En annen debatt?

Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

Janniche Brustad skriver i Dagsavisen 16. august 2012 om konflikter som rammer barna. Hun imøteser regjeringens bebudede innstramninger i samværsretten: Barna må beskyttes bedre. At samværsretten må strammes inn er begrunnet i at «det meste av volden foregår i det skjulte slik at man må i større grad tro på mennesker som ber om hjelp». Er dette grunnsynet logisk og etterprøvbart? I dag er det nok å fremsette påstander for å skape konflikt, deretter overtar vektleggingen på konflikt. Når tiden har laget alle sår, kan tiden overta som hovedbegrunnelse for adskillelse mellom barnet og den utestengte forelderen.

Brustad skriver: «Det må for øvrig være mulig å ta en debatt om alle de vanskelige aspektene i barnefordelingssaker uten at samværssabotasje og falske anklager blir tema. Det er nemlig en annen debatt». Brustad viser ikke hvorfor de sist nevnte aspektene er en annen debatt. Hun skaper dessuten et feilaktig inntrykk av at temaer som samværssabotasje og falske anklager virkelig blir debattert i offentligheten og i departementet hvor lover lages.

Når barnefordelingssaker er vanskelige er det delvis fordi lover og regler er for dårlig snekret. Praksis blir deretter. Legger man opp til å undergrave søksmåls- og bevisbyrde, snur ellers relevante konstruksjoner som regel, unntak og vilkår på hodet, får man et uoversiktlig og demoraliserende klima. Vanskelighetene skyldes delvis at man ikke vil realitetsbehandle påstander om vold og overgrep selv når disse er de mest sentrale i sakene.

For denne systemfeilen ble Norge dømt i Strasbourg i 2007. Å beskytte barn er ikke nødvendigvis galt, men det kan også tenkes at barn må beskyttes mot vilkårlig rettspraksis hvor mistanken i seg selv blir dominerende. Uten at den som fremsetter påstander om vold og overgrep blir ansvarliggjort. Samværssabotasje og falske anklager er dessverre altfor hyppige og dominerende til at man kan administrere dem til «en annen debatt».