Er Hanne Kristine Rohde synsk?

Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

VG meldte 09.03.12 at en profilert kvinnelig politijurist er overbevist om at Snåsamannen Joralf Gjerstad er synsk: «Politiinspektør Hanne Kristine Rohde fikk hjelp av Snåsamannen da sønnen var syk». Overskriften kan imidlertid være noe misvisende da det er som privatperson Hanne Kristine Rohde (HKR) har opplevd de helbredende evnene, det er som mamma hun uttaler seg. Svært få setter spørsmål ved en mors følelser. I enkelte bilder som fulgte med oppslaget er HKR avbildet i politiuniform. På Dagsnytt 18 samme dag får hun anledning til å forklare både hva som er misforstått fra medias og publikums side og hva som er klart fra hennes side. Som mamma til en sønn som har blitt frisk. Uten uniform.

HKR har lov til å mene at Snåsamannen er synsk. Enkelte forhold ved sønnens livs- og sykehistorie kunne Snåsamannen simpelthen ikke ha visst om. For HKR er dette overbevisende. Når hun får spørsmål om hun ville ha brukt Snåsamannens evner i politiets arbeide svarer hun humoristisk avvæpnende. Da burde vi kan hende være trygge hadde det ikke vært for at den samme HKR, det vil si HKR i politiuniform og med alvorlig mine har kommet med en del uttalelser, om forekomst av voldtekter og kvinners påståtte troverdighet, som kan tolkes som om HKR betrakter seg selv som synsk. I flere medieoppslag har hun undergravd statusen til henleggelser og frifinnelser.

Et konkret eksempel er anledningen hvor Norske Kvinners sanitetsforening avholdt konferanse om voldtekter 10.09.10, ennå ikke korrigert for til tross for protester og rikelig anledning som profilert politijurist. Til NRKs mikrofonstativ uttalte HKR følgende: «At en voldtektssak ender med frifinnelse eller henleggelse betyr ikke at kvinnen ikke er blitt trodd». Mitt spørsmål HKR bør svare på, med politiuniform, er hva betyr de da? Signalet HKR sender ut er dessverre ikke til å ta feil av: Selv hvor beskyldninger ender med henleggelse eller frifinnelse, er det kvinnen som må tros, mannen som må mistros. I den kvinnelige politijuristens tanker eksisterer ingen falske anklager, kun saker der det ikke var gode nok bevis til å få mannen dømt.

Politiinspektør HKR begår et temmelig grove brudd på menneskerettigheter Norge har forpliktet seg til å respektere, f.eks «uskyldspresumpsjonen» i EMK artikkel 6.2 som sier at man er å anse som uskyldig inntil det motsatte er bevist ifølge rettskraftig dom. I realiteten overprøver HKR med sine utsagn menneskerettsdomstolen i Strasbourg som har dømt Norge påfallende mange ganger for brudd på artikkel 6.2. Hun overprøver også de mange henleggelser og frifinnelser i voldtektssaker som selvsagt irriterer overivrige kvinnelige politijurister med mulig feministisk agenda. Hun sier i realiteten at de menn som trodde seg fri for anklager etter frifinnelse og etter henleggelseskoder «intet straffbart forhold anses bevist» eller «åpenbart grunnløs» egentlig er voldsmenn. Man hadde bare ikke gode nok beviser til å få dem dømt.