Egalias uopplyste surrehuer

Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

Leonard Cohen burde komme hit oftere og synge sine apokalypser. Helt til vi innså et dette ikke lenger er ”The Future”, men en virkelighet det ikke går an å lukke øynene for: ”Time goes slide in all directions, wont be nothing left to meassure”. Den nye ekteskapsloven feires ukritisk i media og blant uopplyste skarer av homoer og progressive heteroer som tror at dette er det eneste anstendige.

 
Lenge før loven trår i kraft får en lesbisk TV-kjendis som har vært hos legen toppoppslag fordi legen ikke uten videre vil bidra til assistert befruktning (NRK 08.07.08). Nyhetsoppslaget kommer samme dag den lesbiske TV-kjendisen har opplevd grusomheten. Til sammenligning kan en heterofil barnefar i beste fall få sin sak belyst i riksmedia når det har gått et år siden rettskraftig dom på samvær gir far og barn rett til gjensidig regulert kontakt, men moren fotsatt sier nei (Aftenposten 28.06.08).

 
Dette er Norge, kjære lesere. Intelligentsiaen har skjønt hvilken vei vinden blåser. Klassekampens vitenskapsformidler Bjørn Vassnes hevder i sin spalte (25.06.08) at homofili gir evulosjonære fortrinn med hensyn til reproduktivitet, basert på studier som hevder homofile menns søstre er mer fruktbare enn heterofile menns søstre. Mulig relevant sammenligningsgrunnlag for resten av familien til tross, evner ikke Vassnes som er utdannet filosof, å forklare om det er den homofile legningen til mannen, eller naturens kompensatoriske egenskaper som sikrer etterslekten.

 
Forfatter Gerd Brantenberg (Aftenposten 04.07.08) har vært tilstede under odelstingets debatt 11.06.08 og tror at det som sies der fra ”nei-folket” er representativ og gyldig argumentasjon mot den nye ekteskapsloven. Hvor innskrenket kan en forfatter som benytter offentligheten til å spre sin kunnskapsløshet tillate seg å være? Jeg tilhører selv ”nei-folket” og har i flere innlegg og kronikker fremhevet betydningen av å skape en grunnlagsdebatt om forholdet mellom relevante og mindre relevante likheter og forskjeller i tilskriving av rettigheter og mulighetsbetingelser for gjensidig kontakt mellom barn og foreldre.

 
Gerd Brantenberg tror at ”nei-folket” heller ikke på prinsippielt likestillingsgrunnlag har sett betenkelighetene med anonyme sæddonorer, og spør i sitt hovmod: ”Hvorfor kan ikke nei-folket få orden i hodene sine? Hvorfor klarer de det ikke?” Mitt svar er at jeg og flere med meg (f.eks Maria Fongen) har presentert konsistente argumenter basert på grenseoppganger mellom sære foreldreinteresser og hensyn til barns behov for å kjenne sitt opphav bl.a. Å få ”ja-folket” og deres medløpere blant politikere og i toneangivende etablerte riksmedier til å forstå betydningen av å identifisere relevant sammenligningsgrunnlag har imidlertid ikke lykkes, tiltross for noenlunde orden i våre hoder. 

”And when they say repent, repent, I wonder what they meant” (L. Cohen, 1992)