Skjønnsvik 22.12.03

 

Ola Pettersen
Klageveien 5
1999 Skjønnsvik


Halden trygdekontor
Postboks 56
1751 Halden


Klage på vedtak i bidragssak nr 9607160


Jeg viser til melding om vedtak datert 01.12.03, mottatt 04.12. Klagen anses rettidig fremmet, jf treukersfristen. Nærværende klage omfatter både feil saksbehandling og feil lovanvendelse og retter seg hovedsakelig mot skjønnsmessig fastsettelse av bidrag.


Situasjonsbeskrivelse/ Bakgrunn

Som Halden trygdekontor tør være kjent med, har undertegnede daglig omsorg for ett barn, mens mor har daglig omsorg for det andre av fellesbarna. Vi har imidlertid noe ulik oppfatning av barnas behov for å ha kontakt med den delen av familien det enkelte barn ikke bor sammen med. Klager vil i den forbindelse opplyse om at det barnet jeg nå iht trygdekontoret skal måtte betale 2540 for pr mnd, de siste 4 årene er blitt nektet samvær med undertegnede. Motsvarende har det barnet som bor hos meg jevnlig kontakt med sin mor og sin søster. Det hører også med til historien at vi har hatt et utall av rettssaker om barnefordeling, samtlige saker anlagt av mor.

Enkelte rettsinstanser har kritisert undertegnede for å føre sak mot mor, selvom det helt uomtvistelig og bevisbart har vært helt på det rene at moren har stått som saksøker. Mødre later til å være skjermet for kritikk også i denne del av systemet. Rettsapparatet la i sin tid til grunn at moren var den av oss foreldre som var best egnet til å samarbeide for at begge barna skulle få best mulig kontakt med både mor og far. Nå ser vi resultatet: De siste 4 årene har det ikke vært kontakt (les: gjennomført samvær) mellom meg og min datter.

Hvem har krevd endring ? Hvilke hensyn teller mest ?

Klager vil bemerke at han stiller seg undrende til meldingens opplysning om at undertegnede "bidragspliktige" skal ha fremsatt krav om endring den 04.04.03. Hva baserer dette seg på ? Kan det tenkes at det er bidragsmottaker, dvs barnets mor, som har daglig omsorg for og er bidragsmottaker for datteren, men skal betale bidrag for sønnen, som har kontaktet Halden trygdekontor og forsynt dem med opplysninger.

Til trygdekontorets orientering skal bemerkes at da jeg ba min sønn som jeg har daglig omsorg for og som jevnlig har samvær med moren, om å spørre moren (i parentes bemerket: dette er dessverre den måten kommunikasjonen oss foreldre imellom må foregå på da moren nekter all direkte kontakt med undertegnede, også skriftlig. I rettslig sammenheng har det blitt brukt mot meg at jeg bruker barna som budbringer, men hvordan skal en far ellers få samarbeidet med mor ?!) om barnebidragene foreldrene imellom kunne nulles ut, dvs at vi ettersom vi har daglig omsorg for hvert vårt barn, ikke skulle behøve å betale bidrag til den andre.

Min sønn fortalte meg senere at mor hadde kontaktet Halden trygdekontor, hvor beskjeden til mor var følgende:
" Ikke gå med på forslaget om å nullstille barnebidraget ! Da vil du som mor tape økonomisk ! "

Denne historien slik den er formidlet her fant sted før påske, altså i tiden rundt den 04.04. Undertegnede kan ikke helt se bort fra at Halden trygdekontor kan ha kommet i skade for å blande ulike saksforhold sammen. Under enhver omstendighet har undertegnede minst av alt krevd en endring som innebærer at jeg må betale enda mere enn tidligere for et barn jeg grunnleggende pga morens holdning og "systemets" unnfallenhet, ikke får ha kontakt med. Unnfallenheten på ulike systemaktørnivåer, i hovedsak rettsapparat, omfatter også mangeldne anerkjennelse av det typetilfelle min datter ikke usannsynlig er blitt eksponert for: Parental Alienation Syndrome - PAS.

" Evner og givnad "

Som trygdekontoret i Halden formodentlig er kjent med, har undertegnede sonet en dom for manglende innbetaling av bidrag. Undertegnede er kjent med at mor til barna har forsynt diverse instanser med disse opplysningene, og antar at Halden dermed er kjent med at undertegnede er å betrakte som kriminell.

Det året jeg sonet, falt omsetningen i næringsvirksomheten med ca 600 000 kroner. Iht notat av 11.03.97 som refererer innhenting av ligningsopplysninger for undertegnedes forhold og næringsvirksomhet fra undertegnedes hjemkommune, opplyses at omsetningen i 1995 var 1.2 mill.

