”Etter det Dagbladet forstår”

 
Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

 
Dagbladet melder 31.12.08 at ”Idrettsstjerne kidnappet barna” med undertittel ”Fradømt foreldreretten til sine to barn”. Gir oppslag og dom dekning for overskriftene?

http://www.dagbladet.no/2008/12/31/nyheter/innenriks/kidnapping/4205319/

 
Oppslaget signert den erfarne journalisten Jørgen Tangnes refererer trolig til en sivilsak om barnefordeling, men skaper uklarhet om de strafferettslige nivåene med utsagn som ”politiet er koblet inn i saken”. Av hvem? Av den parten som påstår seg unndratt omsorg for barna, eller av retten? Dagbladets oppslag etterlater betydelig tvil om sakens bakgrunn og materialitet; om tvistegjenstander og feilkildenivåer. Siktes det til domsteksten? Betyr Dagbladets utlegning av anonymitetskrav at det i omtale av saken ikke må gies opplysninger som muliggjør etterprøving av fremstilling?

 
I verste fall gir Dagbladets en selektiv saksfremstilling hvor oppslaget, i tillegg til spekulativt kjendisaspekt, gies kjønnspolarisert vridning av fedre som barnekidnappere. I beste fall har vi med normal journalistisk latskap og begrepsforvirring om saksnivåer og tvistegjenstander å gjøre. Befinner saken seg i et juridisk-rettslig vakuum mellom samlivsbrudd, uoppgjort skifte og fordeling av barna, snakker man ikke om ”kidnapping”, skjønt omsorgsunndragelse kan være reelt nok. Og alvorlig nok for dem som berøres. I dette tilfellet både mor og barn. Gitt at dom og saksfremstilling er rett.

 
Vi vet lite eller ingenting om denne saken, men vi skjønner at den har nådd Dagbladets redaksjon. Hvorfor? Er det rene tilfeldigheter, eller er det ledd i en mediestrategi hvor det f.eks fra Domstrolsadministrasjonens side siles ønskede fremstillinger? For å mildne inntrykket av sakstyper med belastet rykte? At foreldre bemektiger seg barna, er ikke uvanlig. Hvem av mor og far som er verst er i denne kontekst mindre interessant. Retten må ta stilling, og velger noen ganger å dempe uttryksmåtene, enten det er i henhold til relevant fagspråk og saksforståelse, eller for å fremstille rettsprosessene som mindre dramatisk.

 
Dagbladet bruker uttrykk som ”kidnappe”, men vi får ikke vite om dette er rettens ordvalg. Sivilretten forholder seg sjelden til strafferettslige termer. Straffelovens § 216 som hjemler reaksjoner mot omsorgsunndragelse, blir aldri ”koblet inn” slik Dagbladets fremstilling kan forlede leseren til å tro. Å bli fradømt ”foreldreretten” høres også drøyt ut. Hva betyr dette? Medias begrepsforvirring bidrar dessverre til å øke kunnskapsløsheten om sentrale størrelser på et område som får mye oppmerksomhet, men aldri underkastes kildekritikk. Faren i den konkrete saken som omtales møtte ikke i retten. Kanskje hadde han like lite å hente der som jeg har å hente ved å forsøke å opplyse medieoffentlighten om begreper og strukturnivåer.

 
Dagbladets oppslag oppgir ikke referanser som gjør det mulig å etterprøve avisens fremstilling, og forteller heller ikke om rettsavgjørelsen er rettskraftig. ”Etter det Dagbladet forstår, mener mora ar faren blant annet bruker barna i et økonomisk spill, og at han forsøker å sette barna opp mot henne”. Hvem er kilden: mora eller domstekstens autoritative fremstilling? At barn blir økonomiske vinnings- og tapsobjekter i et gjennomført konfliktgenererende system er gammelt nytt. Rettens vekting av momenter synes imidlertid mer interessant da vi får vite at man har landet på hensynet til ”best mulig samlet foreldrekontakt”. Dette hører vi gjerne mer om. Retten taler ugjerne om samværssabotasje og omsorgsunndragelse, selv om disse temaene trolig er de mest hyppig forekommende.