Delt omsorg kan være til barnets beste

Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

 
Adresseavisens lederartikkel 14.05.09 ”Ikke til barnas beste” tar klart standpunkt mot at retten skal gies muligheten til å idømme delt omsorg, også kalt delt bosted. Men argumentasjonen halter litt her og der. Henvisningen til at staten ikke skal blande seg inn i organiseringen av familielivet tar ikke høyde for at staten hittil har regulert organiseringen av familielivet slik at en ikke ubetydelig mengde oppegående og kvalifiserte foreldre ikke får ha mer enn gjennomsnittlig normalsamværshjemlet kontakt med sine barn etter rettslig behandling.

 
At flere partier nå åpner for at loven ikke eksplisitt bør forby idømming av delt omsorg, må ses på som et demokratisk fremskritt. I sin tid, pr lovrevisjon 1997, var det kun representanter fra SV og Høyre sammen med Frp som ville ha en åpning for retten til å kunne dømme delt omsorg i konkrete tilfeller. Dette er hva spørsmålet dreier seg om, nemlig muligheten til å si at delt omsorg i enkelte tilfeller er det beste alternativet. Eller det minst uheldige all den tid foreldrene påviselig i en del tilfeller ikke selv kan enes om en ordning uten bistand fra retten.

 
Retten må kunne stå fritt til å vurdere alle aktuelle alternativer. Det kan godt tenkes at striden bilegges når ingen av partene behøver å oppleve seg som taper, som annenrangs etter å ha fått kontakten med barna redusert til langt under det halve, sammenlignet med forholdene under enkjernefamilieregimet før samlivsbrudd. Det kan også tenkes at det er til det enkelte barnets beste i den enkelte konkrete sak at det opplever at foreldrene ikke diskrimineres, hvor den ene forelderen tilskrives en A-status som omsorgsforelder med omfattende og inngripende makt over den andre forelderens privatliv hva både barnet og relasjonen til B-forelderen angår.

 
Det mest aktuelle i første omgang er å få myket opp reglene i lovgivningen og rettspraksis slik at omsorgen får en komplementær status til myndighetsutøvelsen som har fått dominere de siste årene. Bostedsbegrepet henger ikke helt på greipp. Prinsippielt bør derfor delt omsorg på sikt kunne få status som hovedregel og norm for hva som er ønskelig ideell sett på tvers av sivilstandsregimene. Lovteknisk bør det uansett gies hjemlet anledning til å presisere unntaksvilkår som kommer til anvendelse når rus, vold og annen styggedom, slik Adresseavisen nevner, ikke tilsier delt omsorg som en favorabel løsning. Verken for barn eller foreldre.