Undertegnede som har lest melding om vedtak meget grundig, spesielt avsnittene hvor Halden trygdekontors påberoper seg skjønnsbestemmelsen i bidragsfastsettingsforskriftens § 4, undrer seg over om Halden trygdekontor v/Karianne Hoseth har noensomhelst forutsetninger for å bedømme både hvor stor omsetningen i en bransje hvor undertegnede er selvstendig næringsdrivende i bør være, og hvor stor inntekten til enhver tid, også avhengig av omsetningen, bør være.

Jeg undrer meg på hvor mye detaljunnskap om ulike bransjer, fluktuerende konjunkturer i markedet, sesongarbeidsløshet, tilbud/etterspørsel mv en trygdefunkskjonær i Halden besitter når hun suverent kan slå fast at undertegnede bør kunne tjene så og så mye utfra "evner og utdanning" innenfor den bransjen jeg befinner meg i.

Kunnskap og kompetanse - fra år til år

Hvordan er Halden trygdekontors ansattes "evner og utdanning" dokumentert? Kjenner man til hvordan forholdet mellom omsetning og inntekt varierer - fra år til år, i likhet med presset på arbeidsmarkedet. Ettersom 04.04.03 ser ut til å være en interessant dato, kan det opplyses om at Verdens Gang (VG) denne dato meldte om at 1617 elektrikere var ledige på landsbasis, en økning på 97 % fra året før. Utfra Halden trygdekontors melding om vedtak har man basert seg på at 1997 og 2003 er sammenlignbare år mht beregningsgrunnlag og vurdering av "evner og utdanning". Mye forandrer seg over tid. Belastningen med å måtte forsvare seg mot diverse saksanlegg fra moren og et gjennomgående fedrefiendtlig system, kan også ha satt sine spor, med betydning for både omsetning og inntekt; kapitalinntekt og underskudd i næring. Har Halden trygdekontor tatt slike forhold i betraktning ?

Hvis Halden trygdekontor vil betrakte "evner og givnad" som en konstant faktor, må de belegge hvordan slik saksbehandling kan forsvares faglig-akademisk. Er det slik å forstå at har man først ervervet "evner og givnad" , fra naturens side og gjennom utdanning, er det helt uten betydning om forholdene ellers i samfunnet er slik tilrettelagt at man kan følge opp og aktualisere sine muligheter ?


Feil saksbehandling og feil lovanvendelse

Hva Halden trygdekontor suverent forsømmer å kvalifisere, er hvordan man overhode kan påberope seg skjønnsbestemmelsen i bidragsforskriften, når det samtidig ikke er kvalifisert hvordan man har gått frem mht å vurdere i hvilken grad f.eks 2.ndre ledd i forskriftens (Forskrift om fastsetjing av forstringstilskot, sist endret 03.06.03; trådt i kraft 01.10.03) § 4 er relevant. Hvordan har man gått frem og hvilke undersøkelser har man gjort for å lande på skjønnsbestemmelsen og hvilke undersøkelser har man gjort for å kvalifisere i hvilken grad undertegnedes forhold faller inn under bestemmelsen, gitt at Halden trygdekontor har bragt i erfaring at jeg etter evne og utdanning burde tjene mer enn jeg gjør og samtidig undersøkt at vilkåret om at "utan at parten kan gi ein rimelig grunn til at han eller ho ikkje har inntekt eller at inntekta ikkje er høgare" er oppfylt. Hvilke undersøkelser kan Halden trygdekontor dokumentere at man har foretatt ? Har man basert seg på morens opplysninger/sladder også på dette punkt ?

Å påberope seg en lovbestemmelse er ikke nok; den må også kvalifiserers etter en metodisk etterprøvbar fremgangsmåte hvor det ikke er noen tvil om hvordan trygdekontoret resonnnerer. Skjønnsbestemmelsen skulle aldri vært anvendt, da rett fremgangsmåte ville vært å starte med § 4 2.ledd, jf ordlyden Når ein part har inntekt fra sjølvstendig næringsverksemd. At Halden trygdekontor feilaktig benevner skjønnsbestemmelsen 3.ledd er av mindre betydning.

Halden trygdekontor belegger heller ikke hvordan man har kommet frem til at undertegnede burde kunne tjene 389 376 kr på årsbasis.


