”Et allerede innarbeidet prinsipp”

 
Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg
 

Barneombudet fortsetter å forsvare mistenkeliggjøring av personer som utsettes for beskyldninger om overgrep mot barn. I sitt innlegg 03.09.08 demonstrerer nestleder Knut Haanes ytterligere forakt for menneskerettigheter og konsekvensene for de som rammes av tvilsomt funderte overgrepsanklager. Med uttrykksmåten ”vi vet” stadfester han forutsetninger som ikke tilfredsstiller forsvarlige krav til dokumentasjon og begrunnelse:

Vi vet at det er uhyre vanskelig å få en overgrepssak til doms. Ikke fordi overgrepet ikke har funnet sted, men fordi det er svært vanskelig å fremskaffe bevis som holder i retten”. Hvordan vet Knut Haanes dette? Er han synsk? I fortsettelsen heter det: ” .. vi må ikke la oss forlede til å tro at der det ikke felles en dom, der er det en grunnløs anklage”. Hvem forleder: De som konstant arbeider for å undergrave beviskrav og ser bort fra falske anklager som motiv? Eller de som vil ha saker opplyst vitenskapelig, slik at hensyn til alle berørte parters rettssikkerhet kan avveies på redelig vis?

At overgrepssaker står i en særstilling bevismessig er ikke vitenskapelig underbygd, langt mindre at overgripere går fri på grunn av ”bevisets stilling”. Barneombudet har aldri talt saken til barn som mister sine foreldre etter vidløftige beskyldninger med brudd i foreldrerelasjonen som resultat. Barneombuder fnyser av samværsnekt som problem, og har aldri forbrent en kalori for å sette seg inn i faglitteratur som beskriver ulike former for foreldrefiendtliggjøring. Når jurist Knut Haanes skal forsvare ombudets holdninger, tyr han til kronargumentet om at når frikjennelse eller henlagt anmeldelse ikke ”frikjenner” i alle betydninger av lov og rett, er det ”et allerede innarbeidet prinsipp” <sic>

For brudd på uskyldspresumpsjonen (EMK art 6.2) er Norge dømt flere ganger de siste årene, senest i mai 2008. Prinsippet Haanes påberoper seg for sine feilforutsetninger er altså fordømt i Strasbourg. Norge fikk seg også en kilevink i september 2007 da Norge ble dømt for brudd på artikkel 8 om rett til familieliv. Bakgrunn var påstander om seksuelle overgrep mot barn, henlagt og oppfattet som substansløse, men gjennom rettens ”obiter dictum” bestemmende for at faren ikke fikk samvær med sine barn. Kritikken fra EMD gjaldt særlig at påstandene om overgep ikke ble realitetsbehandlet. Fortsetter Norge å praktisere det ”innarbeidede prinsipp”, venter flere dommer fra Strasbourg.

(Debattinnlegg  - minus uthevet sekvens - publisert i Dagsavisen 18.09.08)