Bidrag til konflikt

Av Ole Texmo, Forum for Menn og Omsorg (FMO)


Evne og vilje til å rydde opp i Barnelovens konfliktskapende system har aldri vært prioritert fra politisk hold. Med kjønnsløs ekteskapslov kan forholdene bli totalt uopprettelige.

Tankeeksperiment

Sett at vi levde i et patriarkalsk samfunn hvor barna var menns eiendom. Om mennene selv evnet å unnfange barna, ble ansett som underordnet. Barns behov for mødres omsorg ble ansett som unødvendig, kvinner redusert til fødemaskiner: Mannens posisjon i barnets liv er det viktige. Biologisk slektskap er misforstått identitetsforankring og skadelig tilknytning. Mannens eventuelle partner er utbyttbar som ressurs for barnet. Den postmoderne fragmenterte oppfatning av verdier som relative gjør forelderen til en foranderlig størrelse.

Foreldrestatus

I et slikt scenario er eneforeldertenkningen dominerende. Barnetrygden utbetales til far, skilles foreldrene får far alle økonomiske fordeler. Ulikeverd i status er grunnlaget for økonomiske overføring mellom foreldrene, selv om de skilte praktiserer såkalt delt omsorg. Fastsettelse av moderskap og erkjennelse fra mor eller partner er først og fremst til for å grunnlegge barnets rett til oppfostringsbidrag. Høres dette absurd ut, anbefales leseren å sette seg inn i forarbeidene til ny kjønnsløs ekteskapslov som kan bli vedtatt når som helst.

Bosted og samvær

Absurditetene er reelle nok. Bidrag fastsettes temmelig ensidig utfra bostedsforelderens opplysninger. I debatten om barnelovens bokstav og praksis har myndigheter og fagmiljøer hatt vansker med å fatte at det er ulikeverdet som spiller foreldrene ut mot hverandre i en destruktiv kamp om barna. Barn blir økonomiske vinningsobjekter når økonomiske fordeler følger av eneforeldertenkningen. Hos Familiedepartementets utredere er dette imidlertid ingen unnlatelsessynd. Bostedsbegrepets legitimitet er knyttet til makt og myndighet. Samværsretten er ikke beskyttet, verken for barn eller foreldre.

Omsorg og overføring

Omsorg er ut. Makt og kontroll inn. Bosted er det formelle, men ikke nødvendigvis meningsbærende juridiske uttrykk. De samme statsfeministene som la grunnlaget for bidragsreglene i Rikstrygdeverket styrer nå barnelovavdelingen i Familiedepartementet. De fleste bidragspliktige er menn. Hadde kvinner som gruppe kommet dårlig ut på dette området, var lovendringer for å opprette balanse garantert blitt erklært likestillingspolitikk. Overføringer av penger fra menn til kvinner er i motiv og konsekvens en nasjonaløkonomisk transaksjon som skal kompensere for ulikheter mellom kjønnene historiske og kulturelle etterslep har ført med seg.

Ulikeverd

Ubalanse og ulikeverd er villet politikk. Dagens fedre skal nå måtte gjøre opp for all urett tidligere generasjoner av menn har øvet mot kvinner. Med bidragsslipp og trussel om økonomisk og menneskelig ruin. Norske bidragsfedre blir til dels straffeforfulgt for å dekke over systemfeil. Enkelte fedre som klager blir gjenstand for gebyrer og dobbeltstraff i form av påplussede bidrag. I dette nasjonalregnskapet brukes kjønnskvotering og andre statsfeministiske strategier som brekkstang. Motvilje mot delt omsorg og til sanksjonering av samværssabotasje bygger på ulikeverdstanken. Også barn lider under dette regimet.

Krav til utredning

Stortingets familiekomite sendte i februar 2006 brev til familiestatsråden hvor man ba om kommentar til muligheten for å gjøre normalsamvær til lovens minstenorm. I svaret het det bl.a: ”Å innføre minstesamvær i barneloven vil være en regel med så store konsekvenser, at jeg vil fraråde at det vedtas uten en grundig utredning.” Vi aner at det er de økonomiske konsekvensene hun har i tankene. Barn er potensielle økonomiske vinningsobjekter. Utvidet samvær er potensielt økonomisk tapsobjekt for gruppen av bostedsforeldre hvor kvinnene er i markert flertall. Systemets egne konfliktskapende faktorer forblir uendret.

Feilkilder

Kartlegging av feilkildenivåer fra unnfangelse til innkreving er påkrevet. Men på regjeringshold prioriteres i stedet kjønnsløs ekteskapslov hvor homofile og lesbiske skal få rett til assistert befruktning og stebarnadopson. Som om vi ikke hadde nok å rydde opp i. Vi kan se frem til borgerkrigslignende tilstander når heterofile fedre som har avlet barna sine selv skjønner tegningen. Fedre som må se langt etter sine barn, men som forutsigbart får bidragsslippen hver måned, og krav fra namsmannen om innkreving av akkumulert bidragsgjeld hvert halvår.

Omregning til besvær

Barnelov og bidragsregler revideres jevnlig, men systemfeilene består. Ulovlig gebyr pålegges de som krever endring, samværsforeldre med reiseutgifter blir straffet, og i sum virker reglene mot sin angivelige hensikt, da det i nærmere 50 % av de nye bidragssakene er registrert samvær mindre enn en gang i måneden. Bidrag fastsettes og tilpasses hovedsakelig etter mors opplysninger og behov. Far har dokumentasjonsbyrden vil han ha redusert sitt bidrag. Men når det faktiske samværet skal fastsettes har mor alltid tilsvarsrett.