Trygdekontoret har aldri innhentet opplysninger fra undertegnede; aldri spurt undertegnede konkret om det er forhold ved min arbeids- og livssituasjon som skulle tilsi at jeg ikke ville være i stand til å tjene så mye som trygdefunksjonæren i Halden, uten å måtte redegjøre for sine evner og utdannelse, har regnet ut med sin byråkrathjerne.


Selvmotsigelser og språkfeil

Melding om vedtak bærer preg av den sorts åndelig-moralsk latskap fra offentlige tjenestemenn og kvinner man kan bevitne fra tid til annen. Jeg vil i det følgende nevne noe av de viktigste feil som begås, med fare for at de evner jeg herved dokumenterer vil påføre meg enda høyere bidrag hensett til mine intellektuelle evner, samt at gebyr blir belastet meg da inntektsgrunnlaget for vurdering av gebyr ikke urimelig bør samsvare med beregningsgrunnlaget for inntekt. Denne selvmotsigelse i Halden trygdekontors rasjonale er muligens av underordnet karakter og skal ikke utdypes nærmere.

Et forhold som er langt alvorligere er at trygdekontoret ikke ser ut til å beherske det norske språk og den type elementærlogiske emner som følger av alminnelig språkforståelse godt nok til å kunne foreta avgjørelser som får konsekvenser for norske statsborgere. I Melding om vedtak heter det: Den bidragspliktige er i dette tilfelle selvstendig næringsdrivende og har vært det i en årrekke. Etter bidragsfogdens vurdering gir denne virksomheten ikke grunnlag for en rimelig avkasting, og bidragsfogden finner derfor at den bidragspliktige ikke utnytter sin reelle inntektsevne ved å drive og arbeide i virksomheten.
Hvordan skal dette forståes ?

Mener Halden trygdekontor at bransjen ikke er lukrativ nok for et inntektsnivå som gir grunnlag for et høyere bidrag som kan kompensere for morens beskjedne 138 580 kroner (morens evner og utdanning blir i tilsvarende sak vedrørende bidrag for sønnen symptomatisk nok ikke stilt spørsmål ved, hvilket bør kunne oppfattes som grovt kvinnediskriminerende ! ) , jf uttrykksmåten gir denne virksomheten ikke grunnlag for en rimelig avkasting. Er det undertegnede eller også bransjen det er galt fatt med ? Iht trygdekontorets snurrige logikk kan man få inntrykk av at undertegnede har såvidt gode evner og anlegg at han burde skifte bransje for å tjene mer, jf uttrykksmåten finner derfor at den bidragspliktige ikke utnytter sin reelle inntektsevne ved å drive og arbeide i virksomheten.

Ordlyden i dette avsnittet etterlater et inntrykk av at trygdekontoret later til å mene at undertegnede burde skifte bransje. Det spørsmålet som da unektelig kommer opp er : hva koster det samfunnet å omskolere en håndverker til et annet mer lukrativt yrke. Man kan også spørre seg hvor sikkert det er at omskolering fra et yrke til et annet virkelig innebærer en positiv endring. Grunnleggende stiller undertegnede spørsmål ved om trygdekontoret egentlig har foretatt en vurdering av "evner og givnad " ift innteksmuligheter i den aktuelle bransje jeg tross alt befinner meg i. Undertegnede er tilbøyelig til å oppfatte setningen Etter bidragsfogdens vurdering gir denne virksomheten ikke grunnlag for en rimelig avkasting, og bidragsfogden finner derfor at den bidragspliktige ikke utnytter sin reelle inntektsevne ved å drive og arbeide i virksomheten, som selvmotsigende, hovedsetning og bisetning stilt opp mot hverandre.

Gitt at Halden trygdekontor, slik man formulerer seg i den etterfølgende setning Den bidragspliktige er elektroinstallatør og bidragsfogden har benyttet dette som et utgangspunkt ved skjønnsfastsettelsen av inntekten, virkelig mener at elektrobransjen som etter trygdekontorets beregninger burde kunne gi 389 376 kr i årsinntekt, ikke er bra nok, undrer jeg meg på hvilken lukrativ bransje norske bidragsfedre burde omskoleres til. Det er klagers oppfatning at mine evner og anlegg best kommer til anvendelse i den bransjen jeg er utdannet for. Hvis Halden trygdekontors funksjonær besitter den sorts pedagogisk-psykologisk rådgivnings- og veiledningskompetanse som kan få meg på andre tanker, skal jeg være raus nok til å lytte på vedkommende. Klager oppfatter det som en selvmotsigelse at " evner og utdannelse " som uavhengig variabel betraktet kan anvendes byrakratisk-formalistisk som argument for påpeking av sviktende inntekt i den bransje man befinner seg i og er utdannet for på den ene siden, og samtidig forutsettes som relevant grunnforutsetning ved vurdering av inntektsmuligheter i alternative bransjer. Det er mulig at klager her har misforstått, men slik Halden trygdekontor formulerer seg er det høyst uklart hvilken forståelse man har lagt til grunn, jf ovenstående påpekninger i avsnittet Feil saksbehandling og feil lovanvendelse.

