Bidrag til konflikt
Av Ole Texmo, Forum for Menn og Omsorg (FMO)
Evne og vilje til å rydde opp i Barnelovens konfliktskapende
system har aldri vært prioritert fra politisk hold. Med
kjønnsløs ekteskapslov kan forholdene bli totalt
uopprettelige.
Tankeeksperiment
Sett at vi levde i et patriarkalsk samfunn hvor barna var menns
eiendom. Om mennene selv evnet å unnfange barna, ble ansett som
underordnet. Barns behov for mødres omsorg ble ansett som
unødvendig, kvinner redusert til fødemaskiner: Mannens
posisjon i barnets liv er det viktige. Biologisk slektskap er
misforstått identitetsforankring og skadelig tilknytning. Mannens
eventuelle partner er utbyttbar som ressurs for barnet. Den postmoderne
fragmenterte oppfatning av verdier som relative gjør forelderen
til en foranderlig størrelse.
Foreldrestatus
I et slikt scenario er eneforeldertenkningen dominerende. Barnetrygden
utbetales til far, skilles foreldrene får far alle
økonomiske fordeler. Ulikeverd i status er grunnlaget for
økonomiske overføring mellom foreldrene, selv om de
skilte praktiserer såkalt delt omsorg. Fastsettelse av moderskap
og erkjennelse fra mor eller partner er først og fremst til for
å grunnlegge barnets rett til oppfostringsbidrag. Høres
dette absurd ut, anbefales leseren å sette seg inn i forarbeidene
til ny kjønnsløs ekteskapslov som kan bli vedtatt
når som helst.
Bosted og samvær
Absurditetene er reelle nok. Bidrag fastsettes temmelig ensidig utfra
bostedsforelderens opplysninger. I debatten om barnelovens bokstav og
praksis har myndigheter og fagmiljøer hatt vansker med å
fatte at det er ulikeverdet som spiller foreldrene ut mot hverandre i
en destruktiv kamp om barna. Barn blir økonomiske
vinningsobjekter når økonomiske fordeler følger av
eneforeldertenkningen. Hos Familiedepartementets utredere er dette
imidlertid ingen unnlatelsessynd. Bostedsbegrepets legitimitet er
knyttet til makt og myndighet. Samværsretten er ikke beskyttet,
verken for barn eller foreldre.
Omsorg og overføring
Omsorg er ut. Makt og kontroll inn. Bosted er det formelle, men ikke
nødvendigvis meningsbærende juridiske uttrykk. De samme
statsfeministene som la grunnlaget for bidragsreglene i
Rikstrygdeverket styrer nå barnelovavdelingen i
Familiedepartementet. De fleste bidragspliktige er menn. Hadde kvinner
som gruppe kommet dårlig ut på dette området, var
lovendringer for å opprette balanse garantert blitt erklært
likestillingspolitikk. Overføringer av penger fra menn til
kvinner er i motiv og konsekvens en nasjonaløkonomisk
transaksjon som skal kompensere for ulikheter mellom kjønnene
historiske og kulturelle etterslep har ført med seg.
Ulikeverd
Ubalanse og ulikeverd er villet politikk. Dagens fedre skal nå
måtte gjøre opp for all urett tidligere generasjoner av
menn har øvet mot kvinner. Med bidragsslipp og trussel om
økonomisk og menneskelig ruin. Norske bidragsfedre blir til dels
straffeforfulgt for å dekke over systemfeil. Enkelte fedre som
klager blir gjenstand for gebyrer og dobbeltstraff i form av
påplussede bidrag. I dette nasjonalregnskapet brukes
kjønnskvotering og andre statsfeministiske strategier som
brekkstang. Motvilje mot delt omsorg og til sanksjonering av
samværssabotasje bygger på ulikeverdstanken. Også
barn lider under dette regimet.
Krav til utredning
Stortingets familiekomite sendte i februar 2006 brev til
familiestatsråden hvor man ba om kommentar til muligheten for
å gjøre normalsamvær til lovens minstenorm. I svaret
het det bl.a: ”Å innføre minstesamvær i
barneloven vil være en regel med så store konsekvenser, at
jeg vil fraråde at det vedtas uten en grundig utredning.”
Vi aner at det er de økonomiske konsekvensene hun har i tankene.
Barn er potensielle økonomiske vinningsobjekter. Utvidet
samvær er potensielt økonomisk tapsobjekt for gruppen av
bostedsforeldre hvor kvinnene er i markert flertall. Systemets egne
konfliktskapende faktorer forblir uendret.
Feilkilder
Kartlegging av feilkildenivåer fra unnfangelse til innkreving er
påkrevet. Men på regjeringshold prioriteres i stedet
kjønnsløs ekteskapslov hvor homofile og lesbiske skal
få rett til assistert befruktning og stebarnadopson. Som om vi
ikke hadde nok å rydde opp i. Vi kan se frem til
borgerkrigslignende tilstander når heterofile fedre som har avlet
barna sine selv skjønner tegningen. Fedre som må se langt
etter sine barn, men som forutsigbart får bidragsslippen hver
måned, og krav fra namsmannen om innkreving av akkumulert
bidragsgjeld hvert halvår.
Omregning til besvær
Barnelov og bidragsregler revideres jevnlig, men systemfeilene
består. Ulovlig gebyr pålegges de som krever endring,
samværsforeldre med reiseutgifter blir straffet, og i sum virker
reglene mot sin angivelige hensikt, da det i nærmere 50 % av de
nye bidragssakene er registrert samvær mindre enn en gang i
måneden. Bidrag fastsettes og tilpasses hovedsakelig etter mors
opplysninger og behov. Far har dokumentasjonsbyrden vil han ha redusert
sitt bidrag. Men når det faktiske samværet skal fastsettes
har mor alltid tilsvarsrett.