”Et allerede innarbeidet prinsipp”
Av Ole Texmo,
Forum for menn og omsorg
Barneombudet
fortsetter å forsvare mistenkeliggjøring av personer som utsettes for
beskyldninger om overgrep mot barn. I sitt innlegg 03.09.08 demonstrerer
nestleder Knut Haanes ytterligere forakt for menneskerettigheter og
konsekvensene for de som rammes av tvilsomt funderte overgrepsanklager. Med
uttrykksmåten ”vi vet” stadfester han
forutsetninger som ikke tilfredsstiller forsvarlige krav til dokumentasjon og
begrunnelse:
”Vi vet at det er
uhyre vanskelig å få en overgrepssak til doms. Ikke fordi overgrepet ikke har
funnet sted, men fordi det er svært vanskelig å fremskaffe bevis som holder i
retten”. Hvordan vet Knut Haanes dette? Er han synsk? I fortsettelsen heter
det: ” .. vi må ikke la oss forlede til å
tro at der det ikke felles en dom, der er det en grunnløs anklage”. Hvem
forleder: De som konstant arbeider for å undergrave beviskrav og ser bort fra
falske anklager som motiv? Eller de som vil ha saker opplyst vitenskapelig,
slik at hensyn til alle berørte parters rettssikkerhet kan avveies på redelig
vis?
At overgrepssaker står i en særstilling bevismessig er ikke
vitenskapelig underbygd, langt mindre at overgripere går fri på grunn av
”bevisets stilling”. Barneombudet har
aldri talt saken til barn som mister sine foreldre etter vidløftige beskyldninger
med brudd i foreldrerelasjonen som resultat. Barneombuder fnyser av samværsnekt
som problem, og har aldri forbrent en kalori for å sette seg inn i
faglitteratur som beskriver ulike former for foreldrefiendtliggjøring. Når jurist
Knut Haanes skal forsvare ombudets holdninger, tyr han til kronargumentet om at
når frikjennelse eller henlagt anmeldelse ikke ”frikjenner” i alle betydninger
av lov og rett, er det ”et allerede innarbeidet
prinsipp” <sic>
For brudd på uskyldspresumpsjonen (EMK art 6.2) er Norge
dømt flere ganger de siste årene, senest i mai 2008. Prinsippet Haanes
påberoper seg for sine feilforutsetninger er altså fordømt i Strasbourg. Norge
fikk seg også en kilevink i september 2007 da Norge ble dømt for brudd på
artikkel 8 om rett til familieliv. Bakgrunn var påstander om seksuelle overgrep
mot barn, henlagt og oppfattet som substansløse, men gjennom rettens ”obiter
dictum” bestemmende for at faren ikke fikk samvær med sine barn. Kritikken fra
EMD gjaldt særlig at påstandene om overgep ikke ble realitetsbehandlet. Fortsetter
Norge å praktisere det ”innarbeidede
prinsipp”, venter flere dommer fra Strasbourg.(Debattinnlegg - minus uthevet sekvens - publisert i Dagsavisen 18.09.08)