg. Sivilretten
forholder seg sjelden til strafferettslige termer. Straffelovens § 216 som
hjemler reaksjoner mot omsorgsunndragelse, blir aldri ”koblet inn” slik Dagbladets fremstilling kan forlede leseren til å
tro. Å bli fradømt ”foreldreretten”
høres også drøyt ut. Hva betyr dette? Medias begrepsforvirring bidrar dessverre
til å øke kunnskapsløsheten om sentrale størrelser på et område som får mye
oppmerksomhet, men aldri underkastes kildekritikk. Faren i den konkrete saken
som omtales møtte ikke i retten. Kanskje hadde han like lite å hente der som
jeg har å hente ved å forsøke å opplyse medieoffentlighten om begreper og
strukturnivåer.
Dagbladets oppslag oppgir ikke referanser som gjør det mulig
å etterprøve avisens fremstilling, og forteller heller ikke om rettsavgjørelsen
er rettskraftig. ”Etter det Dagbladet
forstår, mener mora ar faren blant annet bruker barna i et økonomisk spill, og
at han forsøker å sette barna opp mot henne”. Hvem er kilden: mora eller domstekstens
autoritative fremstilling? At barn blir økonomiske vinnings- og tapsobjekter i
et gjennomført konfliktgenererende system er gammelt nytt. Rettens vekting av
momenter synes imidlertid mer interessant da vi får vite at man har landet på
hensynet til ”best mulig samlet
foreldrekontakt”. Dette hører vi gjerne mer om. Retten taler ugjerne om
samværssabotasje og omsorgsunndragelse, selv om disse temaene trolig er de mest
hyppig forekommende.