En
annen debatt?
Av
Ole Texmo, Forum for menn og omsorg
Janniche Brustad skriver i Dagsavisen 16. august
2012 om konflikter som rammer barna. Hun imøteser regjeringens bebudede
innstramninger i samværsretten: Barna må beskyttes bedre. At samværsretten må strammes
inn er begrunnet i at «det meste av
volden foregår i det skjulte slik at man må i større grad tro på mennesker som
ber om hjelp». Er dette grunnsynet logisk og etterprøvbart? I dag er det
nok å fremsette påstander for å skape konflikt, deretter overtar vektleggingen
på konflikt. Når tiden har laget alle sår, kan tiden overta som
hovedbegrunnelse for adskillelse mellom barnet og den utestengte forelderen.
Brustad skriver: «Det må for øvrig være mulig å ta en debatt om alle de vanskelige
aspektene i barnefordelingssaker uten at samværssabotasje og falske anklager
blir tema. Det er nemlig en annen debatt». Brustad viser ikke hvorfor de
sist nevnte aspektene er en annen debatt. Hun skaper dessuten et feilaktig
inntrykk av at temaer som samværssabotasje og falske anklager virkelig blir
debattert i offentligheten og i departementet hvor lover lages.
Når barnefordelingssaker er vanskelige er det delvis
fordi lover og regler er for dårlig snekret. Praksis blir deretter. Legger man
opp til å undergrave søksmåls- og bevisbyrde, snur ellers relevante
konstruksjoner som regel, unntak og vilkår på hodet, får man et uoversiktlig og
demoraliserende klima. Vanskelighetene skyldes delvis at man ikke vil
realitetsbehandle påstander om vold og overgrep selv når disse er de mest
sentrale i sakene.
For denne systemfeilen ble Norge dømt i Strasbourg i
2007. Å beskytte barn er ikke nødvendigvis galt, men det kan også tenkes at
barn må beskyttes mot vilkårlig rettspraksis hvor mistanken i seg selv blir
dominerende. Uten at den som fremsetter påstander om vold og overgrep blir
ansvarliggjort. Samværssabotasje og falske anklager er dessverre altfor hyppige
og dominerende til at man kan administrere dem til «en annen debatt».