”En av landets fremste eksperter”

 
Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

 
I Åmli i Aust-Agder ble en barnefar angrepet i eget hjem mens hans to barn ble bortført. 7 personer ble raskt pågrepet av politiet hvis første kommentar var ”Det kan dreie seg om en barnefordelingssak”. Siktelser for vold, inntrengning, tvang og bortføring ble utferdiget. Moren gikk under jorden med de bortførte barna. Hun benektet å ha noe med aksjonen å bestille: Barna hadde blitt med frivillig. Noe annet kunne hun vanskelig si. Fordi det ikke uten videre er klart at moren formelt har omsorgen for barna, blir også hun siktet for bortføring. Politiet må nødvendigvis ha avkrevd dokumentasjon på bostedsmyndigheten som i tilfelle beskytter henne mot å bli siktet etter straffelovens kidnappingsparagraf (§216). For at hun skal bli siktet må faren formelt ha omsorgen. Slik er ”gjeldende rett”.

I Fædrelandsvænnen 18.08.10 sier advokat Gunn-Mari Kjølberg: ”Hun kan ha forspilt sine sjanser” med referanse til uføret moren har rotet seg opp i. Kjølberg får status som ekspert, med referanse til at hun ”har blant annet skrevet boken Barnefordelingstvister og regnes som en av landets fremste eksperter på barnevernjuss”. I oppslaget hevder eksperten at selvtekter ikke lønner seg. Som om retten påviselig slår ned på egenmektig opptreden. Som om synspunktet var etterrettelig med referanse til registrerbar rettspraksis – kvalitativt og kvantitativ. Eksperten gir bastant inntrykk av at retten slår hardt ned på selvtekter. Hvor har hun dette fra?

I Kjølbergs bok er det et saksregister hvor uttrykket selvtekt ikke fins, heller ikke ”egenmektighet” eller ”bortføring”. I konkrete avsnitt om hva retten vektlegger er selvtekter ikke nevnt. At uttrykket er fraværende hos forfattere av barnelovjuss og i domstekster, betyr ikke at selvtekter ikke er et problem. Men fenomenet avdekker systemsvikt og er derfor et ikke-tema. I samlivsbruddfasen begås ofte selvtekter ved at en av partene tar seg til rette i et juridisk-rettslig vakuum, i grenselandet mellom barnelov og straffelov.

Når selvtekter ikke påvises i dommer eller i faglitteratur, er årsaken trolig også at egenmektighet ”begrunnet” med vidløftige påstander om vold og overgrep ikke underkastes beviskrav. Kranglete foreldre vil det alltid finnes. Men svært mange spilles ut mot hverandre i en destruktiv og ulikeverdig kamp om barna. Fagfolk som parasiterer på konfliktene er til liten hjelp. Kunnskapsløse jurister er en del av problemet, ikke en del av løsningen.