Lov og Rett; etterslep og konsekvenser

Hva er evt rimelig grunn til at han eller ho ikkje har inntekt eller at inntekta ikkje er høgare i mitt tilfelle ? Jeg kan ikke se at Halden trygdekontor har gjort anstrengelser for å finne ut om det finnes slike rimelige grunner. For egen del vil jeg bemerke at jeg allerede har vært stilt for retten en gang og som følge av fellende dom (60 dagers betinget som pga mangeldne vilkårsoppfyllelse ble endret til 30 dager ubetinget) i Nedre Romerike Tingrett v/justitiarius Rakel Surlien, og derav følgende soning, som alerede nevnt fikk mitt inntektsgrunnlag redusert med ca 600 000 kroner.

I rettssaken terpet aktor og dommer også på uttrykksmåten "evner og utdanning" og mente sogar at undetegnede burde skifte beite og ta seg jobb som sjåfør. Intet stygt sagt om sjåføryrket, men klager oppfatter yrket som meget utsatt og jobbmulighetene i transportbransjen som begrensede skal man feste lit til visse lovnader fra høyeste hold i Torpedobransjen (kanskje mulighetene er bedre der ?). Øverstbefalende ved Trygdeetatens Innkrevingssentral, Obersturmbandführer Wilfred Bang har allerede annonsert hvilke sanksjoner som etter hans syn vil gjøre oss mer betalingsdyktige. I Dagsavisen 15.11.01 uttaler Billy Bang at unnasluntrerne skal frataes førerkort.

Billy er en tøffing man ikke skal kimse av. I Dagbladet 25.07.96 uttalte han om de av oss som ikke evner betale hva samfunnet mener vi skylder våre exkoner: Vi skal ta alle, om de så skal gjøres til sosialklienter, brølte den omplasserte tidligere militær Bang. Kommandant Bangs snurrige rasjonaler og de deler av undertegnedes saksforhold de gudbenådede jurister som forvalter lov og rett i landet vårt ikke lot til å kunne forholde seg til, er omtalt i artikkelen "Overflødiggjøringens pris" av statsstipendiat Ole Texmo, publisert i Finnmark Dagblad 03.12.01 samt i Tidsskriftet Sax; Forum for barndom i frihet, nr 1, 2002. Artikkelen er digitalt tilgjengelig på <www.texfiles.tk>

Hvor farlige vi som ikke evner betale bidrag er får man tydeliggjort i denne søte adventstid da selveste justisminister Dørum vil skåne andre grupper av kriminelle fra trusselen om å miste førerkort. I det samfunnskritiske organet Dagbladet meldes det lørdag 20.12.03:
Mordere, voldtektsforbrytere og ranere kan slippe å miste lappen. Hvorvidt kommandant Bang ved torpedosentralen har trukket sitt forslag vites ikke.

Oppsummering og avslutning med krav om endring av vedtak

Undertegnede vil med denne klage anmode Halden trygdekontor om å redegjøre for sin saksbehandling, ta til vettet og omgjøre vedtaket. Bidraget kan passende settes til o. Hvis evt ettergivelse av akkumulert bidragsgjeld krever ytterligere, vil undertegnede be Halden trygdekontor om å få tilsendt søknadsskjema og veiledning om de nødvendige formalia. Disse krav fra undertegnede er nødvendige hensett til forutsetningen om at jeg skal kunne nyttiggjøre meg av mine "evner og utdanning" i den bransjen jeg tross alt befinner meg i, ikke utelukkende fordi barnemoren trenger tilskudd til sin årslønn på kr 138 580 (i rettssaker om barnefordeling fremmet av moren ble det hevdet bl.a gjennom sakkyndige utredninger at moren hadde universitetstdannelse, men det skal ikke antydes her om disse angivelige forhold bør ha noe å si for vurdering av hennes evner og utdannelse), men fordi det i de fleste henseender er til både barnas og samfunents beste at fedre ikke blir forsøkt knekket, men kan oppmuntres positivt til både sin farsrolle og som bidragsyter til samfunnsøkonomien.


Med vennlig hilsen

Ola Pettersen